Ion Iliescu

Ion Iliescu
Født	3. mars 1930; Oltenița
Død	5. aug. 2025 (95 år); București
Beskjeftigelse	Ingeniør, politiker, revolusjonær, sakprosaforfatter, propagandist, aktivist, konstruktør, skribent
Embete	Romanias president (2000–2004); medlem av Romanias senat (2004–2008 legislature of the Romanian Parliament, Electoral district no. 42 Bucharest, 2004–2008); medlem av Romanias senat (1996-2000 legislature of the Romanian Parliament, Electoral district no. 42 Bucharest, 1996–2000); Romanias president (1990–1996); Romanias president (1989–1990) ;
Utdannet ved	Moskvas energitekniske institutt; Det polytekniske universitet i București; Statsuniversitetet i Moskva
Ektefelle	Nina Iliescu (1951–)
Far	Alexandru Iliescu
Parti	Det rumenske kommunistpartiet (1953–1989); Den nasjonale redningsfronten (1989–1992); Democratic National Salvation Front; Partidul Social Democrat (1996–2000)
Nasjonalitet	Romania
Medlem av	Consiliul Provizoriu de Uniune Națională
Utmerkelser	26 oppføringer Den hvite ørns orden; Kjede av Stjerneordenen; Nasjonalordenen for trofast tjeneste; Storkors av Den nasjonale fortjenstorden; Kong Tomislavs stororden; Dostyk-ordenen av første klasse; Ridder av Elefantordenen (2004); Jugoslavias store stjernes orden; Serafimerordenen; Uavhengighetsordenen (2004; deles ut av: İlham Əliyev, Aserbajdsjans president); 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2002; deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president); Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2003); Terra Mariana-korsets ordenskjede; Storkors av republikken Polens fortjenstorden; Sikatuna-ordenen; Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (2003); Storkorset av Vytautas den stores orden; Republikken Slovenias frihetsorden; Republikken Uruguays medalje (1996); Den rumenske folkerepublikks stjerneorden; Order 23rd of August; Den nasjonale fortjenstorden; Ungarns fortjenstorden; Republikken Indonesias stjerne; Den nasjonale fortjenstorden; Mugunghwa-ordenen
	Signatur
	Ion Iliescu på Commons

Ion Iliescu^[a] (1930–2025) var en rumensk politiker. Han var president i Romania i to perioder; først fra 26. desember 1989 til 29. november 1996, og senere fra 20. desember 2000 til 20. desember 2004, da demokraten Traian Băsescu overtok.

Liv og virke

Iliescu studerte ett år fluidmekanikk ved Det politekniske institutt i București og deretter (1950–1954) ved Molotov-instituttet for elkraftteknikk ved Universitetet i Moskva.^[12] Han møtte sin fremtidige kone, Elena «Nina» Șerbănescu, da de begge var 18 år gamle og skoleelever på hver sin skole i Bucuresti.^[13] Hun ble også utvekslingsstudent i Moskva, og de giftet seg i 1951.^[14]

Han ble medlem av Kommunistpartiets ungdomsorganisasjon (UTC) i 1944 og av selve Kommunistpartiet i 1953.^[15] I 1956 ble han valgt inn som sekretær for UTCs sentralkomité, og i 1965 ble han valgt inn i kommunistpartiets sentralkomité.^[15]

Iliescu var førstesekretær for UTCs sentralkomité i perioden 1967–1971) og medlem av Romanias parlament i perioden 1957–1985.^[16]

Iliescu var en lederperson i den rumenske revolusjonen i 1989, og ble president i Romania den 26. desember 1989, dagen etter henrettelsen av Nicolae Ceaușescu.

I 1992 fikk Mikael av Romania tillatelse til å besøke Romania og én million innbyggere møtte opp for å se den siste kongen. Iliescu ble forskrekket over Mikaels popularitet og kongen fikk ikke ny tillatelse til å besøke landet på fem år.^[17]

Ved presidentvalget i 1996 tapte Iliescu for Emil Constantinescu. Iliescu stilte som presidentkandidat på nytt i 2000, og vant valget.

I desember 2018 reiste den rumenske militære påtalemyndighet tiltale mot Iliescu, og anklaget ham for forbrytelser mot menneskeligheten for hans rolle i revolusjonen i 1989. I den såkalte «Revolusjonsrettssaken», som startet 29. november 2019, sto Iliescu og Dan Voiculescu for retten. De ble anklaget for å ha skapt en slags «terrorpsykose» under revolusjonen i 1989 med «en omfattende desinformasjonskampanje» om styrker som angivelig var lojale mot Ceaușescu, og deretter provosert frem borgerkrigslignende tilstander for å «oppnå legitimitet i befolkningens øyne».

På dette tidspunktet var Ceaușescu-paret allerede avsatt; tre fjerdedeler av opprørets ofre døde deretter i skytinger og gatekamper, myrdet av påståtte terrorister. Påtalemyndigheten anklaget Iliescu for å være ansvarlig for dødsfallene til disse 862 rumenerne, som ble drept av sikkerhetsstyrker kort tid etter at Ceaușescus ble avsatt.[9] Rettssaken ble utsatt til 20. februar 2020 på grunn av saksbehandlingsfeil og ble ikke fullført før Iliescus død i 2025.

Æresbevisninger

Iliescu mottok i 2003 Den hvite ørns orden fra Polens president.^[18]

Fotnoter

^ rumensk: uttale IPA: [jon iliˈesku]

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ion-Iliescu, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c «Ion Iliescu, ancien président de la Roumanie et homme de la transition démocratique, est mort à 95 ans», verkets språk fransk, utgitt 5. august 2025, besøkt 6. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Encyklopedie města Kroměříže, www.enkm.cz, besøkt 2. mai 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018421, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Digi24, «Ion Iliescu a murit la vârsta de 95 de ani», utgitt 5. august 2025, besøkt 5. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Euronews Romania, «Ion Iliescu a murit la vârsta de 95 de ani», utgitt 5. august 2025, besøkt 5. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Who's Who, Who's Who UK-ID U43537^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Modtagere af danske dekorationer^{[Hentet fra Wikidata]}
^ quirinale.it, «Iliescu S.E. Ion decorato di Gran Cordone»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-2003-11674^{[Hentet fra Wikidata]}
^ National Directorate of Official Printings and Publications, «Resolución N° 446/996. ENTREGA DE MEDALLA DE LA REPUBLICA ORIENTAL DEL URUGUAY. ION ILIESCU. RUMANIA», utgitt 6. juni 1996, besøkt 11. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «VIDEO „Ionel“ - documentarul rusesc despre anii de studenţie ai lui Ion Iliescu la Moscova. „Tinereţea luminoasă“ din stalinism şi „canibalii americani“». adevarul.ro (på rumensk). 6. desember 2014. Besøkt 22. februar 2020.
^ «Nina si Ion Iliescu: iubire de la 18 ani». jurnalul.ro (på Romanian). Besøkt 5. august 2025.
^ «Nina si Ion Iliescu: iubire de la 18 ani». jurnalul.antena3.ro. Besøkt 22. februar 2020.
^ ^a ^b «Video Iliescu, la 85 de ani». Stiriletvr.ro (på Romanian). Besøkt 22. februar 2020.
^ «Ion Iliescu, trimis de Ceauşescu la şcoala vieţii». www.historia.ro (på rumensk). Besøkt 22. februar 2020.
^ «Romania's former King Michael, who ruled during WWII, dies at 96». Los Angeles Times. 5. desember 2017. Besøkt 26. januar 2019. «In 1992, however, the government allowed Michael to return to Romania for Easter celebrations, where more than a million people turned out to see him. His popularity alarmed President Ion Iliescu, and Michael was forbidden to visit Romania again for five years. A year after Iliescu's defeat to President Emil Constantinescu in 1996, the Romanian government restored Michael's citizenship, allowing him back into the country.»
^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

Eksterne lenker

(en) Ion Iliescu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[12] rumensk: uttale IPA: [jon iliˈesku]

[hash-69207bc7953479efd2783fdbcbb530ce331af9ec-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ion-Iliescu, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5b76cc40ce608a70920673117867f090f1f7e465-2] «Ion Iliescu, ancien président de la Roumanie et homme de la transition démocratique, est mort à 95 ans», verkets språk fransk, utgitt 5. august 2025, besøkt 6. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fdfe41e9eeb4ae30438853f3ea55ac94a4205481-3] Encyklopedie města Kroměříže, www.enkm.cz, besøkt 2. mai 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-094f8b24599ab7245641928ad1e0d084f4f39abd-4] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018421, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-22731fad59259946ace146ad2f1bb824a180abfa-5] Digi24, «Ion Iliescu a murit la vârsta de 95 de ani», utgitt 5. august 2025, besøkt 5. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-68200cf037fdb1de1abb8eae481fbdef4cc13bb2-6] Euronews Romania, «Ion Iliescu a murit la vârsta de 95 de ani», utgitt 5. august 2025, besøkt 5. august 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0b741fd773290154f3f5fe2fea7938cbc26b803a-7] Who's Who, Who's Who UK-ID U43537^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a8b631d5e48f867c9925e680d19d7797b1be9396-8] Modtagere af danske dekorationer^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a4396df537d16bb495e8b4b33975a7ba12071cc4-9] quirinale.it, «Iliescu S.E. Ion decorato di Gran Cordone»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-de1d85ce8d049687b78ed12079e72a2175bc6146-10] BOE ID BOE-A-2003-11674^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-57b7f9a83438e22f98180ce9a5f258b1e6a2c103-11] National Directorate of Official Printings and Publications, «Resolución N° 446/996. ENTREGA DE MEDALLA DE LA REPUBLICA ORIENTAL DEL URUGUAY. ION ILIESCU. RUMANIA», utgitt 6. juni 1996, besøkt 11. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[13] «VIDEO „Ionel“ - documentarul rusesc despre anii de studenţie ai lui Ion Iliescu la Moscova. „Tinereţea luminoasă“ din stalinism şi „canibalii americani“». adevarul.ro (på rumensk). 6. desember 2014. Besøkt 22. februar 2020.

[14] «Nina si Ion Iliescu: iubire de la 18 ani». jurnalul.ro (på Romanian). Besøkt 5. august 2025.

[15] «Nina si Ion Iliescu: iubire de la 18 ani». jurnalul.antena3.ro. Besøkt 22. februar 2020.

[:0-16] «Video Iliescu, la 85 de ani». Stiriletvr.ro (på Romanian). Besøkt 22. februar 2020.

[17] «Ion Iliescu, trimis de Ceauşescu la şcoala vieţii». www.historia.ro (på rumensk). Besøkt 22. februar 2020.

[18] «Romania's former King Michael, who ruled during WWII, dies at 96». Los Angeles Times. 5. desember 2017. Besøkt 26. januar 2019. «In 1992, however, the government allowed Michael to return to Romania for Easter celebrations, where more than a million people turned out to see him. His popularity alarmed President Ion Iliescu, and Michael was forbidden to visit Romania again for five years. A year after Iliescu's defeat to President Emil Constantinescu in 1996, the Romanian government restored Michael's citizenship, allowing him back into the country.»

[19] Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[a]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]