Norman Gabrielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norman Gabrielsen
Født3. juni 1920Rediger på Wikidata
Ny-HellesundRediger på Wikidata
Død3. august 2000Rediger på Wikidata (80 år)
Beskjeftigelse TelegrafistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Kompani LingeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren, H.M. Kongens erindringsmedalje, King's Medal for Courage in the Cause of Freedom, KrigskorsetRediger på Wikidata

Norman August Gabrielsen (født 3. juni 1920 i Ny-Hellesund, død 3. august 2000 i Bærum)[1] var en norsk offiser som gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig. For sin innsats under andre verdenskrig ble han tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gabrielsen vokste opp i Farsund, som ett av tre barn i en familie der faren var kaptein i handelsflåten.[1] Han fullførte middelskolen. Deretter seilte han ett år til sjøs, før han i 1938 tok radioskolen, for deretter å seile ute som telegrafist fra sommeren 1939.[1]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved utbruddet av andre verdenskrig seilte Gabrielsen på USA. I desember 1940 ble han telegrafist på tankbåten «Ranella», som fra våren 1941 gikk i atlanterhavsfart med olje til Storbritannia.[1] Under en tilbaketur fra Portsmouth ble «Ranella» torpedert og senket med kanonild fra en tysk ubåt. Gabrielsen kom ombord i en livbåt, som etter tolv døgn i sjøen greide å ta seg til Portugal.[1] Derfra kom Gabrielsen til Storbritannia der han kom med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge.[1]

Gabrielsen fikk opplæring som kommandosoldat. Han deltok i Lofotraidet romjulen 1941.[1] Han ble sersjant i 1942.[1] I november 1942 ble han sluppet i fallskjerm ved Bykle i det okkuperte Norge, men operasjonen ble oppdaget og Gabrielsen måtte, sammen med operasjonens andre deltagere, ta seg over til Sverige.[1] Han deltok deretter i operasjoner for å bedre radiosambandet mellom motstandsbevegelsen i Oslo og Østfold og Storbritannia, også ved å fungere som instruktør for medlemmer av Milorg, slik at flere radiosendere kunne etableres og holdes operative.[1] Han var blant annet involvert i Operasjon Thrush.[2] Gabrielsens innsats fra 1943 og utover 1944 var avgjørende for etableringen av sambandet mellom Milorgs sentralledelse og Storbritannia.[1][3] Tidlig i 1945 fik han sambandet operativt igjen etter et sammenbrudd.[4] Fram til frigjøringen i mai 1945 fungerte Gabrielsen som sjef for radiotjenesten i Milorgs sentralledelse.[4][5] I 1944 hadde Gabrielsen steget i gradene til fenrik.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin innsats i etableringen og opprettholdelsen av radiosambandet mellom Milorg og Storbritannia ble Gabrielsen i statsråd 7. mars 1947 tildelt Krigskorset med sverd.[4] Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[1] og fikk H.M. Kongens erindringsmedalje for tjenesten som kongefamiliens livvakter i frigjøringsdagene og ved kong Haakons hjemkomst i 1945.[6][7] Gabrielsen ble også tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[1]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig arbeidet Gabrielsen i 32 år for flyselskapet Scandinavian Airlines System. Han ble i 1946 radiotelegrafist i selskapet.[1] I 1953 ble han navigatør og pilot på propellfly og ble senere også pilot på jetflyet DC-8.[1]

Gabrielsen mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «Nekrologer. Norman Gabrielsen», Aftenposten, 14. august 2000, s. 23.
  2. ^ Trygve Christensen: Bærum og krigen: 1940-1945, Bekkestua: Bærum bibliotek, 1995, s. 102.
  3. ^ Se også Cato Guhnfeldt: Bomb Gestapo-hovedkvarteret!, Oslo: Wings, 1995, s. 140.
  4. ^ a b c Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 173-174.
  5. ^ For hans rolle i Milorg, se også Gunnar Sønsteby: Rapport fra «Nr 24», s. 184f og s. 227.
  6. ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1. 
  7. ^ «"24" fikk sine tre sverd i går», VG, 20. august 1946, s. 2.