Ole Kristian Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Kristian Hansen
Portrettbilde av O.K Hansen.jpg
Født22. november 1872[1][2][3]Rediger på Wikidata
Dødoktober 1959[1]Rediger på Wikidata
Hvaler[1]Rediger på Wikidata
Søsken Julius HansenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Ole Kristian Hansen (født 22. november 1872 på Brekke klokkergård på Kirkøy i Hvaler, død oktober 1959)[4][5] var en norsk gårdbruker, bankmann og politiker for Venstre[4]. Han var ordfører og stortingsmann i løpet av sin politiske karriere.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hansen var sønn av den seminarist-utdannede læreren og kirkesangeren Hans Hansen fra Vestfold (1812–1897) og Anne Marie Ellingsen (1825–1920).[6] Den borgerlige familien Hansen var samfunnsengasjert og delaktig i lokalsamfunnet, og Hansens far var svært aktiv i ulike funksjoner som både lærer (bygdens første utdannede), kirkesanger, fattigforstander og revisor for de kommunale regnskap.[7][8]

Hansen var onkel til Milorg-pioner og tidligere norsk militærattaché i Storbritannia Halfdan Haneborg Hansen,[9] og bestefar til Høyre-politikeren Ole Kristian Kjølholdt og historiker Egil Kjølholdt-Guttormsen.[10] Han er oldefar til lege og forfatter Elisabeth Kjølholdt. Hansen var grandonkel til fotballspilleren Martin Kjølholdt og amanuensis ved Norges Handelshøyskole Egil Glørud. På morssiden var Hansen en slektning av polfareren Roald Amundsen.

Den tidligere svømmeren Christer Kjølholdt er et fjernere slektsmedlem av Hansen.

Gårdbruker og bankkasserer[rediger | rediger kilde]

Hansen tok eksamen ved Sem landbruksskole i 1895 og overtok familiegården Kjølholt tre år seinere. Faren ønsket at Ole Kristian skulle overta gården ettersom de eldre brødrene hans allerede var etablerte i offentlige embeter, broren Julius Hansen var prest (senere vikarierende sogneprest i Gamle Aker), og den andre broren Johan Martin var lege, senere distriktslege.[10]

Etter overtakelsen av familiegården ble Hansen en betydelig land og skogeier, noe som inkluderte Hvaler kirke.[11]

Hansen var samtidig, fra 1895 og ut 1943 kasserer i Hvaler Sparebank. I perioden som bankmann hadde Hvaler Sparebank sitt hovedkontor på farsgården Kjølholt.[12] Plasseringen av kontoret hadde sin bakgrunn i farens deltagelse i etableringen av den lokale sparebanken.

Politikk og verv[rediger | rediger kilde]

Fra 1905 til 1935 var han i flere perioder medlem av herredsstyret i Hvaler, fra 1911 til 1913 i vervet som ordfører.[4]

Hansen var vararepresentant til Stortinget fra Smaalenenes amt i periodene 1913–1915 og 1916–1918. Han møtte for Hans Theodor Hansen Bøen en kort tid i 1914 og rykka opp som fast representant ved Bøens død 28. juni 1918. Han var da medlem av kirkekomiteen.[4] Som stortingsrepresentant satt Hansen som medlem av Lagtinget.

Hansen satt også som medlem av forliksrådet i hjembygden i flere perioder, og satt som formann for bolignemnda i Boligbanken mellom 1903 og 1943 og som formann i Hvaler kreditlag.[6] Videre satt Hansen i representantskapet til motorselskapet Flink, som spesialiserte seg på passasjer- og varefrakt hovedsakelig mellom Hvaler og Fredrikstad.

Hansen var medforfatter til bygdeboken om Hvaler (1914) og jubileumsboken ved Hvaler Sparebanks 75-års jubileum (1933). [13]

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Hansen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1952.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Digitalarkivet, oppført som Ole K Hansen
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 289
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 341
  4. ^ a b c d Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 289.
  5. ^ 1959 er her antatt å være dødsår basert på en notis i Demokraten 12. november 1959.
  6. ^ a b «Ole Kristian Hansen». NSD - Norsk senter for forskningsdata AS - nsd.no. Besøkt 23. november 2020. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 10. desember 2020. 
  8. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 10. desember 2020. 
  9. ^ Steenstrup, Bjørn. «208 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 23. november 2020. 
  10. ^ a b Høibo, Gudrun Johnson (1980). Hvaler bygdebok. [Hvaler]: Hvaler kommune. ISBN 8299064619. 
  11. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. desember 2020. 
  12. ^ Jensen, Inger (1993). Havet var leveveien. Hvaler kommune. ISBN 8299064619. 
  13. ^ «NSD - Norsk senter for forskningsdata AS». www.nsd.no. Besøkt 10. desember 2020. 
  14. ^ Halden Arbeiderblad 23. august 1952, side 5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]