Reaktans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Reaktans er en egenskap i elektriske kretser som motsetter seg forandringer av den elektriske strømmen ved å bygge opp en spenning som virker mot strømmen. Egenskapens verdi er frekvensavhengig, for likestrøm er verdien null. Dersom strømmen har et sinusformet forløp vil motspenningen være høyest ved nullpunktet der strømendringen er raskest, og null der strømmen har nådd sitt maksimum før den avtar igjen. Dette fører til en faseforskyvning på en kvart bølgelengde mellom strøm og spenning.

Den inverse størrelsen av reaktans kalles susceptans.

Induktiv og kapasitiv reaktans[rediger | rediger kilde]

Reaktansen setter seg sammen av kretsens kapasitans og induktans. Disse to begrepene beskriver virkningen av de elektriske komponentene kondensator og spole. Reaktansen er den reaktive delen av impedansen, denne blir matematisk betraktet som den imaginære komponenten. Den andre delen er kretsens resistans og betraktes som den reelle komponenten. Betegnelsen for reaktans er i begge tilfeller og måleenheten er Ohm, eller [Ω]. En negativ reaktans er kapasitiv, en positiv reaktans er induktiv.

En ideell kondensator med kapasitet har en impedans

der er den imaginære enhet.

Kondensatorens reaktans er impedansens imaginærkomponent:

Den kapasitive reaktansen avtar med økende frekvens .

En ideell spole med induktivitet har en impedans

Spolens reaktans er også her impedansens imaginærkomponent:

Den induktive reaktansen tiltar med økende frekvens .

Se også[rediger | rediger kilde]