Nukunonu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 9°10′6″S 171°48′35″V

Nukunonu
Nukunonu.jpg
Satellittfoto av Nukunonu
Geografi
PlasseringStillehavet
Areal4.7 km² 
Administrasjon
Tokelau
Tokelau
Demografi
Befolkning452 (2016)

Nukunonu er en av de tre atollene som utgjør det selvstyrte nyzealandske territoriet Tokelau i det sørlige Stillehavet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Nukunonu har ikke havn. Skip, som MV «Tokelau» på bildet, må ankre opp utenfor revet, og gods og passasjerer bringes i land med småbåter

Nukunonu ligger mellom Atafu, den nordligste atollen i Tokelau, og Fakaofo lengst sør. Atollen har en landmasse på 4,7 km², der 2,65 km² egner seg til dyrking av kokospalmer og andre trær. Lagunen er på 109 km².[1] Det er kraftig nedbør. Ferskvannsforsyningen er vanskelig.

Atollen er lukket og uten dype passasjer mot havet, slik at det er vanskelige ankrings- og havneforhold.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nukunonu ble først kolonisert av polynesiere som kom fra andre øygrupper i området. Muntlige overleveringer forklarer at samfunnsforholdene som eksisterte på 1800-tallet, kom til som følge av strid mellom befolkningen på de ulike atollene, der Fakaofo til slutt gikk seirende ut.[3]

Tokelau ble først kjent for europeere fra andre halvdel av 1700-tallet. Under søk etter mytteristene«Bounty» fikk HMS «Pandora» og kaptein Edward Edwards Nukunonu i syne i 1791.[4][5] Den første nærmere undersøkelse og beskrivelse kom etter at United States Exploring Expedition besøkte atollene i 1841.[6][3]

Katolske misjonærer til Nukunonu på 1860-tallet og katolisismen ble innført på Nukunonu som følge av kontakten med Uvea.[6]

Da peruanske slaveskip i 1863 kom til Tokelau, ble Nukunonu hardt rammet. 76 personer, over halvparten av befolkningen på 140, ble bortført og 64 personer var tilbake.[7] Folketallet steg igjen, delvis ved hjelp av innflyttere fra de andre atollene og Samoa.[8]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Parti av den katolske kirken på Nukunonu. Befolkningen tilhører for det meste Den katolske kirke

Nukunonu hadde i 2016 et innbyggertall på 452.[9] I 2013 var befolkningen på 410.[10] Befolkningen på Nukunonu bor på to småøyer sørvest på atollen. Den opprinnelige bosetningen kalles Fale (landsby) og den nyere Motuhaga. De to er knyttet sammen av en betongbro. I Fale er bygningene reist ved tre hovedgater. Ala Gatai (Lagunegaten), Ala Loto (Mellomgaten) og Ala Tua (Havgaten).[11]

21 % av befolkningen var ved folketellingen i 2011 under 10 år og 31,7 % var under 15 år.[12]

Nukunonu er katolsk, med 93,9 % tilhørende Den katolske kirke i 2011.[13]

Samfunnsforhold[rediger | rediger kilde]

Hus med parabolantenne på Nukunonu

Atollen har sykehus og skole.[14]

76,2 % av innbyggerne over 15 år var i 2011 sysselsatt i lønnsarbeid.[15]

91 % av befolkningen bodde i 2011 i bolighus av europeisk type. 74,1 % av boligene hadde private dusjfasiliteter i tilknytning til boligen, mens 26 % delte dusj. 92,2 % av husholdningene hadde fryseboks, 71,4 % hadde telefon og nærmere to tredeler av husholdningene hadde radio- og fjernsynsapparat.[16]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Atollen styres av et eldsteråd, taupulega. Landsbyen har en ordfører, pulenuku, og en representant utad, faipule. De som har disse vervene er automatisk medlem av Tokelaus regjering. Nukunonu hadde i 2014 seks representanter i Tokelaus lovgivende forsamling, Fono Fakamua (engelsk: General Fono).[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Green, Valerie J. og Roger C. Green: «An accent on atolls in approaches to population histories of Remote Oceania», i Patrick V. Kirch og Jean-Louis Rallu (red.): The Growth and Collapse of Pacific Island Societies. Archaeological and Demographic Perspectives, Honolulu: University of Hawaii Press, 2007, s. 237.
  2. ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 611.
  3. ^ a b Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 612.
  4. ^ «Tokelau», Encyclopaedia Britannica Online.
  5. ^ Huntsman, Judith og Antony Hooper: «"Who really discovered Fakaofo..."?», Journal of the Polynesian Society, bd. 95, nr. 4, 1986, s. 461-467.
  6. ^ a b «Tokelau», i Robert D. Craig: Historical Dictionary of Polynesia, 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 278.
  7. ^ Maude, H.E.: Slavers in Paradise. The Peruvian Slave Trade in Polynesia, 1862–1864, Stanford: Stanford University Press, 1981, s. 192.
  8. ^ Green og Green, 2007, s. 237-238.
  9. ^ Final population counts: 2016 Tokelau Census, Tokelau National Statistics Office og Statistics New Zealand, 2016.
  10. ^ Final count. 2013 Population Count, Tokelau National Statistics Office, 2013, s. 3.
  11. ^ «Nukunonu background» Arkivert 13. april 2014 hos Wayback Machine., Tokelau Mind Your Language Board - Komiti O Tau Gagana Tokelau.
  12. ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, Wellington: Statistics New Zealand, 2012, s. 9.
  13. ^ Profile of Tokelau Ata o Tokelau, Wellington: Statistics New Zealand, 2012, s. 29-30.
  14. ^ Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 613.
  15. ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, 2012, s. 19.
  16. ^ Nukunonu atoll profile: 2011 Tokelau Census of Population and Dwellings, 2012, s. 22-24.
  17. ^ «How Tokelau is Governed», Tokelaus regjering.