Grunnrente

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori. Verdien av visse innsatsfaktorer i en produksjonsprosess kommer fra ressurser som ikke er knyttet til verdiskapningen i denne prosessen. I Norge skattlegges grunnrente fra olje- og kraftvirksomhet, og det diskuteres om oppdrett av fisk skal inkluderes.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Når olje utvinnes i Nordsjøen, er for eksempel en stor del av verdien av denne prosessen ikke direkte knyttet til verdien av selve utvinningsprosessen. Det er verdien av olje i bakken, «urørt av hender», som representerer den største verdien. Slike verdier kan da regnes som fellesskapet eiendom, og grunnrenteskatt er en metode for å sikre at verdiene kommer tilbake til fellesskapet i form av skatter.

Et annet eksempel på dette er grunnrentebeskatningen av vannkraftsressurser og petroleumvirksomhet i Norge, som har følgende skattenivåer:

  • Vannkraftverk: 25 % bedriftsskatt + 33 % grunnrenteskatt = 58 % totalskatt.[1]
  • Petroleumsvirksomhet: 25 % bedriftsskatt + 51 % særskatt (2014) = 78 % totalskatt.[2]

Ulike norske næringsorganisasjoners forsøkte å redusere grunnrenteskatt for oljesektoren, og tilsvarende for oppdrettsnæringen i 2019.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/andre/Bedrifts--og-kapitalbeskatning/Kraftverksbeskatning.html?id=449525
  2. ^ Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. mars 2013. (2. desember 2014). «NOU 2014:13, 2.4.3.4 Særlige skatteregimer». Finansdepartementet. Besøkt 7. november 2019. 
  3. ^ Bård Bjerkholt (7. november 2019). «Da norske politikere holdt på å gi bort hundrevis av milliarder kroner». Dagens Næringsliv. Besøkt 7. november 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]