Hopp til innhold

Norwegian Cruise Line

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norwegian Cruise Line
NCLs nyeste flaggskip «Norwegian Prima» i Tallinn, 9. september 2022.
Offisielt navnNorwegian Cruise Line
Tidligere navnNorwegian Caribbean Lines
(1966–1987)
Org.formPrivat selskap
BransjeTurisme
Etablert1966
MorselskapNorwegian Cruise Line Holdings
Eierandel i
14 oppføringer
Norwegian Sky
«Norwegian Gem»
MS «Norwegian Jewel»
Norwegian Sun
«Norwegian Pearl»
«Norwegian Epic»
Norwegian Majesty
«Norwegian Dawn»
«Norwegian Star»
Ocean Dream
MS «Norwegian Breakaway»
Norwegian Getaway
Norwegian Bliss
Norwegian Prima
HovedkontorMiami (USA)
LandUSA
Produkt(er)cruiseskip
Nettsted Offisielt nettsted

Norwegian Cruise Line Ltd. (NCL), også kjent forkortet til Norwegian, er et amerikansk cruiserederi med hovedkontor i Miami i Florida som er heleid av det bermudiske holdingselskapet Norwegian Cruise Line Holdings (NCLH). Cruiserederiet var tidligere norskeid og ble grunnlagt som Norwegian Caribbean Lines (NCL) i 1966 av Knut Kloster og Ted Arison, med den kombinerte bil- og passasjerfergen «Sunward», som tilbød billige cruise i Karibia året rundt.

Suksessen med «Sunward» førte til bygging av flere skip, og i årene 1968–1971 tok NCL levering av cruiseskipene «Starward», «Skyward» og «Southward». NCL tok raskt ledelsen innenfor det amerikanske cruisemarkedet med å introdusere en flåte av elegante og moderne cruiseskip, kjent som «De hvite skipene» – «Den første flåten i Karibien».

I 1970-årene eksploderte cruisemarkedet og det var et stort behov for å øke kapasiteten. I 1979 fikk NCL bred oppmerksomhet da Knut Kloster kjøpte det franske luksuriøse atlanterhavsskipet SS «France». Skipet ble omdøpt til SS «Norway» og konvertert til verdens største cruiseskip. I 1980-årene var SS «Norway» betydelig større enn noe annet cruiseskip, og man utnyttet de store arealene om bord til ekstra underholdningstilbud. Dette åpnet opp en ny æra innen cruiseindustrien.

Norwegian Cruise Line er det tredje største cruiserederiet i verden på antall passasjerer. Per 2024 kontrollerer NCL 8,8% av den totale andelen av cruisemarkedet på passasjerer verden over.[1]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Den norske skipsrederen Knut Utstein Kloster kom inn som meddisponent i Klosters Rederi AS i 1959.[2] Familierederiet fra Bygdøy i Oslo drev tank- og tørrlasteskip, men hadde aldri per 1965 eid eller drevet med passasjerskip.[2][3] Kloster gikk inn for cruisefart og fikk i november 1965 kjølstrukket sitt første passasjerskip «Sunward» som var en kombinert bil- og passasjerferge.[2][4]

MS «Sunward» i Key West, 1970.
Foto: De forente staters marine

I juni 1966 ble «Sunward» levert til Klosters Sunward Ferries Ltd.[4][5], som ble opprettet som et operatørselskap under Klosters Rederi.[5] Knut Kloster åpnet fergeforbindelse fra England til Middelhavet der «Sunward» ble satt inn i rutetrafikk mellom Southampton, Vigo, Lisboa og Gibraltar.[3][4][5] Ruten ble ikke lønnsom sånn at siste tur ble i november 1966[4], ettersom den spanske generalen og diktatoren Francisco Franco stengte ned grensen mellom Spania og Gibraltar. Dette førte til at britiske turister ikke kom seg igjennom grenseovergangen til Spania.

I mellomtiden hadde den israelske forretningsmannen og entreprenøren Ted Arison havnet i trøbbel med bil- og passasjerfergen «Nili», som i november 1966 ble tatt i arrest av israelske myndigheter som følge av eierselskapet Nili-Somerfin Car Ferries Ltd. hadde havnet i finansvansker. Etter fem dager med rettslig kamp valgte Arison å ta den tunge beslutningen å kansellere all fremtidig fergetrafikk som var planlagt for bilfergene «Nili» og «Bilu». Dette førte til at Arison ble sittende igjen med et stort antall forhåndsbestillinger uten skip.

Norwegian Caribbean Lines (1966–1987)

[rediger | rediger kilde]

Starten på et cruiseeventyr

[rediger | rediger kilde]
MS «Sunward» ønskes velkommen til Key West i Florida, september 1970.
Foto: De forente staters marine

Arison gjorde seg kjent med hendelsen til Klosters «Sunward» og tok kontakt med den norske skipsrederen om beslutningen om å la «Sunward» seile med tre- og firedagers cruise til Bahamas. Samme året gikk de sammen og startet cruiseoperasjoner med å etablerte cruiserederiet Norwegian Caribbean Lines (NCL) med base i Miami i Florida. Kort tid etter forlot Arison NCL og etablerte konkurrenten Carnival Cruise Line.

Den 19. desember 1966 la «Sunward» ut fra Miami på sitt aller første cruise til Bahamas. Om bord var det 540 passasjerer på de første tre- og firedagers cruisene som ble tilbudt året rundt av NCL med ukentlige avganger fra Miami.[5]

«De hvite skipene» – Den første flåten i Karibien

[rediger | rediger kilde]
MS «Skyward» i Miami, desember 1980.
Foto: Rich Turnwald

Suksessen med «Sunward» førte til kontrahering av ytterligere to skip med det vesttyske verftet A.G. "Weser" Werk Seebeck i Bremerhaven. Skipene var basert på «Sunward» som en større versjon og skipene var mer elegante og moderne.

I november 1968 ble det første skipet levert til NCL, skipet fikk navnet «Starward» og var utrustet med bildekk hvor en kunne kjøre gjennom en akterrampe og en sideport.[6] I baugen var skipet utrustet med to kraner, hver kran kunne ta 5 tonn hver, og på dekket var det utrustet en luke ned til lasterom.[6] I desember 1969 ble det andre skipet levert til NCL, skipet fikk navnet «Skyward» og var søsterskip til «Starward».[7] Skipet var ikke utrustet med bildekk og akterrampe, og ble derfor NCLs første konvensjonelle cruiseskip.

I november 1971 tok NCL levering av et tredje skip med nytt eksteriørdesign. Skipet ble bygget ved Riva Trigoso i Italia og ble døpt «Southward».[8] Det ble også kontrahert et søsterskip til «Southward» som ville få navnet «Seaward», men verftet hadde havnet i finansvansker og ble overtatt av et selskap med navn IRI Group som hadde kansellert byggekontrakten med NCL. Etter mye protester fra NCL gikk IRI Group med på å delvis ferdigstille «Seaward». Til tross for dette valgte NCL og selge det uferdige skipet til det australske rederiselskapet P&O, som ville ferdigstille skipet og navngi det «Spirit of London». Skipet ble levert i 1972.[9]

SS «Norway» – Verdens største cruiseskip

[rediger | rediger kilde]
SS «Norway» seiler fra Amsterdam til IJmuiden i desember 1982.
Foto: Joost Bakker

I 1970-årene eksploderte cruisemarkedet og behovet for større kapasitet var nødvendig for cruiserederiet. I juni 1979 fikk NCL bred oppmerksomhet da Knut Kloster kjøpte det franske luksuriøse atlanterhavsskipet SS «France». Skipet ble omdøpt til SS «Norway» og slept fra Le Havre til Bremerhaven hvor skipet ble konvertert fra et lukket atlanterhavsskip til et mer åpent cruiseskip.

Konverteringen kostet 130 millioner dollar og var det største oppdraget verftet noensinne hadde fått fra en klient. Dette var på ingen måte overraskende, ettersom skipet som skulle konverteres, var det største av de gjenværende atlanterhavsskipene. NCL titulerte det nye skipet i flåten som det største cruiseskipet i verden.

I april 1980 ble skipet levert til Knut Kloster og Norwegian Caribbean Lines. På denne tiden var SS «Norway» betydelig større enn noe annet cruiseskip, skipet var også det lengste passasjerskipet noensinne bygget, med en største lengde på uslåelige 315,66 meter, som tilsvarte tre fotballbaner. Skipets massive størrelse imponerte og man utnyttet de store arealene om bord til ekstra underholdningstilbud. Dette åpnet opp en ny æra innen cruiseindustrien. SS «Norway» ble nemlig en destinasjon i seg selv.

Norwegian Cruise Line (1987– i dag)

[rediger | rediger kilde]

Den 15. november 1987 annonserte NCL at de endrer navnet til Norwegian Cruise Line (NCL) for å gjenspeile den ekspanderte rutestrukturen. Navneendringen tok effekt tidlig i 1988.[5]

Nybygg og anskaffelse av skip

[rediger | rediger kilde]

I slutten av 1980-årene var flåten til NCL bestående av aldrede skip i sammenlignet med de moderne nybyggene til konkurrent-cruiserederiene Carnival Cruise Line og Royal Caribbean Cruise Line. NCL forsøkte å ta igjen med å kontrahere et nytt skip i 1987, skipet fikk navnet «Seaward» og ble NCLs første nybygg siden 1971. Morselskapet Klosters Rederi, som i 1986 skiftet navn til Kloster Cruise, overførte to skip som nylig var anskaffet fra det eksklusive cruiserederiet Royal Viking Line til NCL. Disse skipene ble omdøpt til «Westward» og «Sunward», hvorav førstnevnte ble overført til det eksklusive cruiserederiet Royal Cruise Line, som ble anskaffet av NCL i desember 1989.[5]

Søsterskipene «Dreamward» (venstre) og en forlenget «Windward» (høyre), under ombygging ved Lloyd Werft i mars 1998.
Foto: Karl-Heinz Hochhaus

I 1990 ble SS «Norway» påbygd med to prefabrikkerte dekk, skipet fikk større tonnasje og tok tilbake tittelen som verdens største cruiseskip fra «Sovereign of the Seas» av Royal Caribbean Cruise Line, som hadde vært verdens største cruiseskip siden 1988. Herfra kom begrepet «mega-cruiseskip».

Tidlig i 1990-årene fortsatte NCL med kontrahere nye skip til flåten. NCL valgte å ikke følge etter byggetrenden til konkurrentene med å bygge store mega-cruiseskip, i stedet ble det bygget mindre skip som kunne tilby fleksible seilinger, disse ble døpt «Dreamward» og «Windward». Skipene ble forlenget med en midtseksjon på slutten av 1990-årene og fikk nye navn: «Norwegian Dream» og «Norwegian Wind».

Videre på midten av 1990-årene fortsatte NCL og anskaffe brukte skip. I 1995 ble «Leeward» anskaffet, som opprinnelig var en cruiseferge bygd i 1980 som «Viking Saga» for Viking Line. I 1996 ble «Crown Odyssey» overført fra NCLs datterselskap Royal Cruise Line og omdøpt til «Norwegian Crown». I 1997 anskaffet NCL seg to skip fra cruiserederiet Majesty Cruise Line, disse ble omdøpt til «Norwegian Majesty» og «Norwegian Dynasty».

På denne tiden i slutten av 1990-årene omdøpte NCL alle skipene sine med prefikset «Norwegian» foran navnet (med unntak av SS «Norway»), i tillegg fikk alle skipene en nytt skorsteinsmerke for andre gang, som var en mørkeblå skorsteinsfarge med gullfarget NCL-logo.

NCL ekspanderte seilinger til andre deler av verden som inkluderte Alaska, Europa, Bermuda og Hawaii. Mellom 1997 og 2001 opererte NCL også med cruiseseilinger til Australia, da markedsført som Norwegian Capricorn Line etter anskaffelsen av det australske rederiet Orient Lines i 1998.

Nytt morselskap og «Freestyle Cruising»

[rediger | rediger kilde]
MS «Norwegian Sky» forankret utenfor NCLs private øy Great Stirrup Cay i 2011.
Foto: Denis Santana

Første kvartal 2000 ble Norwegian Cruise Line solgt til Star Cruises, et datterselskap under Genting Hong Kong som igjen var en del av Genting Group i Malaysia.[10] Under det nye eierselskapet ble det introdusert et nytt konsept kalt «Freestyle Cruising» tilpasset for det nylig ferdigstilte cruiseskipet «Norwegian Sky». Konseptet gikk ut på frigjøre passasjerene fra å holde faste formelle spisetider med kleskodet antrekk, i stedet kunne passasjerene velge avslappende antrekk, flere distinkte spisemuligheter, avslappet av- og ombordstigning fra skipet, samt større utvalg av matsal- og salonger, barer, teatre og andre underholdings- og aktivitetsalternativer. «Freestyle Cruising» ble endringen som ville ha en ringvirkning på tvers av cruiseindustrien.[11]

Modernisering av NCL-flåten

[rediger | rediger kilde]

Med økonomisk støtte fra Star Cruises, hadde NCL rådighet til starte moderniseringen av flåten sin ved å skifte ut eldre skip.[12] I tillegg til nybygget «Norwegian Sun» (søsterskip til «Norwegian Sky») hadde Star Cruises allerede kontraherte skip for sin egen flåte. Disse ble kontrahert med Meyer Werft i Papenburg og ville bli overført til NCL når skipene var under bygging. De første skipene som ble levert var «Norwegian Star» i 2001 og «Norwegian Dawn» i 2002.[11] Disse ble fulgt etter av ytterligere kontraheringer på fire nye skip på en kontraktsperiode på fem år.[13]

NCL America

[rediger | rediger kilde]
MS «Pride of America» i Honolulu, 2010.
Foto: Daniel Ramirez

I 2002 kjøpte NCL det halvferdige skroget til det første nybygget i America-prosjektet. Skipet var under bygging ved Ingalls Shipbuilding i Pascagoula i Mississippi, men ble slept til Lloyd Werft i Bremerhaven for ferdigstillelse.[11][14] Videre anskaffet NCL rettighetene med å bygge to skip utenfor USA og registrere disse under amerikansk flagg. Dette gjorde det mulig å operere amerikansk-registrerte-cruiseskip i det nye markedsføringsselskapet NCL America.[15]

I 2003 kunngjorde NCL at ville kjøpe de to amerikanske atlanterhavsskipene SS «United States» og SS «Independence». Ifølge en finansrapport fra juli 2007 noterte NCL salget av «Independence», skipet ble omdøpt til «Oceanic» en tid før. 1. juli 2010 inngikk det amerikanske organisasjonen SS United States Conservancy en avtale med NCL om å kjøpe SS «United States» for 3 millioner dollar.[16] 1. februar 2011 ble eierskapet av skipet overført til SS United States Conservancy.[17]

Salg og omorganisering

[rediger | rediger kilde]

17. august 2007 solgte morselskapet Star Cruises 50% av NCL for 1 milliard dollar til det amerikanske selskapet Apollo Management som ville styrke NCLs finansielle posisjon.[18] Etter en børsnotering og omorganisering i 2013 ble NCL omgjort til et heleid datterselskap av det nye morselskapet Norwegian Cruise Line Holdings (NCLH),[19] hvorav NCLs tidligere eiere Genting Hong Kong, Apollo Management og TDR Capital byttet sine eierandeler i NCL for aksjer i det nye børsnoterte selskapet NCLH.

Ytterligere nybygg

[rediger | rediger kilde]
MS «Norwegian Escape» er det første skipet i Breakaway Plus-klassen.
Foto: Gordon Leggett

I november 2006 kontraherte NCL med det franske verftet STX France om bygging av to skip til den kommende Epic-klassen, med en opsjon på et tredje skip. En tvist mellom NCL og STX medførte byggeforsinkelser av begge skipene inntil en ny kontrakt ble oppnådd.[11] Kontrakten krevde ferdigstillelse av det første skipet, hvorav det andre skipet ble kansellert i desember 2008.[20] Det første skipet ble døpt «Norwegian Epic» og levert til NCL 17. juni 2010.

De to første skipene i Breakaway-klassen ble kontrahert ved Meyer Werft i Papenburg og levert til NCL i 2013 og 2014, henholdsvis døpt «Norwegian Breakaway» og «Norwegian Getaway». I oktober 2012 inngikk NCL og Meyer Werft en ny kontrakt om bygging av ytterligere to skip.[21] Disse gikk under Breakaway Plus-klassen og ville være en større versjon av Breakaway-klasse-skipene. Det første skipet ble levert i 2015 og døpt «Norwegian Escape», mens det andre ble levert i 2017 og døpt «Norwegian Joy». Det ble også kontrahert ytterligere to skip til i Breakway Plus-klassen,[22] disse ble døpt «Norwegian Bliss» og «Norwegian Encore» og ble henholdsvis levert i 2018 og 2019.

Det kinesiske cruiserederiet Dream Cruises kontraherte også to modifiserte Breakaway-klasse-skip, disse ble døpt «Genting Dream» og «Genting World» og ble henholdsvis levert i 2016 og 2017.

NCLs nye flaggskip «Norwegian Prima» forankret utenfor George Town ved Caymanøyene, 19. januar 2023.

I februar 2016 kontraherte Norwegian fire nybygg med Fincantieri som fikk prosjektnavnet Leonardo-prosjektet. Skipene ville bli levert i perioden 2022–2025 og ville ha en størrelse på 140 000 bruttotonn. I juli 2018 bekreftet NCL at de hadde kontrahert ytterligere to skip som ville bli levert i perioden 2026–2027.

I desember 2016 ble det første skipet i Leonardo-prosjektet kjølstrukket ved Fincantieri-verftet, skipet ville få navnet «Norwegian Prima». I august 2021 ble skipet sjøsatt og startet å seile samme måned i 2022. Det andre skipet fikk navnet «Norwegian Viva» tidlig i 2022 og ble levert til NCL den 3. august 2023.[23]

Ny cruiseterminal

[rediger | rediger kilde]

2. mai 2017 annonserte Norwegian om bygging av en ny cruiseterminal i Miami havn.[24] Konstruksjonen startet 1. mai 2018 og ble ferdigstilt høsten 2019.[25] Norwegian kunne også avsløre byggeplaner om en ny pir ved isstredet Icy Strait Point på øya Chichagof ved den lille landsbyen Hoonah i Alaska.[26]

Flåte

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norwegian Cruise Lines flåte

Per august 2023 opererer Norwegian en flåte på 19 cruiseskip, og har i tillegg kontrakt på ytterligere fire skip. Alle skipene i flåten er registrert i Bahamas, med unntak av cruiseskipet «Pride of America» som er registrert i USA og som er eid av det amerikanske datterselskapet NCL America.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Market Share | Cruise Market Watch» (på engelsk). Besøkt 28. desember 2023. 
  2. ^ a b c «Klosters Rederi A/S – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 27. desember 2023. 
  3. ^ a b Middlemiss, Norman L. (1997). «World Cruising - The New Era». World Cruise Ships - The History & Development of Cruising. Newcastle-upon-Tyne: Shield Publications Ltd. s. 98–99. ISBN 1-871128-15-3. 
  4. ^ a b c d «skipshistorie». skipshistorie.net. Besøkt 27. desember 2023. 
  5. ^ a b c d e f «NCL 50+ years | CaptainsVoyage.com | Captain Jan-Olav Storli». www.captainsvoyage.com. Besøkt 27. desember 2023. 
  6. ^ a b «skipshistorie». skipshistorie.net. Besøkt 29. desember 2023. 
  7. ^ «skipshistorie». skipshistorie.net. Besøkt 29. desember 2023. 
  8. ^ «skipshistorie». skipshistorie.net. Besøkt 29. desember 2023. 
  9. ^ «P&O Cruise Ship Sun Princess Postcards - Spirit of London - Sun Princess - StarShip Majestic - Southern Cross - Flamenco - New Flamenco». www.simplonpc.co.uk. Besøkt 29. desember 2023. 
  10. ^ «NCL 50+ years | CaptainsVoyage.com | Captain Jan-Olav Storli». www.captainsvoyage.com. Besøkt 31. desember 2023. 
  11. ^ a b c d Saunders, Aaron (2013). Giants of the seas - The ships that transformed modern cruising. Barnsley: Seaforth Publishing. ISBN 978-1-4738-5310-2. 
  12. ^ Peter, Bruce (2017). Cruise ships - A design voyage. Narberth: Ferry Publications. ISBN 978-1-911268-08-6. 
  13. ^ «25 years of cruise ship construction in Papenburg». MEYER WERFT (på engelsk). Besøkt 31. desember 2023. 
  14. ^ «Cruise Travel: Star buys Project America - Cruise News». web.archive.org. 19. mai 2005. Archived from the original on 19. mai 2005. Besøkt 1. januar 2024. 
  15. ^ «Shipping, shipbuilding, offshore news». web.archive.org. 5. juli 2008. Archived from the original on 5. juli 2008. Besøkt 1. januar 2024. 
  16. ^ McQuade, Dan (3. februar 2016). «A Brief History of the SS United States in Philadelphia». Philadelphia Magazine (på engelsk). Besøkt 1. januar 2024. 
  17. ^ https://www.washingtontimes.com, The Washington Times. «‘Big U’ gets a 20-month lifeline». The Washington Times (på engelsk). Besøkt 1. januar 2024. 
  18. ^ «Cruise Business Review». web.archive.org. 29. september 2007. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 1. januar 2024. 
  19. ^ TODAY, Matt Krantz and Gene Sloan, USA. «Norwegian Cruise Line IPO soars 31%». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 1. januar 2024. 
  20. ^ «Cruise Business Review». web.archive.org. 27. juli 2009. Arkivert fra originalen 27. juli 2009. Besøkt 1. januar 2024. 
  21. ^ «Norwegian Cruise Line to Build Two New Next Generation Freestyle Cruising Ships». Norwegian Cruise Line Holdings Ltd. (på engelsk). 25. oktober 2010. Besøkt 1. januar 2024. 
  22. ^ News, Cruise Industry. «Norwegian Cruise Line Orders Two New Ships - Cruise Industry News | Cruise News». https://cruiseindustrynews.com/ (på engelsk). Besøkt 1. januar 2024.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  23. ^ «Norwegian Cruise Line Takes Delivery of Norwegian Viva». Norwegian Cruise Line Takes Delivery of Norwegian Viva (på engelsk). Besøkt 30. desember 2023. 
  24. ^ News, Cruise Industry. «PortMiami Set to Develop New Terminal for Norwegian - Cruise Industry News | Cruise News». https://cruiseindustrynews.com/ (på engelsk). Besøkt 30. desember 2023.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  25. ^ News, Cruise Industry. «Norwegian Cruise Line Holdings Announces New Terminal at PortMiami - Cruise Industry News | Cruise News». https://cruiseindustrynews.com/ (på engelsk). Besøkt 30. desember 2023.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  26. ^ News, Cruise Industry. «Norwegian to Build Pier at Icy Strait Point in Alaska - Cruise Industry News | Cruise News». https://cruiseindustrynews.com/ (på engelsk). Besøkt 30. desember 2023.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norwegian_Cruise_Line&oldid=24240142»