Oleksandr Syrskyj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oleksandr Syrskyj
Bars
Født26. juli 1965Rediger på Wikidata (58 år)
Novinki (Sovjetunionen)
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktorgradskandidat i militærvitenskap[1]
Utdannet vedMoskva høyere befalsskole[2]
NasjonalitetUkraina (1991–)[3][4]
Sovjetunionen (–1991)
Utmerkelser
13 oppføringer
Bohdan Khmelnytskyi-ordene, tredje klasse[5]
Helt av Ukraina, gullstjerneordenen[6]
Bohdan Khmelnytskyi-ordenen, 2. klasse[7]
Helt av Ukraina[6]
Det militære hederskorset[8]
Bohdan Khmelnytskyi-ordenen, 1. klasse[9]
Bohdan Khmelnytskyjs orden
Mark of Esteem Badge
Medalje "Ti års tjeneste for Ukrainas forsvar"
Medalje "Femten års tjeneste for Ukrainas forsvar"
Merket for militær tapperhet
Medaljen «For fortjenster i strid»
Medal "For Distinction in Military Service"
TroskapUkrainas forsvar, Sovjetunionen
VåpenartDen ukrainske hæren
Militær gradGeneraloberst (23. august 2020)[10]
Enhet
Kommandoer6. divisjon i den ukrainske nasjonalgarden, 72. mekaniserte brigade, den ukrainske hæren
Deltok iKrigen i Donbas, Slaget i Debaltseve, Russlands invasjon av Ukraina 2022, Slaget om Kyiv, Kharkiv-motoffensiven 2022, Slaget om Bakhmut
IMDbIMDb

Oleksandr Stanislavovytsj Syrskyj (ukrainsk: Олександр Станіславович Сирський; født 1965) er en ukrainsk offiser. Han er generaloberst, og ble utnevnt til forsvarssjef 8. februar 2024.[11][12]

Fra 2019 til 2024 var han sjef for Ukrainas hær, og han er særlig kjent for å ha ledet forsvaret av hovedstaden Kyiv under den russiske invasjonen av landet i 2022 og motoffensiven i Kharkiv.[13]

Syrskyj er født i 1965 i en landsby i den russiske delen av Sovjetunionen i Vladimir oblast i en militær familie. Oleksandr Syrskyjs far ble på 1980-tallet overflyttet til en avdeling i Kharkiv i Ukraina, og Syrskyj gikk på skole i Kharkiv. Han fullførte Moskvas høyere befalsskole i 1986 og tjenestegjorde deretter i Sovjets artilleristyrker. Han ledet avdelinger med 2S5 Giatsint selvdrevet artilleri og 2S7 Pion selvdrevne haubitser. Før oppløsingen av Sovjetunionen tjenestegjorde han i Afghanistan, Tadsjikistan og Tsjekkia.

Fra 1993 til 1995 var han bataljonskommandør for en avdeling i den ukrainske nasjonalgarden. Fra 2000 til 2002 var han stabssjef i den 72 mekaniserte divisjon. I 2002 ble han utnevnt til brigadesjef.

Da Russland angrep Sørøst-Ukraina etter anneksjonen av Krym-halvhøya i 2014–2015 ledet Syrskyj styrkene under retretten fra Debaltseve vinteren 2015. For sin innsats i dette slaget ble han forfremmet til generalløytnant.

Under Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, ledet Syrskyj forsvaret av hovedstaden. Han beordret opprettelsen av to ringer av forsvarsposisjoner rundt byen. Han gav ordrer om å sprenge broer som russerne var avhengige av for å erobre byen, og oversvømte angrepsstyrkene med vann ved å sprenge en demning ved Irpin-elva. For sin innsats for å redde Kyiv fra okkupasjon ble Syrskyj dekorert med Helt av Ukraina m.fl. Høsten 2022 ledet han motoffensiven sørøst for Kharkiv hvor Ukraina lyktes med å frigjøre 2500 km² da de brøt gjennom linjene til de russiske okkupasjonsstyrkene.

8. februar 2024 utnevnte president Zelenskyj Syrskyj til ny forsvarssjef etter general Valerij Zaluzjnyj, som hadde vært øverstkommanderende siden sommeren 2021.

Militære grader[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Сирський Олександр Станіславович», besøkt 15. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ YouTube-videoidentifikator 2fhjeIqB9_0[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1268233234, besøkt 12. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Adam Hájek, «Porazil Rusy u Kyjeva, teď generála Syrského čeká životní bitva», verkets språk tsjekkisk, utgitt 9. juni 2023, besøkt 15. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Legislation of Ukraine ID 144/2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Legislation of Ukraine ID 213/2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Legislation of Ukraine ID 145/2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Legislation of Ukraine ID 533/2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Legislation of Ukraine ID 861/2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ "Porazil Rusy u Kyjeva, teď generála Syrského čeká životní bitva"; forfatternavn: Adam Hájek; verkets språk: tsjekkisk; utgivelsesdato: 9. juni 2023; besøksdato: 15. februar 2024.
  11. ^ Ukraina har fått ny forsvarssjef, VG.no.
  12. ^ Walker, Shaun (8. februar 2024). «Volodymyr Zelenskiy fires top Ukraine army commander». The Guardian (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2024. Besøkt 8. februar 2024. 
  13. ^ Strøm, Ole Kristian (15. februar 2024). «Den nye ukrainske forsvarssjefen er født i Russland og utdannet i Moskva.». VG (norsk). Besøkt 15. februar 2024. 
  14. ^ «Про присвоєння військових звань». Офіційний вебпортал парламенту України (ukrainsk). Besøkt 14. juli 2023. 
  15. ^ «Про присвоєння військових звань». Офіційний вебпортал парламенту України (ukrainsk). Besøkt 14. juli 2023. 
  16. ^ ПРЕЗИДЕНТ УКРАЇНИ ВОЛОДИМИР ЗЕЛЕНСЬКИЙ. Офіційне інтернет-представництво. «УКАЗ ПРЕЗИДЕНТА УКРАЇНИ №346/2020. Про присвоєння військових звань». president.gov.ua.