Nicole Oresme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nicole Oresme
Oresme-Nicole.jpg
Miniatyr av Nicole Oresme
Født 1320-årene
Fleury-sur-Orne
Død 11. juli 1382
Lisieux
Utdannelse Universitetet i Paris
Nasjonalitet Frankrike

Nicole Oresme, Nicolas Oresme, Nicholas Oresme eller Nicolas d'Oresme (født ca 1320 ved Caen i Frankrike, død 11. juli 1382 i Lisieux) var en fransk bondesønn, filosof, økonom, matematiker, fysiker og katolsk biskop. Han regnes som en av den moderne vitenskaps grunnleggere og for en av 1300-tallets mest betydningsfulle naturvitenskapsmenn og filosofer.[1]

Han la vekt på å vise årsakene til noen virkninger som synes å være mirakler og at disse virkningene skjer naturlig. Han så ingen grunn til forklare dem verken med magi eller astrologi, for ikke å si demoner eller «vår herlige Gud, som om han ønsker å produsere disse effektene direkte». Man skilte tydelig mellom Guds direkte handlinger som i bønnesvar og indirekte gjennom konsekvente naturlover.

Denne måten å tenke på førte til at man i senmiddelalderen utviklet modeller for å kunne regne på fart og akselerasjon, noe som senere inspirerte både Galilei og Newton.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Til å begynne med studerte han artes liberales hos filosofen Jean Buridan. I 1348 begynte han på studiet av teologi ved Collège de Navarre i Paris. Åtte år senere fikk han sin doktorgrad, og ble samme år leder (grand-maitre, stormester) for det samme kollegium. Han kom i denne periode i kontakt med den franske kongefamilie – han ble til og med oppdrager av dauphinen, den senere kong Karl V av Frankrike.

I 1364 ble han dekan ved katedralkapittelet i Rouen. 1377 ble han valgt til biskop av Lisieux, et embede han innehadde til sin død.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Oresme var den første som oversatte Aristoteles til fransk folkespråk. Det gjorde han på kongens oppdrag, årene 1370 til 1377.

Nicole Oresme hadde et annet rombegrep enn Aristoteles som definerer rommet som et område som kan utfylles av en kropp. Oresme ser i stedet selv den absolutte tomhet som et rom. Han ser også den mulighet at det kan finnes andre verdenssystemer og at det kanskje kan finnes verdener som avløser hverandre i tiden. Han hadde også teorier om jordens rotasjon.

Innen økonomien, spesielt innen pengepolitikken, gikk han også nye veier: Han mente at retten til å prege mynter egentlig ikke tilkom herskeren, men selve folket. Dermed vendte han seg mot den tidtagende tendens blant europeiske herskere om å løse sine finansproblemer ved devaluering.

Han hadde en påtakelig innflytelse på kongens politikk i mange sammenhenger.

Han innførte og skapte et stort antall vitenskapelige termer for fransk, gjennom latinen.

Hans beskrivelse av det menneskelige psyke inneholder metoder som skulle kunne betraktes som empiriske. Hans teorier om bevissheten ligner den som den langt senere Hermann von Helmholtz hadde, fem århundrer senere.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wallace, William A. (1981). Prelude to Galileo: essays on medieval and sixteenth-century sources of Galileo's thought. Springer Science & Business. ISBN 978-9027712158. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]