Nedstenging av statsapparatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nedstenging av statsapparatet (Government shutdown) vil si at deler av den statlige virksomheten i USA stenges fordi det ikke foreligger et godkjent budsjett for den føderale staten, eller i noen tilfeller for en enkelt delstat. En nedstenging ved årsskiftet 2018/19 varte i 34 dager.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ifølge USAs grunnlov skal Kongressen i lovs form bestemme hvordan statens penger skal brukes. I praksis vil det si at USAs statsbudsjett blir til lov først etter at de to kamrene i Kongressen, Representantenes hus og Senatet, begge har vedtatt det og presidenten deretter har sanksjonert det.[1]

Loven Anti-Deficiency Act, som ble vedtatt i 1884, forbød statsadministrasjonen å drive uten å ha fått bevilget midler. President Jimmy Carter ba om at det ble foretatt en vurdering av hvordan loven skal forstås. Justisministeren konkluderte i 1980 med at dersom en leder i statsadministrasjonen ser at det ikke er mer penger å drive for, skal de ansatte permitteres.[1][2]

Nedstenginger[rediger | rediger kilde]

Under nedstengningen i 2019 ble regjeringens hjemmeside stengt.

Den første nedstenging av statsapparatet skjedde i 1976 mens Gerald Ford var president.[3] I Carters presidenttid forekom fem nedstenginger.[4] I Ronald Reagans åtte år som president stengte statsadministrasjonen åtte ganger med varighet opp til fire dager, og under George H.W. Bush skjedde det samme én gang.[4]

Under president Bill Clinton forekom to nedstenginger, den seneste av dem varte 21 dager.[4]

I 2013, mens Barack Obama var president, varte en nedstenging i 16 dager.[4]

I januar 2018 varte en nedstenging tre dager. En ny nedstengning startet 22. desember 2018. Den 12. januar 2019, var dette blitt den lengste i USAs historie.[5] Kongressen hadde vedtatt et budsjett, men president Donald Trump nektet å godkjenne det og sendte det tilbake til kongressen. Han forlangte at bygging av en mur på grensen mot Mexico skulle finansieres med 5,7 mrd. dollar i budsjettet.[6] Først 25. januar 2019 ble statsapparatet gjenåpnet, da president Trump inngikk en avtale med Kongressen om å holde statsapparatet åpent i tre uker mens budsjettforhandlingene fortsatte.[7]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Hvor mye som stenges har variert. Departementene landbruk, næring, bolig, innenriks, justis, samferdsel og finans og flere andre virksomheter, totalt om lag en fjerdedel av statsapparatet, var berørt i nedstengingen i 2018–19. De som arbeider med nasjonal sikkerhet, herunder de militære styrker, og med liv og helse, er unntatt.[8] Det betyr at grupper som flygeledere, fengselsbetjenter og grensevakter må arbeide, men ikke får utbetalt lønn så lenge nedstengingen varer.[9] Blant virksomheter der de ansatte ikke arbeider, er National Park Service som driver USAs nasjonalparker og nasjonale monumenter.

I delstatene[rediger | rediger kilde]

I Minnesota og New Jersey har det forekommet nedstenginger.[10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Derfor oppsto krisen som stenger deler av USA». www.vg.no (norsk). 1. oktober 2013. Besøkt 11. januar 2019. 
  2. ^ «Here is every previous government shutdown, why they happened and how they ended». Washington Post (engelsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  3. ^ Matthews, Dylan (19. januar 2018). «All 20 previous government shutdowns, explained». Vox. Besøkt 11. januar 2019. 
  4. ^ a b c d https://edition.cnn.com/2019/01/03/politics/government-shutdown-length-trnd/index.html
  5. ^ NTB. «Nedstengningen i USA den lengste i historien. 800.000 statsansatte får ikke lønn.». Aftenposten. Besøkt 12. januar 2019. 
  6. ^ «– Det er en ironi i å stenge innvandringsdomstolene når hele nedstengningen handler om innvandring». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  7. ^ Kvale, Anders Nybakken. «Trump gjenåpner statsapparatet midlertidig». E24. Besøkt 26. januar 2019. 
  8. ^ Lorentzen, Marius. «Ingen budsjettenighet i USA: Nå blir det «shutdown»». E24. Besøkt 11. januar 2019. 
  9. ^ «Rekordlang «shutdown» i USA: Flygeledere saksøker Trump». www.vg.no (norsk). 11. januar 2019. Besøkt 12. januar 2019. 
  10. ^ «A sign of things to come?». The Economist. 7. juli 2011. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. januar 2019. 
  11. ^ «Conclusion: Transition Phase or a Sign of Things to Come?». China’s Creative Industries. doi:10.4337/9781849804707.00013. Besøkt 11. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]