Norsk senter for maritim medisin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk senter for maritim- og dykkemedisin

Norsk senter for maritim- og dykkemedisin (NSMDM) er Norges nasjonale kompetansesenter for maritim medisin. NSMDM er organisert som en seksjon i Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Senteret arbeider nært sammen med Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin ved Universitetet i Bergen.

Historie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Senteret ble besluttet opprettet i Stortingsproposisjon 1 (2004–2005)[1][2] Før dette hadde det vært arbeidet i flere år fra personer med nær tilknytning til miljøer med interesse for maritim medisin, slik som Radio Medico i Bergen, Norsk Forening for Maritim Medisin, Saniteten i Sjøforsvaret og Fylkeslegen i Rogaland og Hordaland.

Behovet for et maritim-medisinsk senter er nevnt i flere stortingsmeldinger og innstillinger,[3][4][5] før den aktuelle som i realiteten kan sees på som senterets «stiftelsesdokument». Det ble startet opp interimsdrift ved senteret fra og med 2005 under ledelse av professor Aksel Schreiner, da bevilgningen over statsbudsjettet (kr 200 000 som en engangsbevilgning) ikke tillot at man startet opp noen virksomhet av større omfang. Etter hvert kom senteret inn på budsjettet til Helse Bergen HF og Helse Vest RHF, og fikk de første ansatte i faste stillinger fra 1. juni 2006 da Alf Magne Horneland ble ansatt som leder og Arne Johan Ulven som nestleder og forskningssjef. Senteret har vokst gradvis og er i dag aktivt både i inn- og utland med i alt 13 ansatte, de fleste i deltidsstillinger (i henhold til september 2012).

Ifølge Stortingsproposisjon 1 (2004–2005) skal senteret:

  • Samle og formidle kunnskap om sjøfartsmedisin til redere, fartøy, myndigheter og andre brukere,
  • Initiere og utføre forskning
  • Registrere forekomst av sykdom og ulykker til sjøs
  • Gi undervisningsstøtte ved utdanning av sjøfolk
  • Være kontaktpunkt for internasjonalt samarbeid på feltet
  • Drive den operative legerådgivningstjenesten Radio Medico

Det siste punktet var noe vagt formulert i det opprinnelige mandatet, men i Stortingsproposisjon 1 S, 2010-2011 ble ansvaret for å drive Radio Medico formelt lagt til senteret fra og med 1. januar 2011.

Hva er maritim medisin?[rediger | rediger kilde]

Sjøfolk har særskilte behov og det må benytte en annen tilnærming til mange sykdommer og skader enn det som brukes på land.[trenger referanse] Avstanden til land (dager og uker før havn), begrenser tilgang på medisiner, medisinsk utstyr og medisinsk kompetanse om bord, tiden det tar før profesjonell hjelp kan fås, den særskilte risiko som er knyttet til sjøfarten og det internasjonale reisemønsteret gjør at det norske, ordinære, landbaserte, stasjonære helsevesenet har lite å tilby sjøfolk som seiler på et lite stykke Norge et sted på havet langt borte.[trenger referanse]

Maritim medisin er et begrep som dekker alle former for helsetilbud til sjøfolk, fra helseundersøkelsen før utreise, arbeidsmiljøtiltak, hygiene, vann- og mat, klimatiske forhold, skadeforebygging, helsefremmende tiltak, behandling om bord, telemedisin, medisinsk evakuering, behandling i fremmede havner, repatriering og rehabilitering til et videre yrkesliv på havet. Verktøyet til maritim-medisinere er i stor grad internasjonalt. Norge kan ikke fastsette særlig mye strengere krav enn hva som gjelder i flaggstater med minimumskrav (bekvemmelighetsflagg). I 2012 er Norge det femte landet i verden rangert etter tonnasje og eierskap, men Norge er nr 14 etter tonnasje og flagg (NIS+NOR). Når skipsmedisin skal etterfylles, er det svært ofte i land som ikke har samme spesifikasjoner som Norge vedrørende skipsmedisin. Når mannskap skal rekrutteres, er det oftest fra Filippinene enn noe annet land i verden, tett fulgt av land som India, Polen, Kroatia med flere. Det er derfor over 500 norsk-godkjente sjømannsleger strategisk plassert i havnebyer rundt hele kloden. Arbeid i forhold til FN-organisasjoner som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) er helt avgjørende. NSMDM påvirker så langt det er mulig gjennom International Maritime Health Association (IMHA) og via rådgivning til norske myndigheter (Sjøfartsdirektoratet, Helsedirektoratet etc.).[trenger referanse]

Norges største helseregion[rediger | rediger kilde]

Norges største helseregion er havet, målt i kvadratkilometer - cirka 1100 ganger så stort som Fastlands-Norge. På norsk-flaggede skip arbeider det totalt over 80 000 arbeidstakere (NOR+NIS). Mange av disse er av andre nasjonaliteter. Dette er Norges største helseregion, og den vanskeligste helseregionen å yte helsehjelp til. Det er store, og spesielle utfordringer knyttet til fagfeltet. Forpliktelsene er definert i Maritime Labour Convention 2006 , Regulation 4.1.4 [6]

Virksomheter ved NSMDM[rediger | rediger kilde]

Radio Medico Norway[rediger | rediger kilde]

Radio Medico Norway er en norsk legevaktstjeneste for skip, eller en Telemedical Maritime Assistance Service (TMAS). Norge er etter internasjonale avtaler forpliktet til å levere tjenesten sammen med maritim nødkommunikasjon (kystradiokjeden) og koordinering av søk og redningsoperasjoner (Hovedredningssentralen).[trenger referanse] Tilsvarende tjenester finnes hos andre kyststater. Tjenesten kontaktes gjennom kystradiostasjonene som setter skipet i direkte telefonisk kontakt med vakthavende lege, eller formidler forespørselen mellom skip og lege skriftlig.[7]

RMN er tilgjengelig 24 timer i døgnet, hele året, og bruker norsk og engelsk. Tjenesten er en offentlig tjeneste og gratis for alle skip. Andre, som oljeinstallasjoner, ekspedisjoner, offentlige etater i utlandet og andre, kan også benytte tjenesten etter avtale og mot betaling. Hvert år har Radio Medico Norway mellom 3- og 4000 konsultasjoner/kontakter med skip. 1500 sjømenn får behandling, og RMN initierer og støtter rundt 200 evakueringer. Tjenesten er tilgjengelig world wide. Rundt halvparten av henvendelsene kommer fra skip i norsk ansvarsområde for søk og redning. Den andre halvparten er spredt over hele verden. Mange henvendelser kommer fra norskeide skip eller fra norske offiserer, men de har også henvendelser fra andre. Alle deler av sjøfartsbransjen er representert, med henvendelser fra fiskeflåten, langfart, oljeservice og andre. Tjenesten er lokalisert til Yrkesmedisink avdeling ved Haukeland universitetssykehus og ledes av Agnar Tveten. Det er 6 leger som inngår i vakten, og to leger deler uken mellom seg.[trenger referanse]

Hovedtyngden av forespørselen skyldes allmennmedisinske problemstillinger, men en del av henvendelsene er alvorlige og akutte. Etter behov involveres en av de 30 spesialistene som er på vakt til en hver tid ved Haukeland Universitetssjukehus. Er det behov for evakuering, er også samarbeidet med redningstjenesten og Hovedredningssentralen viktig for tjenesten. RMN bruker samme applikasjon til beslutningsstøtte og logg som Hovedredningssentralen for mest mulig effektiv kommunikasjon. Denne er også utviklet slik at den brukes av RMN som elektronisk pasientjournal.[8]

I den senere tid er det blitt mer bruk av EKG, videokonferanse og annet moderne utstyr for å kunne fjerndiagnosere pasienten.[trenger referanse]

Radio Medico Norway ble startet 5. mai 1923 da det fra Bergen Radio ble sendt ut melding om at alle skip kunne få gratis medisinske råd fra Bergen kommunale sykehus (i dag Haukeland Universitetssykehus). Under andre verdenskrig ble tjenesten uaktuek for utenriksflåten på grunn av den tyske okkupasjonen. Fra 1949 og frem til 1984 ble den i hovedsak drevet av en enkeltperson. Fra 1984 ble den drevet av fire leger, i et løst organisert samarbeid der de delte på vaktene etter avtale seg imellom, og betalt av trygden. Fra 2011 er Radio Medico inkorporert i Norsk senter for maritim medisin som driver vaktordningen i nært samarbeid med Hovedredningssentralen og kystradiostasjonene, slik det er beskrevet i MSC Circ. 960 fra IMO.[9][10][11][12]

Jon Reinert Myhre[13] og Aksel Schreiner har spesielt utmerket seg i sitt arbeide med Radio Medico Norway, og for dette er de tildelt henholdsvis Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Kongens fortjenstmedalje i gull.[8]

Rådgivning[rediger | rediger kilde]

NSMDM gir råd til dem som spør innen maritim medisin.[trenger referanse] Det handler om myndigheter (Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Helsedirektoratet, Statens havarikommisjon for transport), klasseselskaper, forsikringsselskaper, sjømannsorganisasjoner, enkeltpersoner, rederier, apoteker og leverandører som retter seg til maritim virksomhet. Utvikling av spesifikke helsekrav for Statoil med tanke på vindmøller til havs er et eksempel. Risikovurdering i forbindelse med Deepwater Horizon for Eidesvik og for Sjøfartsdirektoratet er et annet eksempel.[trenger referanse]

Helseundersøkelser av sjøfolk, loser og offshore-arbeidere[rediger | rediger kilde]

Leder av NSMDM, Alf Magne Horneland, er leder i Sjøfartsdirektoratets fagnemnd for sjøfolk. Årlig er det cirka 150 søknader om fravik eller klagesaker i nemnda.[14] De nye ILO/IMO Guidelines for Medical Examination of Seafarers har blitt revidert med professor Tim Carter som spesialrådgiver for ILO. Alf Magne Horneland har vært rådgiver først for International Shipping Federation, senere for Sjøfartsdirektoratet i prosessen.[trenger referanse]

Kurs og konferanser[rediger | rediger kilde]

  • NSMDM organiserer ukeskurset «Grunnkurs i maritim medisin» to ganger årlig. Kurset er kompetansegivende for dem som vil bli sjømannsleger, petroleumsleger eller dykkerleger som skal ha repetisjonskurs.[trenger referanse]
  • Hver vår arrangeres NSHC (Norwegian Sea Health Conference) i Bergen. Konferansen er på engelsk og går over to dager.[trenger referanse]
  • Fagdag for sjømannsleger arrangeres årlig fra og med 2013 i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, dagen før NSHC. Fagdagen retter seg til alle norsk-godkjente sjømannsleger, i inn- og utland. Konferansespråket er engelsk.[trenger referanse]
  • I samarbeid med Norsk forening for maritim medisin arrangeres årlig seminar for sjømannsleger – annet hvert år en dag i Oslo og de andre årene som et helgeseminar på fergen Oslo-Kiel.[trenger referanse]
  • Kurs i ledelse og administrasjon er et obligatorisk kurs i spesialiseringen i arbeidsmedisin og avholdes annethvert år[trenger referanse]
  • Kurs i håndtering av kjemisk helsefare er et kurs spesielt rettet til rederier og kjøres flere ganger årlig[trenger referanse]

Internasjonalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Tiltak for å bedre helsetilstanden og redusere forekomst av sykdom og skade innen maritim virksomhet må i all hovedsak være internasjonale for å virke. Skipsindustrien er den mest internasjonale av alle industrier. Skip eies i et land, flagges i et annet, har mannskap fra 4-5 andre nasjoner, er forsikret i et land og har agenter i et annet, de reiser mellom ulike havner i ulike land, og er sjelden aldri hjemme og det er så mange nasjoner involvert i driften av skipet. For å oppnå noe på dette feltet har derfor NSMDM engasjert seg sterkt i internasjonalt arbeid.

International Maritime Health Association er en av de viktigste arenaene for NSMDM. Mandatet til NSMDM er ikke svært ulikt formålet til IMHA, og i IMHA har NSMDM funnet det viktigste verktøyet for å nå ut og påvirke der det behøves for at sjømenn som reiser under norsk flagg skal ha god helse.

Alf Magne Horneland har vært styremedlem i IMHA 2009-2011 og er visepresident i IMHA 2011-2013. Han har også vært project manager for IMHAs kvalitetssikringsprosjekt som i oktober 2012 settes i drift i form av en egen organisasjon.[15] IMHA er en ikke-statlig organisasjon og har fast representasjon i ILO og IMO.[16]

WHO Collaborating Centres on Seafarers Health er et annet nettverk som NSMDM har god kontakt med. Nettverket er ikke så utbredt som IMHA, men har en spesiell posisjon i forhold til WHO, og er en vei inn til å påvirke der.

Kontakten med NATO Naval Medical Expert Panel har blitt etablert i 2012, og samarbeidet er under oppbygging. En rekke forskjellige områder byr seg frem for samarbeid, så som skipsmedisin, telemedisin, krisebehandling (piratvirksomhet), helseundersøkelser, arbeidsmiljø og videre.

Forskning og publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Forskning[rediger | rediger kilde]

NSMDM har tildels egne forskningsprosjekter, dels i samarbeid med Universitetet i Bergen, og dels er det maritime forskningsprosjekter som er felles for Yrkesmedisinsk avdeling der NSMDM bidrar. Noen prosjekter er også finansiert over Innovest AS. NSMDM har levert forskningsarbeider og vært involvert i flere forskningsarbeider innen området maritim medisin. Nedenfor er en liste over publikasjoner der senterets ansatte enten er hovedforfatter eller medforfatter.[trenger referanse]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Medisin om bord (2005) , en lærebok for sjøfolk som har ansvaret for medisinsk behandling om bord etter STCW-konvensjonen [17]
  • Medicine on board (2008), samme lærebok som ovenfor nevnt, men på engelsk [18]
  • DVD Førstehjelp til sjøs (2007), en instruksjonsvideo i medisinske behandlingsprosedyrer som kan utføres om bord etter veiledning fra lege i land (Radio Medico). Tre-språklig (norsk, engelsk og tysk).[19]
  • Textbook of Maritime Medicine (2009)]. Eneste lærebok i maritim medisin i verden, på engelsk.[trenger referanse]
  • Ship medical facilities (2006), veiledning i design av skipshospital for norsk-flaggede skip, basert på norsk og internasjonalt regelverk samt «best practice». Samarbeid mellom NSMDM, Sjøfartsdirektoratet, Helsedirektoratet, Medi3 og iMed.[trenger referanse]

Artikler[rediger | rediger kilde]

NSMDM er en av tre organisasjoner som står bak utgivelsen av verdens eneste indekserte vitenskapelige tidsskrift i maritim medisin på engelsk – International Maritime Health (IMH) - som utgis i Gdynia. Tidsskriftet utgies av International Maritime Health Foundation[20] som ble etablert i 2018 av Polish Society on Maritime, Hyperbaric and Tropical Medicine, Norsk Forening for Maritim Medisin og Norsk Senter for Maritim- og Dykkermedisin. Tidsskriftet er offisielt organ for International Maritime Health Association (IMHA). Redaktør er Maria Jezewska og professor emeritus Eilif Dahl er viseredaktør. Det er publisert en rekke artikler fra de ansatte i NSMDM siden etableringen.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortingsproposisjon 1, 2004-2005 fra HOD
  2. ^ Brev fra HOD til Helse Vest RHF, 16.12.2004
  3. ^ Stortingsmelding nr 43 1999-2000
  4. ^ Innstilling fra Sosialkomiteen nr 300 (2000-2001)
  5. ^ Stortingsproposisjon nr 1 (2003-2004) fra HOD
  6. ^ Maritime Labour Convention 2006 (MLC 2006) (PDF), International Labour Organisation
  7. ^ «Tjenester utført ved Norske kystradiostasjoner». www.kystradio.no. Besøkt 2. januar 2018. 
  8. ^ a b «Radio Medico». Helse Bergen (norsk). Arkivert fra originalen 3. januar 2018. Besøkt 2. januar 2018. 
  9. ^ Stortingsproposisjon 1, 2011-2012 fra HOD
  10. ^ Brev fra HOD til Helse Vest RHF datert 19.01.2011
  11. ^ Stortingsproposisjon 1 S, 2010-2011 fra HOD
  12. ^ MSC/Circ 960 20. juni 2000 Ref T1/3.02 Medical Assistance at Sea
  13. ^ Larsen, Ø. Et. al. 19196. Norges Leger. Oslo, Bd. 4; 154.| https://www.nb.no/nbsok/nb/ed33180653d476af07be9c488d936f9d?index=10#155
  14. ^ Se forøvrig
  15. ^ IMHA Quality Arkivert 3. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  16. ^ om IMHA.
  17. ^ Schreiner & Aanderud (2005): Medisin om bord, ISBN 84-450-0194-5 / 9 788245 0019454
  18. ^ Schreiner & Aanderud (2008): Medicine on board, ISBN 978-82-450-0708-4 / 9 788245 007084
  19. ^ Førstehjelp til sjøs (2007) Norsk senter for maritim medisin
  20. ^ https://www.imhf.pl/
  21. ^ pubmed

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]