Thorstein Veblen
| Thorstein Veblen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juli 1857[1][2][3][4] Manitowoc County, USA[5][6], Cato | ||
| Død | 3. aug. 1929[2][3][4][7] (72 år) Menlo Park | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, sosiolog, skribent, professor |
||
| Akademisk grad | Ph.d. |
||
| Utdannet ved | Johns Hopkins University, Carleton College (–1880), Yale University (–1884) |
||
| Doktorgrads- veileder |
William Graham Sumner |
||
| Søsken | Andrew Anderson Veblen |
||
| Parti | Socialist Party of America |
||
| Nasjonalitet | USA, Norge |
||
| Utmerkelser | John Addison Porter-prisen (1884) |
||
| Arbeidssted | University of Missouri, Stanford University, University of Chicago, New School for Social Research | ||
| Fagfelt | Samfunnsøkonomi | ||
| Doktorgrads- studenter | George W. Stocking Sr., Herbert J. Davenport | ||
| Kjent for | The Theory of the Leisure Class | ||
| Signatur | |||
 | |||
Thorstein Bunde Veblen (født Tosten Bunde Veblen 30. juli 1857, død 3. august 1929) var en norsk-amerikansk sosiolog og økonom og leder av Efficiency Movement, berømt for sin bok Den arbeidsfrie klasse: en økonomisk studie av institusjoners utvikling (engelsk Theory of the Leisure Class) fra 1899.[8] I denne lanserer han teorien om prangende forbruk. Dette definerer Veblen som konsum av varer med det formålet å vise velstand for omgivelsene, ikke for tilfredsstillelse av behov eller ønsker i seg selv.
Thorstein Veblen mente at alle samfunnets institusjoner er viktige å studere for å forstå økonomiske prosesser, økonomien kunne ikke isoleres fra andre institusjoner. Denne økonomiske og sosiologiske skole ble kalt institusjonalisme, og Veblen hadde etterfølgere som C. Wright Mills, Gunnar Myrdal og John Kenneth Galbraith blant andre. Veblens arbeid var viktig for utviklingen av både institusjonell økonomi og evolusjonær økonomi.
Veblen ble født av norske utvandrere i Wisconsin. Foreldrene kom fra Vang i Valdres. Han vokste opp i trange kår, med norsk huslærer slik at barna lærte norsk og de leste norske bøker gjennom oppveksten. Veblen lærte seg også islandsk og oversatte senere Laksdøla saga til engelsk. Han skal ha vært en stor språkbegavelse og behersket også fransk, tysk, spansk og italiensk. I 1884 tok han doktorgraden i samfunnsøkonomi ved Yale University. Veblen var radikal og ble kalt «Amerikas Karl Marx», men han var ingen sosialistisk agitator.[9]
I Norge har blant andre Erik S. Reinert arbeidet for å formidle Veblens forskning. Ifølge Reinert ble Veblen «en av de viktigste brikkene i et kulturelt opprør som på et vis siviliserte kapitalismen i USA, og brakte trustene under kontroll».[10] Knut Odner har skrevet biografien Thostein Veblen. Forstyrreren av den intellektuelle fred (Abstrakt forlag 2005).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 64042, oppført som Thorstein Bunde Veblen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Thorstein Bunde Veblen, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0069782[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Thorstein Bunde Veblen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id veblen-thorstein-bunde, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Thorstein Bunde Veblen, Norsk biografisk leksikon ID Thorstein_Veblen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thorstein Veblen Den arbeidsfrie klasse: en økonomisk studie av institusjoners utvikling 1976 ISBN 8205088101
- ^ Kildal, Arne (1946): De gjorde Norge større. Bergen: Grieg.
- ^ «Den uproduktive klassen». morgenbladet.no. 10. mars 2016. Besøkt 3. mars 2019. «Økonomen Erik Reinert har leidd arbeidet med å bringe ideane til Veblen til eit norsk publikum. Han har skrive føreordet til den norske utgåva av Den uproduktive klasse frå 2014, og tekstane hans er hovudkjelda til denne artikkelen. Ifølgje Reinert var Veblens viktige bidrag til den økonomiske debatten på 1900-talet at han viste behovet for å skilje mellom produktive og uproduktive kapitalistar.»