Nationaltheatret
- Se også Nationaltheatret stasjon
Nationaltheatret i Oslo er, ved siden av Den Nationale Scene og Det norske teatret, en av Norges tre hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatrets første sjef var Bjørn Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Nåværende teatersjef er Hanne Tømta. Den administrative delen av Torshovteatret ligger under Nationaltheatret.
Beliggenhet og bygningen
Nationaltheatret ligger i Studenterlunden, avgrenset av Karl Johans gate i nord, Johanne Dybwads plass med Nationaltheatret T-banestasjon og Nationaltheatret jernbanestasjon i vest, Stortingsgata i syd og Universitetsgata i øst.
Før Nationaltheatret ble reist, var beliggenheten gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. Teaterforkjemperne hadde blinket seg ut den nåværende beliggenheten ved Studenterlunden, men det måtte oppgis etter hard motstand fra universitetet, som ligger i samme området. I 1880 skrev universitetskollegiet at et slott, et storting, et universitet og et teater ikke hører naturlig sammen, da teatrets «karakter i det hele og den virksomhed, som udgaar derfra, i selve sit Væsen saa forskjellig fra den, hvortil de trende andre er viede, at de til sammen ikke vil kunne udgjøre nogen harmonisk forbindelse». Men i de påfølgende år oppnådde norske forfattere som Ibsen og Bjørnson en internasjonal prestisje som satte universitetet helt i skyggen, og da søknad om et teater ved Studenterlunden atter blev fremmet i 1888, med støtte fra nettopp Ibsen og Bjørnson, gikk saken raskt igjennom. Universitetet protesterte forgjeves, men fikk medhold i at Nationaltheatrets inngang ikke skulle peke mot universitetet, og at teaterets tak ikke skulle være vesentlig høyere enn universitetets.[1]
Bygningen, med fasader hovedsakelig i gul maskintegl og granitt, ble tegnet av arkitekt Henrik Bull, som vant en arkitektkonkurranse om oppdraget i 1891. Den opprinnelige teatersalen (Hovedscenen) er innredet i nyrokokkostil. I tillegg er det i ettertid innredet tre andre scener i bygningen: Amfiscenen, Malersalen og Bakscenen. Teatret åpnet den 1. september 1899. Bygningen ble fredet etter lov om kulturminner i 1983. Opprinnelig var det 1268 sitteplasser i teateret, men etter diverse ombygginger – blant annet i forbindelse med at Amfiscenen ble etablert – er det nå redusert til 741.[2]
Bygningen er i et betydelig forfall, og det vurderes i 2010 ulike eierformer for bygningen og kostnader med hensyn til istandsettelse, hvor Statsbygg skal utarbeide et forprosjekt for oppgradering.
Teatersjefer
.jpg)
- 1899–1907 Bjørn Bjørnson
- 1908–1911 Vilhelm Krag
- 1911–1923 Halfdan Christensen
- 1923–1927 Bjørn Bjørnson
- 1928–1930 Einar Skavlan
- 1930–1933 Halfdan Christensen
- 1933–1934 Anton Rønneberg (konst.)
- 1934–1935 Johan Henrik Wiers-Jenssen
- 1935–1941 Axel Otto Normann
- 1941–1945 Gustav Berg-Jæger
- 1945–1946 Axel Otto Normann
- 1946–1960 Knut Hergel
- 1960–1961 Carl Fredrik Engelstad
- 1962–1967 Erik Kristen-Johanssen
- 1967–1978 Arild Brinchmann
- 1978–1986 Toralv Maurstad
- 1986–1988 Kjetil Bang-Hansen
- 1988–1990 Ellen Horn, Ole-Jørgen Nilsen og Sverre Rødahl
- 1990–1992 Stein Winge
- 1992–2000 Ellen Horn
- 2000–2008 Eirik Stubø
- 2009– Hanne Tømta
Skulpturer utenfor Nationaltheatret
-
Henrik Ibsen av Stephan Sinding
Foto: Kjetil Ree -
Bjørnstjerne Bjørnson av Stephan Sinding
Foto: Kjetil Ree
Kulturminne
Nationaltheatret er et kulturminne og har nummer 86156 i Riksantikvarens kulturminnebase.
Litteratur
- Anton Rønneberg. Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal 1949
- Anton Rønneberg. Nationaltheatret 1949-1974. Gyldendal, 1974 ISBN 82-05-06253-6
Referanser
- ^ Kunnskapens betingelser (s. 189-90), Vidarforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-7990-094-8
- ^ Hovedscenen Besøkt 3. april 2011.