HMS «Pandora»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
HMS «Pandora» synker. Etsning av Robert Batty publisert i 1831. Bildet er basert på en original av Peter Heywood, en av mytteristene fra «Bounty» som var fange på «Pandora».

HMS «Pandora» var et orlogsfartøy i britiske Royal Navy sjøsatt i 1779. Den tilhørte Porcupine-klassen av såkalte «post ships» og var bestykket med 20 kanoner, 4 karronader og 12 svingbasser.[1] I 1790 ble skipet sendt til Stillehavet for å lete etter mytteristene på «Bounty». Edward Edwards hadde kommando om bord. 14 av 25 mytterister ble tatt til fange på Tahiti.

Mytteristene ble holdt fanget i et bur på dekk. I jakten på de øvrige mytteristene seilte HMS «Pandora» fra Selskapsøyene til Cookøyene, Tokelau, Samoa og Tonga, og så videre vestover mot Rotuma og Salomonøyene. Ferden endte da HMS «Pandora» havarerte 120 km øst av Kapp York i Australia.[1]

Etter å ha gått på grunn på Det store barriererevet ble skuta brakt flott igjen, for så å synke mer eller mindre intakt.[2] Fire av fangene og 31 fra mannskapet omkom i forliset.[1] 89 fra mannskapet og 10 mytterister overlevde. Da skuta forlot Portsmouth hadde det vært 135 mann om bord.[1] Etter noen dager på ei sandøy satte de overlevende kursen for Timor i fire små båter. De nådde Kupang etter 18 dager til sjøs. 78 av mannskapet fra HMS «Pandora» og 10 mytterister kom seg hjem til Storbritannia i juni–august 1792.[1]

Vraket av HMS «Pandora» ble oppdaget i november 1977. I 1979 ble det fredet. Queensland Museum gjennomførte fra 1983 til 1999 ni ekspedisjoner til vraket for å hente opp gjenstander.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e The Pandora Story, Queensland Museum.
  2. ^ a b Max Quanchi og John Robson: Historical Dictionary of the Discovery and Exploration of the Pacific Islands, Lanham, Maryland: Scarecrow Press, 2005, s. 152.