2S7

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
2S7 Pion
Armata samobiezna 2S7 Pion.jpg
En 2S7 «Pion» i Toruń artillerimuseum
Type Tung 203 mm felthaubits
Også kalt M-1975
Produsent Sovjetunionen Sovjetunionen
Produsert 1975–1990
Mannskap 7 + 7
Etterfølger 2S7M Mialka
Tekniske data
Lengde 10 500 mm
Bredde 3 380 mm
Høyde 3 000 mm
Toppfart Vei: 50 km/t
Motor V-46-I V12 turboladet diesel
Motoreffekt 750 hk
Drivverk Torsjonsstenger
Vekt 46 500 kg
Maks grøftbredde 2500 mm
Maks vadedybde 1200 mm
Vertikalt hinder 700 mm
Klatrehelling 40 %
Sidehelling 20 %
Rekkevidde 500 km
Hovedbestykning
Løp 2A44
Kaliber 203 mm
Granat Separatladet m/kardus
Granatvekt 110 kg (HE-FRAG)
Skuddtakt 1,5 granater/minutt
Effektiv rekkevidde Konvensjonell: 37,5 km
RAP: 47,5 km
Elevasjon 60°
Sideretting 30°
Annet
Pansring Stål, opp til 10 mm

2S7 Pionpeon») er en sovjetisk selvdrevet haubits med kaliber på 203 mm. Den het SO-203 i sovjetisk tjeneste. Den har også vært i tjeneste i bl.a. Tsjekkoslovakia.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

2S7 kom i tjeneste som SO-203 i 1976, og var den største beltedrevne kanonen i verden. Den deler flere komponenter med stridsvognene T-72 og T-80. Den er utviklet for å kunne slå ut viktige fiendtlige mål slik som kommandoplasser. Den avfyrer høyeksplosive sprenggranater, både konvensjonelle og rakettassisterte, men kan også levere atomgranater og granater med kjemisk nyttelast.[1]

Den fikk, i likhet med bombekasteren 2S4 Tyulpan, NATO-designasjonen M1975 etter året den først ble sett av vestlige observatører.

2S7M Mialka er en videreutvikling av 2S7 Pion som ble tatt i bruk i 1983. Denne har kapasitet til å frakte åtte granater (det dobbelte av 2S7 Pion), og har en forbedret skuddtakt (2,5 granater/minutt mot 1,5 granater/minutt for 2S7 Pion).[1]

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Vognføreren sitter framme, i en pansret førerkabin. Kjøretøyet ellers er åpent, altså uten beskyttelse av noe slag for kanonmannskapet.

Løpet er et 203 mm 2A44, og kjøretøyet stabiliseres av en hydraulisk spade som senkes bak før avfyring. Maksimal elevasjon på skytset er 60°. Det kan traverses 30° i side. Rekkevidden er 37,5 km med konvensjonell ammunisjon og 47,5 km med rakettassisterte granater. Ammunisjonen er av type med separat drivladning og granat, og en hjelpeanordning for lading er montert på høyre side av skroget. Kanonen har plass til opp til fire granater. Ytterlige fire blir transportert med et medfølgende ammunisjonskjøretøy. Kanonen bemannes av et mannskap på syv, med ytterligere syv mann på ammunisjonskjøretøyet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «2S7 Pion». Military-Today.com. Besøkt 30. juli 2014. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]