Hopp til innhold

Georgisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georgistisk skilt på en ubebygd tomt.

Georgisme, også kjent som geoisme, er en økonomisk filosofi og bevegelse som mener at kilder til grunnrente, som den økonomiske verdien av grunneiendom og naturressurser bør tilfalle alle mennesker likt. Ifølge georgistene er grunnrenteskatt det beste virkemidlet for å oppnå dette målet. Retningen er oppkalt etter den amerikanske samfunnsøkonomen Henry George (1839–1897), og idegrunnlaget stammer primært fra hans hovedverk Fremskridt og Fattigdom (1879), hvor han drøftet «jordspørsmålet».

Hovedprinsippet i georgismen er at mennesker bør få beholde verdiene de selv skaper gjennom arbeid og investeringer, mens inntekter som stammer fra naturen og samfunnet, bør være felleseid. Den foretrukne metoden for å oppnå dette er å beskatte verdien av selve bakken, dens naturressurser og lignende, uavhengig av hva som er bygget på dem, eller hvordan de brukes.[1]

Grunnrenteskatt kan forstås som en kompensasjon til samfunnet for å få, eller beholde retten til eksempelvis et avgrenset geografisk område eller en tilhørende naturressurs. På denne måten kan grunnrente sosialiseres, samtidig som den private eiendomsretten ellers respekteres. Henry George anså opphevelse av eiendomslover, frivillig statlig oppkjøp, ekspropriasjon eller konfiskering som dårligere alternativer for å omfordele grunnrente.[2]

Teoretisk grunnlag

[rediger | rediger kilde]

George definerte grunn, eller jord, som «alle naturlig forekommende materialer, krefter og muligheter». Han beskrev det som forskjellig fra kapital, da det er gitt gratis av naturen, og eksisterer uavhengig av menneskelig innsats eller produksjon. Andre måter å beskrive grunn på er noe som har et perfekt uelastisk tilbud, er ubevegelig, ikke gjennomgår forringelse, er fri for kostnader, er nødvendig for produksjon og/eller får sin verdi hovedsakelig fra eksternaliteter (både positive og negative).

Henry George begrunnet sitt syn om å gjøre naturen felleseie, blant annet med at dens økonomiske verdi ikke er et resultat av grunneiernes egeninnsats. Han mente at grunnrente, fra eksempel fra jordarealer, i stedet oppstår som følge av eksterne forhold som beliggenhet og knapphet.

Ifølge økonomer som George er mengden grunn begrenset, siden det ikke kan skapes mer. Derfor, jo mer en person eier, desto mindre er tilgjengelig for andre. Videre hevder de at verdien av en del av jordens overflate, som en tomt, i stor grad bestemmes av nærhet til eksempelvis kyst, turistattraksjoner, butikker, kontorer, parker og kollektivtransport.

Kombinasjonen av beliggenhet og knapphet på plass gjør det mulig for grunneiere å kreve betaling for tilgang på jorden deres, særlig i ettertraktede byområder, der mange ønsker å bo, arbeide eller drive virksomhet. Jo mer positiv offentlig og privat utvikling som skjer i nærområdet, desto høyere leie eller pris kan grunneiere kreve.   

Grunn som skattekilde

[rediger | rediger kilde]

Georgister argumenterer for at inntekter som kommer direkte fra jordstykker, kringkastingskonsesjoner, rettigheter til mineralutvinning, fiskekvoter, vannkraftkonsesjoner og alle andre kilder til grunnrente bør gå til fellesskapet fremfor de nominelle eierne. Georgistene mener det er feil at produktiv aktivitet blir belastet med skatt når slik «ufortjent gevinst» i stedet kan danne grunnlag for skatt.

Ved å skattlegge grunn mer og høyere, kan myndighetene til gjengjeld redusere eller unngå å beskatte arbeid og kapital, de to andre produksjonsfaktorene i økonomien. Ifølge georgistene vil de fleste skattebetalere, selv de som eier grunn, tjene på en slik skatteomlegging, spesielt i distriktene hvor tomteverdiene er lave.[2][3][4][5][6]

Grunnstykker kan skattlegges uavhengig av hvordan de brukes. Da straffes ikke eiendomsutvikling.

Når det gjelder fast eiendom, innebærer den georgistiske tankegangen at eiendomsskatt baseres utelukkende på tomteverdien, mens kapitalverdien (bygninger eller andre menneskeskapte forbedringer) holdes utenfor. Hus, gårder, gruver og fabrikker beskattes altså ikke, kun bakken de står på. Dette prinsippet har blitt praktisert i Estland siden 1993.[7][8][9]

Jo høyere denne skatten er, desto mer vil salgspris på grunneiendom falle, fordi nåverdien av fremtidig nettoinntekt (fra utleie) reduseres tilsvarende. Selve leien vil derimot forbli uendret, ettersom utleierne allerede krever det maksimale beløpet leietakerne er villige til å betale. Dette innebærer også at skattebyrden bæres av utleierne, ikke av leietakerne. Årsakene til dette ble først forklart av Adam Smith i hans storverk Nasjonenes Velstand (1776):

Grunnrente er et enda bedre skatteobjekt enn husleie. En skatt på grunnrente ville ikke øke husleiene. Den ville i sin helhet falle på eieren av grunnrenten, som alltid handler som en monopolist, og tar den høyeste leien som kan fås for bruk av hans grunn. ... I alle land finnes det største antallet rike konkurrenter i hovedstaden, og det er dermed der man alltid finner de høyeste grunnrentene. ... Om skatten forskutteres av beboeren eller om den betales av grunnens eier ville ha liten betydning. Dess mer beboeren ble pålagt å betale i skatt, dess mindre ville han betale for grunnen, slik at den endelige betalingen av skatten i sin helhet falle på eieren av grunnrenten.

New World Encyclopedia[10]

Skattevitenskaplig perspektiv

[rediger | rediger kilde]
Med grunnrenteskatt oppstår det ikke samfunnsøkonomisk tap og skattebyrden bæres kun av grunneierne. Leiepris/leieverdi påvirkes ikke, mens salgspris/salgsverdi faller proporsjonalt med skatten.
Skatten kan teoretisk sett økes til opptil 100% av leieprisen, noe som innebærer at salgsprisen blir 0.

I økonomisk teori har grunn et fullstendig uelastisk tilbud, i hvert fall på kort sikt, noe som innebærer en priselastisitet lik 0. Dette illustreres grafisk som en vertikal tilbudskurve i en tilbuds- og etterspørselsmodell, som ikke kan bevege seg, ettersom mengden grunn er gitt og ikke kan endres.

Etterspørselskurven blir ikke påvirket av grunnrenteskatten. Den kan skifter mot høyre av årsaker som befolkningsvekst, økte inntekter og mindre forurensing, noe som fører til at grunnrenten stiger.

Mengde i modellen kan eksempelvis bety km² av total mengde grunn, dekar av et by sentrum eller m² av en spesifikk tomt. Pris kan mene enten leiepris (årlig eller månedlig) eller salgspris, men i vedlagte bilder vises begge samtidig.

Jo mindre elastisk en tilbudskurve er, desto mindre blir dødvektstapet, og jo større del av skattebyrden bæres av tilbyder. Siden grunn har et fullstendig uelastisk tilbud, medfører skattlegging derfor verken skatteoverveltning eller dødvekstap, noe som er svært uvanlig for en skatt.

Da leieprisen og omsatt mengde ikke påvirkes av skatten, kan grunnrente også regnes som en stabil skattekilde for over sikt. Kilder til grunnrente, som geografiske områder, kan ikke lett beveges, skjules eller ødelegges, dermed er det svært vanskelig eller umulig å unngå skatten. Skattegrunnlaget kan ikke flyttes ut av landet hvis landet er skattegrunnlaget.

En grunnrenteskatt straffer eiere som lar sin grunn stå ubrukt eller underutnyttet. Den motiverer dem til å bruke sin eiendom mer produktivt, eller selge til noen som vil gjøre det, siden skatten må betales uavhengig av hvordan den benyttes. Vanlig eiendomsskatt, derimot, straffer bearbeiding av en fast eiendom, som bygging, oppussing og vedlikehold, fordi den inkluderer kapitalverdien i takseringen.

Ifølge Henry George-teoremet vil offentlige investeringer i kollektive goder, under visse forutsetninger, øke grunnrente i økonomien med et beløp som tilsvarer eller overstiger investeringskostnadene. Dersom en stor nok del av grunnrenten skattlegges, kan staten hente inn igjen sine brukte penger, og dermed finansiere de kollektive godene uten behov for andre skatter.

Samfunnsøkonomer har i lang tid påpekt at grunnrenteskatt oppfører seg annerledes enn de fleste andre skatter, på måter som anses som økonomisk gunstige, og derfor støtter de ofte den.[11][12] Allerede på siste halvdel av 1700-tallet framhevet fysiokratene grunnrenteskattens fordeler.[13][1] Grunnleggeren av moderne samfunnsøkonomi, Adam Smith, gjorde det samme.[14][15]

Georgister mener at grunnrenteskatt er den mest rettferdige og effektive måten å finansiere offentlige utgifter på. De hevder den er progressiv, reduserer økonomisk ulikhet, stimulerer økonomisk vekst, øker lønninger, høyner avkastning på kapital, senker priser, har positive miljøeffekter, fremmer effektiv arealbruk (særlig i byområder), minsker boligmangel, motvirker eiendomsspekulasjon og bidrar til å dempe boligbobler.[16][17][18][19][6][2]

Tilhengere av grunnrenteskatt har beskrevet den med ord som «den perfekte skatten»[20] og «den minst ille skatten»[21]  

Grunnrente og fattigdom

[rediger | rediger kilde]
Fremskridt og Fattigdom: en undersøgelse af årsagerne til de industrielle kriser og Fattigdommens vækst midt under den voksende rigdom

I sitt hovedverk Fremskridt og Fattigdom (1879) stilte Henry George spørsmålet om hvordan det kan ha seg at økonomisk fremgang og teknologisk utvikling, spesielt i rike byer, kan gå hånd i hånd med vedvarende, eller til og med økende, fattigdom.[22]

George skrev at svaret lå i den ujevne konsentrasjonen av grunnrente. Det var den viktigste årsaken til vedvarende fattigdom, samt økonomisk ulikhet, arbeidsløshet, hjemløshet, kriminalitet, voldelig konflikter, konjunktursvingninger og en rekke andre samfunnsproblemer.

Han mente at utvikling, ikke kommer flertallet til gode, fordi økt velstand fører til høyere leie og priser på tilgangen til grunn, særlig i eldre storbyer. Videre påpekte han at høyere grunnpriser tvinger bedrifter til å skru opp prisene på sine varer og tjenester. Selv om arbeidernes nominelle lønninger stiger, kan dermed deres reelle lønninger falle, da de ikke får råd til mer, men mindre. I tillegg gjør privat eierskap av grunn at selv nominelle lønninger blir holdt nede, siden arbeidere mangler bedre alternativer enn der de allerede jobber. De har ofte ikke råd til å kjøpe egen jord, og den de eventuelt kan anskaffe, gir for lite inntekt til å livnære seg av. De beste områdene er allerede tatt i bruk, eller holdes av spekulanter som lar dem stå ubrukt i påvente av verdistigning, noe som forsterker knappheten ytterligere. Befolkningsvekst øker også knappheten, ettersom stadig flere konkurrerer om den begrensede mengden grunn.[19][6][23][2]   

Ifølge George har det gamle føydalsystemet blitt videreført inn i moderne tid gjennom privat eierskap til grunn. Så lenge noen få kontrollerer jorda, og resten av befolkningen må betale for den, vil problemer som fattigdom bestå. Selv om et land eller sted som helhet blir rikere, vil ikke levevilkårene bedre seg for folk flest over tid, og eierskap av jorden vil konsentreres i stadig færre hender. George drøfter andre forklaringer og foreslåtte løsninger i boken, men var tydelig på at den eneste måten å bryte paradokset mellom fremskritt og fattigdom på, er å dele alle grunnverdiene med samfunnet som helhet.

Henry George skilte mellom tre inntektskilder (arbeidslønn, kapitalrente og jordrente), tre produksjonsfaktorer (arbeid, kapital og jord), og tre samfunnsklasser (arbeidere, kapitalister og jordeiere).[19][2] Slik vurderte han deres rolle i verdiskaping:

1.     Arbeiderne betraktet han som en produktiv klasse, ettersom de bidrar med sin arbeidskraft i bytte mot lønn, og omdanner ressurser til nyttige varer og tjenester.

2.     Kapitalistene anså han også som en produktiv klasse, da de muliggjør produksjon gjennom å investere kapital og ta økonomisk risiko, med kapitalavkastning som belønning.

3.     Grunneierne, derimot, mente han tjener penger passivt, uten å skape verdier selv. Han så på grunnrente som ufortjent gevinst, da jordeiere, som han betraktet som monopolister, tilegner seg verdier skapt av arbeidere og kapitalister.[2]

Henry George så derimot ikke hovedproblemet som et skille mellom jordløse og grunneierne generelt, men mellom de som har kontrollerer store mengder verdifull grunn og alle andre. Ifølge han er det kun eierne av den mest ettertraktede grunnen som tjener penger, mens resten forblir fattige.[trenger referanse]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Henry George gjorde sin grunnrentelære kjent gjennom journalistisk, forfatterskap, taler, foreninger og å stille til valg. Ideene som ble kjent som georgisme, vant betydelig oppslutning på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, særlig i USA og andre engelskspråklige land. I denne perioden ble politiske partier, institusjoner og samfunn grunnlagt basert på georgistiske prinsipper. Grunnrenteskatt ble innført flere steder rundt om i verden på denne tiden, som i Danmark[24] og New Zealand[25][26]. Derimot ble satsene på tomt nesten alltid satt lavt sammenlignet med Georges ideal. I tillegg har grunnrenteskatt, lik mange andre skatter, i praksis ofte unntak og tilpasninger, noe som gjør at den offisielle satsen vanligvis dekker mindre av grunnverdien enn den gir inntrykk av. Ikke alle steder som har innført en slik skatt, har valgt å beholde den.[27]

Myndigheter har ofte en høy grad av eierskap, skattlegging eller annen form for kontroll over naturressurser. I hvilken grad slike ordninger er påvirket av georgistisk tenkning, kan være vanskelig å fastslå, ettersom slik praksis går langt tilbake i historien. Selv der George har hatt innflytelse, ble han ikke nødvendigvis tilskrevet direkte, og hans jordlære har ikke alltid blitt praktisert med grunnrenteskatt som virkemiddel.

Reguleringer av vannkraft og andre naturressurser i Norge, gjennom konsesjonslovene og hjemfallsretten, ble innført i en periode da georgismen var på høyden av sin popularitet og innflytelse. Staten gikk dermed verken for fullstendig privat eller offentlig eierskap, men en form for kompromissløsning. En sentral drivkraft bak lovene var stortingspolitikeren og arbeiderdemokraten Johan Castberg, som var medlem av det norske Henry-George laget. Den George-inspirerte mannen har fått tilnavnet «konsesjonslovenes far», og lovene omtales ofte som de «Castbergske konsesjonslovene». Dette juridiske rammeverket ble preget av ideene til Henry George, og det har hatt betydning i etterkant, da prinsippene ble videreført inn i regelverket for andre naturressurser, som petroleum.[1][28][29][30][31][32][33]

Etter omtrent 1920-tallet begynte interessen for georgisme å avta.[6] I nyere tid har den derimot gått noe opp igjen, kanskje på grunn av økende økonomisk ulikhet og boligproblemer.  

Varianter av georgisme

[rediger | rediger kilde]
Single Tax plakat

De fleste tidlige georgistiske grupper kalte seg «Single Taxers», som kan oversettes til «enkeltskatt-tilhengere». Selv om George ikke foretrakk betegnelsen, siden hans jordlære omfattet mer enn bare skattereform, aksepterte han likevel at begrepet ble brukt. Navnet/slagordet viste til deres politiske mål, å erstatte all annen skattlegging (på handel, sparing, innovasjon, entreprenørskap, osv.) med en enkel skatt på grunnrente.

Da Henry George skrev på slutten av 1800-tallet, var både skattenivået og antallet skatteformer i industriland som USA langt lavere sammenlignet med vår tid. Derfor var tanken om å erstatte disse med en grunnrenteskatt antageligvis et realistisk mål. Men med dagens mer omfattende skattesystem er det imidlertid vanskeligere å gjøre dette, selv om det er uklart om det er umulig.

Derimot er ikke moderne georgister nødvendigvis imot alle andre skattetyper. Mange støtter for eksempel pigouskatter, skatter på negative eksternaliteter, noe grunnrenteskatt ofte regnes som en underkategori av. Forhold som dette har ført til at georgisme har utviklet seg til å betegne et ideal om at så mye som mulig av offentlig finansiering skal skje gjennom grunnrenteskatt, snarere enn et krav om å erstatte hele skattesystemet med kun skatt på grunnrente.

Etter Henry Georges død fortsatte «Single Taxers» å bli brukt blant hans tilhengere, men over tid ble «georgisme» den dominerende betegnelsen. Derimot er ikke all georgister fornøyd med dette begrepet heller. De mener at ideologien ikke bør knyttes for sterkt til en historisk figur. Arbeidet til George rundt grunnrente og den skattlegging regnes som viktig, og de er i dag hovedsakelig assosiert med han, ettersom det var han som gjorde dem populære. Derimot fantes det teorier rundt grunnrente og dens beskatning før hans tid, og disse har fortsatt å utvikle seg etter hans død også. Ordet «georgisme» kan virke personfokusert, og han er langt mindre kjent i dag enn han var i sin samtid. Noen foretrekker derfor betegnelsen «geoisme», altså «jord-isme», da det setter fokuset på jorden, og ikke en enkeltperson. Begrepene avspeiler noe ulike vinklinger, men alle retningene er enige om det grunnleggende prinsippet, at grunnrente bør skattlegges til fordel for fellesskapet.

Senere grupper inspirert av Henry George har særlig fått oppslutning blant personer med interesse for økonomisk teori, byutvikling og miljøvern. Georgisme er ikke lett å plassere på en tradisjonell høyre–venstre-akse, ettersom den har tilhengere blant anarkister, sosialister, konservative og andre politiske grupper. «Geo-» kan og blir satt foran ulike ideologier for å vise at de har blitt forent med georgistiske prinsipper. For eksempel har en kombinasjon av libertarianisme og georgisme fått navnet geolibertarianisme.

Grunninntekt og statlige investeringsfond

[rediger | rediger kilde]

Skattlagt grunnrente kan brukes til å finansiere generell offentlig pengebruk, noe som utgjør en indirekte måte å omfordele grunnverdiene på. Mange georgister foretrekker imidlertid en form for grunninntekt (borgerlønn), der alle statsborgere mottar like beløp, uavhengig av inntekt eller formue. Et eksempel på dette er Alaska-modellen, hvor befolkningen mottar årlige utbetalinger fra avkastningen til et offentlig oljefond.[34]

Når en stat mottar betydelige inntekter fra skattlegging, salg eller utleie av naturressurser, velger noen å plassere disse midlene i slike investeringsfond. Dette gjøres av ulike årsaker, først og fremst fordi naturressurser som olje er ikke-fornybare, og derfor vil ta slutt en dag.[35]

Georgister kan støtte slike investeringsfond, og se på dem som et bærekraftig grunnlag for skattelettelser, grunninntekt eller andre statlige utgifter over tid.[36] Samtidig kan de påpeke at selv statlige investeringsfond i Norge eller Alaska, i praksis ikke er utelukkende basert på grunnrenteskatt. Elementer som selskapskatt og statlig eierskap bryter delvis med det georgistiske prinsippet.

Annen debatt rundt georgisme

[rediger | rediger kilde]

De aller fleste georgister ønsker at grunnrenteskatt, på for eksempel grunn av fast eiendom, skal være så høy som praktisk mulig for å fange hele den potensielle årlige leieverdien. Det vil gjøre jord gratis, uansett hvor den ligger. Det er derimot vanskelig å måle grunnrente helt presist, og dermed er det risiko for overbeskatning. I verste fall kan grunn får negativ verdi, det vil si at det blir en kostnad å eie den selv når den leies ut. Til tross for at en sats på 100% er det rent teoretiske idealet, har derfor omkring 85% blitt foreslått som et mer pragmatisk nivå. Med en slik sats vil det lages en buffer som beskytter mot risikoen for upresise takstberegninger.[37]

Enkelte mener grunnrenteskatt bør fases inn gradvis til det ønskede nivået, mens andre vil ha en rask innføring. En vanlig kritikk av en høy skatt på grunneiendom, er at boligeiere med lån fortsatt må betjene gjelden, selv om eiendommens verdi vil bli redusert kraftig (tilsvarende nåverdien av fremtidige skattebetalinger). Dersom skatten derimot trappes opp over en lengre tidshorisont, vil imidlertid dette problemet bli mindre. I tillegg vil inntektene fra skatten ikke forsvinne, men føres tilbake til befolkningen, inkludert dem med boliglån.

Noen uttrykker spesielt bekymring for at eldre pensjonister som har bodd lenge på en grunneiendom, som har steget mye i verdi over tid, kan få problemer med å betale en høy tomteverdiskatt dersom den innføres raskt, og dermed bli nødt til å flytte. For å unngå dette, har det blitt foreslått at skattekrav i slike tilfeller enten bør utsettes til eiendommen selges, overføres en annen, eller eieren går bort. Alternativt kan det gis skattefradrag for å minke belastningen deres.[38]

Et annet diskutert tema innen georgismen er hvilke forvaltningsnivå (stat, fylke og kommune) som skal ha ansvaret for å beskatte forskjellige typer grunnrente, og hvordan inntektene bør fordeles mellom dem.

Definisjonsspørsmål rundt grunnrente

[rediger | rediger kilde]

Det finnes uenighet om hvilke inntekter som bør regnes som grunnrente, ettersom det i praksis ikke alltid er lett å skille mellom avkastning som skyldes verdiskaping på eier siden, og det som skyldes eksterne faktorer (natur, samfunn eller statlig). Dersom grunnrente skattlegges høyere enn sin reelle verdi, svekkes insentivene til å investere i verdiskaping, ettersom kapital og/eller arbeid blir beskattet også.

I Norge brukes begrepet grunnrente ofte i en noe snevrere betydning enn i mange andre land. Her knyttes det primært til meravkastning ved utnyttelse av naturressurser (vannkraft, petroleum, havbruk, vindkraft) og beskatning av dem, mens det i klassisk økonomi og i internasjonal sammenheng pleier å inkludere eller hovedsakelig mene grunnverdien på fast eiendom.

Selv om vanlig eiendomsskatt ikke utelukkende retter seg mot grunnverdien, slik georgister foretrekker, fanger den likevel delvis opp denne verdien.[39] Andre skatter kan også gjøre dette, i hvert fall indirekte.

Omvendt georgisme

[rediger | rediger kilde]

I Norge gis det skattefradrag for renteutgifter[40], skattefri gevinst ved salg av primærbolig[41], skattefradrag for sparing til boligkjøp (BSU)[42], og primærboliger verdsettes under markedsverdi i formueskattgrunnlaget[43]. Slike ordninger kan sies å trekke i noe motsatt retning av hva georgismen foreslår, ettersom de gir skattefordeler til privat eierskap av grunnverdier.[44]

Forgjengere til georgisme

[rediger | rediger kilde]

Lignende tanker som dem Henry George fremmet, ble uttrykt før han av blant annet: John Locke, Francois Quesnay, Adam Smith, William Ogilvie, Benjamin Franklin, Thomas Paine, Thomas Jefferson, David Ricardo og John Stuart Mill.

Den første mannen som, etter å ha inngjerdet et stykke jord, fant på å si, «Dette er mitt», og fant folk uvitende nok til å tro på ham, var den sanne grunnleggeren av det sivile samfunn. For hvor mange forbrytelser, kriger og mord, hvor mange redsler og ulykker kunne ikke menneskeheten ha blitt spart for, om noen hadde rykket opp pålene, fylt igjen grøften og ropt til sine medmennesker, «Vokt dere for å lytte til denne bedrageren. Dere er fortapt om dere en gang glemmer at jordens frukter tilhører oss alle, og at jorden ikke tilhører noen som helst.»

Jean-Jacques Rousseau, 1754, Om ulikheten mellom menneskene[45]

Kjente georgister

[rediger | rediger kilde]

Norske: Arne Garborg[46][47][1], Viggo Ullmann[48][49][1], Thore Myrvang[50][51][1], Johan Castberg[52][53][1], Nikolai Lundegaard[1][54][55], Jens Edvard Thomle[1][55], August Western[55], Ragna Nielsen[55], Magnus Andersen[55], Jakob Naadland[55], Kristian Torp Hansen[55], Karl Frimann Dahl[55], Ole Solnørdal[55], Trygve Slagsvold Vedum[56][57][58]

Utenlandske: Mark Twain, Lev Tolstoj, Henry Ford, Elizabeth Magie, David Lloyd George, Winston Churchill, Sun Yat Sen, Albert Einstein, Franklin D. Roosevelt, Martin Luther King Jr, Robert Solow, Joseph Stiglitz

Spørsmålet om skat på stigende grunnverdi hænger sammen med Henry Georges tanke [...] grundværdistigningen ved samfundets vekst [...] Det er bare rettfærdig at denne værdistigningen som er skapt ved og av samfundet tilfalder samfundet.

Johan Castberg, 1908, fra stortingsdebatt[59]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i Thue, Lars (2003). «Kapittel 3». For egen kraft : kraftkommunene og det norske kraftregimet 1887-2003. Abstrakt forlag. s. 42–103. ISBN 82-7935-132-9. 
  2. ^ a b c d e f Vikse, Odd (1976). Jord - skatt - rettferd : georgeismen i norsk samfunnsdebatt 1885-1909. s. 1–17. 
  3. ^ «Kan pandemien blåse liv i et nytt skattesystem?». Harvest Magazine. Besøkt 1. juni 2025. 
  4. ^ Stamsø, Jonathan; Stamsø, Jonathan (11. desember 2019). «Georgisme – den tapte ideologien». www.morgenbladet.no. Besøkt 1. juni 2025. 
  5. ^ https://arken.nmbu.no/~sigury/ECN_260/260Litteratur/SR_2002_Georgeisme%20på%20norsk.pdf
  6. ^ a b c d «Henry George: An Exploration of Some Consequences to Taxing Only Land». Econlib (på engelsk). Besøkt 16. juni 2025. 
  7. ^ «Estonia - Corporate - Other taxes». taxsummaries.pwc.com (på engelsk). Besøkt 10. mai 2025. 
  8. ^ «Wayback Machine» (PDF). aysps.gsu.edu. Besøkt 16. juni 2025. 
  9. ^ «FAOLEX». www.fao.org. Besøkt 16. juni 2025. 
  10. ^ «Land value tax - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 19. februar 2021. «Ground-rents are a still more proper subject of taxation than the rent of houses.» 
  11. ^ «Land Value Tax». Clark Center Forum (på engelsk). Besøkt 30. mai 2025. 
  12. ^ «Land Value Taxes—What They Are and Where They Come From - Federal Reserve Bank of Chicago». www.chicagofed.org (på engelsk). Besøkt 30. mai 2025. 
  13. ^ «Physiocrats - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 9. juni 2025. 
  14. ^ McCluskey, William J.; Franzsen, Riel C.D. (2001). «Introduction». Lincoln Institute of Land Policy: 1–5. Besøkt 10. juni 2025.
  15. ^ https://www.econlib.org/library/Smith/smWN.html?chapter_num=36#book-reader
  16. ^ Subjekt; Tande, Mikkel Ihle (10. februar 2023). «Det finnes en kur mot fattigdom og boligkrise. La oss omfavne georgisme». Subjekt. Besøkt 23. mai 2025. 
  17. ^ «Land Value Tax: What It Is and How It Works». Investopedia (på engelsk). Besøkt 10. mai 2025. 
  18. ^ Downhour, Matthew (27. februar 2020). «San Francisco’s Future Should Begin with a Land Value Tax» (på engelsk). Besøkt 10. mai 2025. 
  19. ^ a b c Ullmann, Viggo. Fremskridt og Fattigdom. 
  20. ^ Webb, Merryn Somerset (27. september 2013). «How a levy based on location values could be the perfect tax». Financial Times. Besøkt 23. mai 2025. 
  21. ^ «Milton Friedman - Wikiquote». en.wikiquote.org (på engelsk). Besøkt 23. mai 2025. 
  22. ^ «Henry George - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 16. juni 2025. 
  23. ^ George, or about: Henry. «Henry George - Wikiquote». en.wikiquote.org (på engelsk). Besøkt 16. juni 2025. 
  24. ^ «grundskyld». Lex (på dansk). 3. oktober 2024. Besøkt 3. juni 2025. 
  25. ^ https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2841132
  26. ^ https://openaccess.wgtn.ac.nz/articles/thesis/The_Use_of_Land_Value_Taxation_In_New_Zealand_1891_-_1991_/17147717?file=31707947
  27. ^ «Land Tax Abolition Act 1990 No 92, Public Act – New Zealand Legislation». www.legislation.govt.nz. Besøkt 16. juni 2025. 
  28. ^ skogmuseum, Samarbeid med NVE, Kraftmuseet, Norsk (5. november 2021). «Kraftlandet: Konsesjonslovens fedre». kraftlandet.no. Besøkt 10. juni 2025. 
  29. ^ skogmuseum, Samarbeid med NVE, Kraftmuseet, Norsk (5. november 2021). «Kraftlandet: Konsesjonslovene - en garantist for nordmenns velferd». kraftlandet.no. Besøkt 10. juni 2025. 
  30. ^ https://www.industriarven.no/wp-content/uploads/2018/07/18-Johan-Castberg.pdf
  31. ^ Løding, Tomas Hostad (19. oktober 2017). «Arvesølvets verdi – den historiske transformasjonen av vannkraftforvaltningens legitimering». Tidsskrift for samfunnsforskning. 4. 58: 367–388. ISSN 0040-716X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2017-04-01. Besøkt 16. juni 2025. 
  32. ^ «Representantforslag». Stortinget (på norsk). 29. november 2018. Besøkt 16. juni 2025. 
  33. ^ «100 års-jubileum foromstridte kraftlover». Nationen (på norsk). 18. september 2009. Besøkt 16. juni 2025. 
  34. ^ DN.no, null (18. september 2015). «Snart får innbyggerne 15.000 kroner fra delstatens oljefond». www.dn.no. Besøkt 23. mai 2025. 
  35. ^ «Oljefondet er en stor suksess». Dagsavisen (på norsk). 9. desember 2024. Besøkt 23. mai 2025. 
  36. ^ F, Josie (30. juli 2024). «What Henry George (and Norway) Can Teach Us About Governing the Digital Economy - RSF Website» (på engelsk). Besøkt 16. juni 2025. 
  37. ^ «Can Land Value Be Accurately Assessed Separately from Buildings? | Game of Rent». gameofrent.com. Besøkt 16. juni 2025. 
  38. ^ Law, Henry (21. september 2009). «What would be the impact of LVT on pensioners?». Land Value Tax Campaign (på engelsk). Besøkt 23. mai 2025. 
  39. ^ «Property tax - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 18. juni 2025. 
  40. ^ «Lån og renter på lån». Skatteetaten (på norsk). Besøkt 30. mai 2025. 
  41. ^ «Skatt når du skal selge bolig eller annen eiendom». Skatteetaten (på norsk). Besøkt 30. mai 2025. 
  42. ^ «Boligsparing for ungdom (BSU)». Skatteetaten (på norsk). Besøkt 30. mai 2025. 
  43. ^ «Formuesverdi av bolig». Skatteetaten (på norsk). Besøkt 30. mai 2025. 
  44. ^ Andreassen, Jan Ludvig (13.01.2022). «Et manglende perspektiv i boligpolitikken». Finansavisen. «ANTI-GEORGISME: I Norge stimulerer vi eiendomsspekulasjon ved null skatt på egen boliggevinst, men straffer hardt leietagere med skyhøy skatt på arbeid» 
  45. ^ «Discourse on the Origin and the Foundations of Inequality Among Men». www.ox.ac.uk. Besøkt 7. juni 2025. «Second Part» 
  46. ^ Nasjonalbiblioteket (25. mars 2025). «Arne Garborg». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. april 2025. 
  47. ^ «Arne Garborg (1851 - 1924)». Garborgsenteret (på norsk nynorsk). Besøkt 25. april 2025. 
  48. ^ Silagi, Michael (1994). «Henry George and Europe». The American Journal of Economics and Sociology. 4 (på engelsk). 53: 491–501. ISSN 1536-7150. doi:10.1111/j.1536-7150.1994.tb02621.x. Besøkt 26. april 2025. 
  49. ^ Kjell J. Sunnevåg (2005). «Henry George» (PDF). Samfunnsøkonomene, Økonomisk forum (Nr. 2). 
  50. ^ https://lokalhistoriewiki.no/Thore_Myrvang
  51. ^ https://arken.nmbu.no/~sigury/ECN_260/260Litteratur/SR_2002_Georgeisme%20på%20norsk.pdf
  52. ^ verksted, Trond Åm, idéhistoriker, leder av tankesmia Sosialliberalt (11. april 2015). ««Et eneste ord, retfærdighet»». adressa.no. Besøkt 26. april 2025. 
  53. ^ Finance, Ministry of (23. oktober 2024). «Henry George Lecture at St. Johns University: Norway’s Historical Experience with Taxing & Regulating the Exploitation of Its Natural Resources». Government.no (på engelsk). Besøkt 23. mai 2025. 
  54. ^ Hoel, Oddmund Løkensgard (18. juni 2024). «Nikolai Lundegaard». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. juni 2025. 
  55. ^ a b c d e f g h i Vikse, Odd (1976). «Henry George-laget». Jord - skatt - rettferd : georgeismen i norsk samfunnsdebatt 1885-1909. s. 91–119. 
  56. ^ ««Vi er alle georgister – vi vet det bare ikke»». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 27. august 2024. 
  57. ^ «Forsvarer omstridte skatteendringer». Besøkt 28. august 2024. 
  58. ^ Vedum, Trygve Slagsvold (9. januar 2025). «Tax lessons for governments from Henry George». Financial Times. Besøkt 26. april 2025. 
  59. ^ «Med arvegods for arvesølv - Kraftlandet». https://kraftlandet.no. Besøkt 28. mai 2025. «Spørsmålet om skat på stigende grunnverdi hænger sammen med Henry Georges tanke»  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Georgisme&oldid=25195841»