Nasjonenes velstand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Titelsiden
Adam Smith

Nasjonenes velstand (engelsk An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations), eller Wealth of Nations, er en bok av den skotske økonomifilosofen Adam Smith som først ble publisert i 1776. 5. utgave kom i 1789, og var den siste utgaven som ble utgitt i Smiths levetid.

Nasjonenes velstand betraktes som opprinnelsen for det moderne faget samfunnsøkonomi. I boken, som omfatter fem bind på over tusen sider, utvikler Smith ideen om torget eller markedet som et selvregulerende system som fungerer best når myndighetene ikke blander seg inn, men overlater det til kreftenes frie spill.

Global innflytelse[rediger | rediger kilde]

En rekke personer og interesseorganisasjoner har med referanse til dette verket påstått at Adam Smith formet teorien om det selvregulerende markedet. I noen økonomiske teorier[1] tar man nærmest for gitt at Nasjonenes velstand beviser hvordan markeder hverken trenger eller bør ha noen form for innblanding. Dette fremkommer derimot ikke i klartekst i Smiths verk.

Relevans i nyere tid[rediger | rediger kilde]

Adam Smith regnes som en essensiell figur i økonomisk teori, men den usynlige hånd er et datert begrep og fremstår ikke som et bevis for at marked er selvregulerende.

I moderne porteføljeteori (MPT) finner man en matematisk tilnærming som gir grunnlaget til hvordan markedet er selvregulerende gitt visse kriterier. MPT ble utarbeidet i etterkrigstiden av Harry Markowitz som senere vant Nobelprisen for dette i 1990. I praksis viser det seg vanskelig å påvise dette. Det er ingen empiriske artikler som utvetydig fastslår at MPT faktisk forklarer markedets atferd. Status quo er likevel at man har funnet en matematisk løsning som kan forsvare det prinsipielle poenget i begrepet "selvregulerende marked". [Den usynlige hånd brukes som et synonym for "selvregulerende", "optimaliserende" og generelt alle marked som konvergerer eller viser delvis konvergens.]

Fellesnevner for både Smiths og Markowitz modeller fremkommer i de scenario der mal-tilpasning er optimal tilpasning. Det kan være strukturelt betinget slik som i kartellvirksomhet, monopolisering og tradisjonell svindel. Det kan være psykososialt betinget som i fangens dilemma, ved bruk av sentralstimulerende stoffer og alle produkter som anskaffes hovedsakelig for å signalisere status[2]. Som ett tredje alternativ nevnes situasjoner der strukturelle og psykososiale forhold kombinert skaper en mal-tilpasning som optimal tilpasning. Videre er det fremdeles omstridt hva som er optimal tilpasning ettersom miljøhensyn, vern av plante- og dyreliv og menneskeheten i seg selv vektlegges på ulik måte. Det beste eksempelet fremkommer i salg av kjemiske, biologiske og tradisjonelle våpen, medisin med patentrettigheter, dumping av farlig avfall osv: Dersom menneskeheten kan utslette seg selv eller andre med visse produkter, hva kjennetegner ett optimalt marked? For noen virker dette som en tullete problemstilling og for de første tilhengere av den usynlige hånd var det kanskje det. Derimot har man siden andre verdenskrig sett flere eksempler på at dette er en høyst reell problemstilling. Disse er ikke bare av teknisk karakter. De avhenger nemlig av hva mennesker gjør vel vitende om at handlingene ikke er profittmaksimerende, hverken i kort eller lang horisont.

Økonomisk teori er ikke verdinøytralt selv om flere økonomiske modeller isolert sett er det. For referanser til økonomiske teorier som tar for seg både strukturelle og psykososiale faktorer vises det til atferdsøkonomi. Atferdsøkonomi, eller "behavioral economics" på engelsk, er et nytt felt som bygger på funn innen sosial teori, psykologi og nevrologi og bruker disse til å drive tradisjonell hypotesetesting. Det er ingen konsensus om hva som er den riktige økonomiske teorien.

Utgivelser i Norge[rediger | rediger kilde]

Den første oversettelsen til et annet språk som var godkjent av Smith var den danske utgaven. Den kom allerede i 1779,[3] og siden både en stor del av initiativtakerne til oversettelsen og bokkjøperne var norske, skulle denne utgaven få stor betydning for Norges politiske og økonomiske utvikling i århundret som fulgte. Faktisk var det slik at flere av de menn som møttes ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 hadde lest Smith, og noen hadde til og med møtt ham personlig i Skottland, og deretter bidratt til den danske oversettelsen.[4]

Den første norskspråklige utgaven kom imidlertid først ut i årene 2007-2011, og den ble godt mottatt i det norske økonomimiljøet.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]

  • Smith, Adam: Nasjonenes velstand, Bok I–II. Oversatt av Åshild Sonstad. Sonstad Forlag. Trondheim, 2007.
  • Smith, Adam: Nasjonenes velstand, Bok III–V. Oversatt av Åshild Sonstad. Sonstad Forlag. Trondheim, 2011.
  • Smith, Adam: Undersøgelse on National-Velstands Natur og Aarsag (første del av An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations). Oversatt til dansk av Frants Dræby. København, 1779

Engelsk originalutgave (i samlede verker)[rediger | rediger kilde]

  • The Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith in 7 volumes. Oxford University Press. Oxford, 1976.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hvorvidt man ønsker ingen, delvis eller maksimal innblanding fra myndigheter eller kontrollerende organ varierer ut i fra hvilken økonomisk teori man identifiserer seg med. Felles for retningene som ønsker liten innblanding er deres referanser til den usynlige hånd og hvordan involvering angivelig forkludrer markedet i negativ retning.
  2. ^ For sistnevnte var Thorstein Veblen med "The Theory of the Leisure Class" en forgjenger blant økonomene, selv om begrepet er godt kjent fra gamle religiøse og filosofiske verk. 
  3. ^ Eriksen, Ib Erik og Arild Sæther, «Norges første statsøkonom». I Jacob Aall, 1814 og alt det andre..., redigert av Gunnar Molden, 91–109 (92, 98). Tvedestrand: Næs jernverksmuseum, 2010. ISSN 1891-3202.
  4. ^ •Marius Gustavson: «Adam Smith på norsk», Minerva, 2. april 2008
  5. ^ Agnar Sandmo: «Nasjonenes velstand», Minerva, 20. desember 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: The Wealth of Nations – originaltekst