Georgisme
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Georgisme er et filosofisk og økonomisk teorisett som er oppkalt etter Henry George (1839–1897). De økonomiske teoriene går ut på at selv om alle eier det de skaper, så tilhører jordareal og alt annet i naturen alle mennesker. George utredet dette spørsmålet i sitt hovedverk Progress and Poverty.
Georgistene argumenterer for at alle leieinntekter og annen avkastning som kommer direkte fra jordareal, kringkastingskonsesjoner, mineralutvinningsretter, fiskekvoter og lignende skal gå til samfunnet i stedet for den nominelle eieren. Slik inntekter er det ingen som har arbeidet for å få. Av inntektene til «naturlige monopoler» skal en høy andel gå til fellesskapet. Til gjengjeld skal det ikke ilegges andre skatter eller økonomiske reguleringer. I praksis vil dette si å innføre en høy skatt på grunnrente. Dette vil ikke føre til noen endringer i markedsverdien på leie av land. Grunnene til dette ble først forklart av Adam Smith i hans storverk Nasjonenes Velstand:
"Grunnrente er et enda bedre skatteobjekt enn husleie. En skatt på grunnrente ville ikke øke husleiene. Den ville i sin helhet falle på eieren av grunnrenten, som alltid handler som en monopolist, og tar den høyeste leien som kan fås for bruk av hans grunn. ... I alle land finnes det største antallet rike konkurrenter i hovedstaden, og det er dermed der man alltid finner de høyeste grunnrentene. ... Om skatten forskutteres av beboeren eller om den betales av grunnens eier ville ha liten betydning. Dess mer beboeren ble pålagt å betale i skatt, dess mindre ville han betale for grunnen, slik at den endelige betalingen av skatten i sin helhet falle på eieren av grunnrenten".[1]
Varianter av georgisme[rediger | rediger kilde]
De fleste tidlige georgistiske gruppene kalte seg Single Taxers, noe som på norsk vil være enkeltskatt-tilhengere. George så på dette som en riktig beskrivelse av gruppenes politiske mål. Målet var å erstatte alle typer skattlegging med en skatt på grunnrente. Senere grupper inspirert av Henry George finner man i miljøverngrupper og blant folk med interesse for økonomi.
I et økonomisk klima med høye skatter og politisk stabilitet, er det vanskelig å få innført grunnrenteskatt på en rask måte. Georgisme har blitt et mer generelt begrep som tar opp i seg også små endringer i retning av idealet om at alle typer skatter skal erstattes med en enkel grunnrenteskatt.
Enkelte georgister er ikke fornøyd med ordet «georgisme». Etter hvert er Henry George lite kjent. Prinsippene var tenkt på før ham, og ismer oppkalt etter en enkelt person har mistet popularitet. Noen bruker begrepet «geoisme». Begrepene avspeiler også ulike vinklinger, men alle retnngene er enige om at grunnrenter skal skattlegges. Flere har tanker om en borgerlønn, der alle statsborgere av et land mottar sin del av inntektene skaten har for å selge eller leie bort naturressurser.
En kombinasjon av libertarianisme og georgisme har fått navnet geolibertarianisme.
Forgjengere[rediger | rediger kilde]
Ligningende tanker har tidligere blitt uttrykt av bl.a.: William Ogilvie, Adam Smith, John Stuart Mill, John Locke, Benjamin Franklin, Thomas Paine og Thomas Jefferson.
Kjente georgister[rediger | rediger kilde]
Lev Tolstoj, Sun Yat Sen, David Lloyd George, Winston Churchill, George Grey, Walter Burley Griffin, Clarence Darrow, Mark Twain og Albert Jay Nock.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Land value tax - New World Encyclopedia». www.newworldencyclopedia.org. Besøkt 19. februar 2021. «Ground-rents are a still more proper subject of taxation than the rent of houses.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nettstedet til The Council of Georgist Organizations Besøkt 19. februar 2021
- Nettstedet til The Henry George Institute i Indiana, USA Besøkt 19. februar 2021