Nimrod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nimrod
Nimrod (painting).jpg
Far Kusj
Barn Eliezer, Pharoah
Beskjeftigelse Monark

Pieter Bruegels Babels tårn viser en tradisjonell Nimrod i forgrunnen mens han mottar steinhuggernes hyldest.

Nimrod (hebraisk: נִמְרוֹדֿ Nimrōḏ, arameisk: ܢܡܪܘܕ, arabisk: نمرود, Namrood) er en person som omtales i Bibelen som en oldesønn av Noah, og den første som dannet et stort rike etter vannflommen. Riket omfattet områder i Mesopotamia. Han omtales som en «mektig jeger».

Han er også kjent i mesopotamisk mytologi, i Tanákh og i Koranen og omtales kort også hos historikeren Titus Flavius Josefus.[1]

Bibelsk omtale[rediger | rediger kilde]

Den bibelske omtalen av Nimrod er ikke så lang. Han nevnes i slektsregistrene som sønn av Kusj, som var sønn av Kam. Nimrod var altså en sønnesønns sønn av Noah. Det står at han var den første som ble et «veldig menneske på jorden». I 1. Mosebok sies det at han ble hersker i et rike i Midtøsten og at han blant annet grunnla byene Ninive og Kalah. Det sies at han var kjent som en «mektig jeger for Herrens åsyn».[2]

I Bibelen er Nimrods kjerneområder «Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear» og herfra gjennomførte han sine erobringstokter - «fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah og Resen mellom Ninive og Kalah, det er den store byen».[3]

Profeten Mika likestiller Nimrods land med Assurs land: «De skal gjete Assurs land med sverd, ja, Nimrods land med dragne våpen.»[4]

Det hebraiske navn Nimrod kunne oversettes med den gjenstridige eller den seg opprørende, og det ville passe med den traderte karakterisering av en hersker som har tilrevet seg en myndighet uavhengig av Guds styrelse.[5]

Jødisk tradisjon[rediger | rediger kilde]

Etter jødisk overlevering var Nimrod grunnleggeren av det assyriske og babylonske rike. Etter ham skulle byen Nimrud ved floden Tigris ha sitt navn. Nimrod anses som den som begynte med byggingen av Babels Tårn. I rabbinsk tradisjon var Nimrods hustru Semiramis.

Babels tårn[rediger | rediger kilde]

Skjønt det ikke direkte står i Bibelen, er han fra gammelt av blitt forbundet med byggingen av Babels tårn i landet Shinar, noe som resulterte i at Gud forvirret menneskenes språk slik at menneskene skilte lag og dro til alle verdenshjørner.[6]

Nimrod i islam[rediger | rediger kilde]

Nederst, under Ibrahim som er beredt til å ofre sin sønn Isjmael, er avbildet Ibrahim som er kastet i ilden, av Namrud som følger med til høyre.

Islamsk overlevering beskriver Namrūd ibn Kan'ān som en tyrannisk hersker som lot seg ære som gud. For å styrte Allah bygde han et tårn. Allah lot en flue fly inn i hans nese og inn i hans hode. Slik ble Namrūd plaget i 40 dager, til han døde.

I Koranen nevnes han ikke ved navn. Men det tenkes gjerne at sure al-Anbiya (21,68-69) handler om ham - at det er han som lar Ibrahim (den bibelske Abraham) kaste i ilden.[trenger referanse] Men ved et under blir Ibrahim reddet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Legacy of Mesopotamia; Stephanie Dalley et al. (Oxford, Oxford University Press, 1998)
  • Noah's Curse: The Biblical Justification of American Slavery; Stephen R. Haynes (NY, Oxford University Press, 2002)
  • "Nimrod before and after the Bible" K. van der Toorn; P. W. van der Horst, The Harvard Theological Review, Vol. 83, No. 1. (Jan., 1990), pp. 1–29

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.