2S7

2S7 Pion
	En 2S7 «Pion» i Toruń artillerimuseum
Type	Tung 203 mm felthaubits
Også kalt	M-1975
Produsent	Sovjetunionen
Produsert	1975–1990
Designer	Kirov-verket
Mannskap	7 + 7
	Tekniske data
Lengde	10 500
Bredde	3 380
Høyde	3 000
Toppfart	Vei: 50 km/t
Motor	V-46-I V12 turboladet diesel
Motoreffekt	750 hk
Drivverk	Torsjonsstenger
Vekt	46 500 kg
Maks grøftbredde	2500 mm
Maks vadedybde	1200 mm
Vertikalt hinder	700 mm
Klatrehelling	40 %
Sidehelling	20 %
Rekkevidde	500 km
	Hovedbestykning
Løp	2A44
Kaliber	203 mm
Granat	Separatladet m/kardus
Granatvekt	110 kg (HE-FRAG)
Skuddtakt	1,5 granater/minutt
Effektiv rekkevidde	Konvensjonell: 37,5 km; RAP: 47,5 km
Elevasjon	60°
Sideretting	30°
	Annet
Pansring	Stål, opp til 10 mm
	2S7 på Commons

2S7 Pion («peon») er en sovjetisk selvdrevet haubits med kaliber på 203 mm. Den het SO-203 i sovjetisk tjeneste. Den har også vært i tjeneste i bl.a. Tsjekkoslovakia.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

2S7 kom i tjeneste som SO-203 i 1976, og var den største beltedrevne kanonen i verden. Den deler flere komponenter med stridsvognene T-72 og T-80. Den er utviklet for å kunne slå ut viktige fiendtlige mål slik som kommandoplasser. Den avfyrer høyeksplosive sprenggranater, både konvensjonelle og rakettassisterte, men kan også levere atomgranater og granater med kjemisk nyttelast.^[1]

Den fikk, i likhet med bombekasteren 2S4 Tyulpan, NATO-designasjonen M1975 etter året den først ble sett av vestlige observatører.

2S7M Mialka er en videreutvikling av 2S7 Pion som ble tatt i bruk i 1983. Denne har kapasitet til å frakte åtte granater (det dobbelte av 2S7 Pion), og har en forbedret skuddtakt (2,5 granater/minutt mot 1,5 granater/minutt for 2S7 Pion).^[1]

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Vognføreren sitter framme, i en pansret førerkabin. Kjøretøyet ellers er åpent, altså uten beskyttelse av noe slag for kanonmannskapet.

Løpet er et 203 mm 2A44, og kjøretøyet stabiliseres av en hydraulisk spade som senkes bak før avfyring. Maksimal elevasjon på skytset er 60°. Det kan traverses 30° i side. Rekkevidden er 37,5 km med konvensjonell ammunisjon og 47,5 km med rakettassisterte granater. Ammunisjonen er av type med separat drivladning og granat, og en hjelpeanordning for lading er montert på høyre side av skroget. Kanonen har plass til opp til fire granater. Ytterlige fire blir transportert med et medfølgende ammunisjonskjøretøy. Kanonen bemannes av et mannskap på syv, med ytterligere syv mann på ammunisjonskjøretøyet.^[1]