Nanduer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nanduer
Fjellnanduer (Rhea pennata)
Fjellnanduer (Rhea pennata)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rheidae
Forbes, 1884
Rheiformes
Norsk(e) navn: nanduer
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Strutsefugler
Antall arter: 2
Habitat: slettelandskap
Utbredelse: Sør-Amerika
Arter:

Nanduer (Rheiformes) er en familie med ikke-flygende strutsefugler. Det fins to nålevende arter som er samlet i en slekt, stornandu (Rhea americana) og fjellnandu (Rhea pennata). Begge artene er endemiske for Sør-Amerika.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dette er store flygeudyktige fugler med gråbrun fjærdrakt, lange bein og lang hals, de likner strutser. Hanner av stornandu kan bli 1,50 meter høye, og veie opptil 40 kg. Vingene er store til strutsefugl å være og vingene blir spredt ut imens de spring, som seil. I motsetning til de fleste andre fuglegrupper, har nanduer bare tre tær. Tarsen har horisontale plater på framsida. De lagrer også urin separat i ei utviding av kloakken.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Nanduer er for det meste stille fugler, unntakene er når de har unger eller når hannen søker en make. Utenom hekkesesongen kan de danne flokker på mellom 10 og 100 fugler, fjellnanduen ofte mindre flokker enn dette. Når de kjenner fare flykter de i ei sikksakkretning, samtidig som de bruker vekselvis høyre og venstre vinge som ror. Under hekketida bryter flokkene opp.

De er altetende og foretrekker å ete av planter med breie blad, men vil også ete frø, røtter, frukt, øgler, biller, grashopper og kadaver.

Nanduer er polygame, med hanner som oppvarter mellom to og tolv hunnfugler. Etter paring, byggjer hannen et reir, der hver hunn legger egga sine. Reiret består av ei grunn grop i bakken, fora med gras og løv. Hannfuglen ruger 10-60 egg. Hannen vil bruker en lokketaktikk og plasserer noen egg utenfor reiret som offer til rovdyr, slik at de ikke vil prøve å komme inn i reiret. Hannen kan bruke en annen underordna hann til å ruge egga sine, imens han samler et anna harem for å starte et neste kull. Ungene blir klekt innen 36 timer etter hverandre. Hunnene kan i mellomtida gå videre og parre seg med andre hanner. Mens de har omsorg for ungene, vil hannene regne alt som nærmer seg som trusler, også andre nanduer av hunnkjønn. Ungene når full voksen størrelse etter omtrent seks måneder, men vil ikke hekke før de når to år.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Nålevede nanduer er begge i en enkelt slekt, Rhea. Det finnes imidlertid flere fossile slekter i familien.[1]

  • Familie Rheidae Bonaparte 1853
    • Protorhea Moreno & Mercerat 1891
    • Heterorhea Rovereto 1914, pliocen,
    • Hinasuri Tambussi 1995
    • Rhea Brisson 1760 (synonymer: Pterocnemia Gray 1870; Toujou Lacépède 1801; Tujus Rafinesque 1815)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen bygger på «nn: Nanduar» fra Nynorsk Wikipedia, den 5. februar 2011.
  1. ^ Mikko's Phylogeny Archive [1] Haaramo, Mikko (2007). «PALEOGNATHIA - paleognathous modern birds». Besøkt 30 December 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rheidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Rheidae – detaljert artsinformasjon