Innerst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En innerst (av mellomlavtysk insete, egentlig «innsitter»[1])var en person som leide et rom eller et hus hos andre og hadde egen husholdning. Som regel hadde vedkommende et yrke som f.eks. skomaker, snekker, skinnfellmaker etc. Begrepet «innerst» ble brukt i det norske bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet til midten av 1800-tallet. En innerst kunne være velstående og tilhøre de øvre sosiale lag, men stort sett tilhørte han underklassen på landsbygda. Innersten var vanligvis enda mer underprivilegert enn husmannen.[trenger referanse]

Innerst var regulert av Christian Vs norske lov fra 1687

Schilbred definerer innerst som en losjerende med egen husholdning.[2] Betegnelsen i Norge ble brukt om en person som leide husrom hos leilending eller husmann, men som har egen husholdning.[3] Betegnelsen ble brukt på landet. Schilbred siterer dansk ordbok fra 1833: «sidder til Huse, boer til Leie, enten hos en Gaardmand eller en Huusmand; en Indsidder». Innersten var en fri lønnsarbeider uten arbeidsplikt for husbonden. Innerster er omtalt i Christian Vs Norske Lov 3. bok, 21. kapittel «Om Tienistefolk paa Landet og i Kiøbstæderne, Inderster og Løsgængere».[4][5]

Sitat4. Ingen ledig Karl, eller Inderste, som sider til Huse paa Landet, maa bortfæste sig til Bonde-Arbejd og Tieniste ringere, end heelt, eller halvt, Aar uden et halvt Aars Løns Forbrydelse.
7. Inderster, være sig Karle, eller Qvinder, maa ikke af Gaard- eller Hus-Mænd til Værelse antagis under deris Fæstis Fortabelse, uden det dennem af Husbonden, eller hans Fuldmægtig, bevilgis, som om Indersters Forhold og Næring sig skal lade informere, saa det kand være Husbonden og Bonden uden Skade.
Sitat
Christian Vs Norske Lov, 3. bok, 21. kap[5]

Tittelen har vært brukt i mer eller mindre negative bemerkninger helt frem til i dag, for eksempel i diverse bygdebøker. I boken om husmannsplasser i Asker fortelles det om husmenn som hadde «innerst i huset» og i noen tilfeller var innersten en uføre eller fattig person som utløste tilskudd fra myndighetene.[6] I gårdshistorie for Åfjord og Jøssund nevnes mange innerster, i noen tilfeller familier med barn, ektepar («Ole med kone losjerer som innerst») eller innerst i egen familie («husbondens bror», «innerst hos faren», «fremdeles som innerst hos faren»).[7] I boka om Grue fortelles det også om innerster for eksempel en som «er kalt husmann, men var helst innerst hos broren» og en kvinne som ble innerst på en annen gård da mannen døde.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innerst. (2016, 12. januar). I Store norske leksikon. Hentet 1. februar 2017.
  2. ^ Schilbred, C.S. (1984). Gårds- og slektshistorien for Eidanger. [Porsgrunn]: Porsgrunn kommune. s. 48. ISBN 8299123801. 
  3. ^ Gulbransen, Egil (1948). Norsk juridisk ordbok. Oslo: Tanum. s. 107. 
  4. ^ Schilbred, C.S. (1976). Slekt og miljø: nøkkel til slektsforskning : veiledning for begynnere :... en orientering om slektsforskning gjennom tidene, om bruk av segl i forskningen, samt opplysninger om forholdene innen samfunnsklasser i Norge i gammel tid. Oslo: Schibsted. ISBN 8251605555. 
  5. ^ a b «Chr. Vs NORSKE LOV: Tredie Bog. 21 Cap. - Institutt for arkeologi, konservering og historie». Kong Christian Vs Norske Lov, 1687 (norsk). UiO HF IAKH. Besøkt 1. februar 2017. 
  6. ^ Nilsen, Karl (1999). Askermotiver. [Asker]: Asker og Bærum historielag. ISBN 8290095074. 
  7. ^ Hansen, Hans K. (1986). Åfjord og Jøssund gårdshistorie. [Åfjord]: Laget. 
  8. ^ Trøseid, Hans Marius (1990). Grueboka: Finnskogen : gards- og slektshistorie. [Grue]: Grue kommune. ISBN 8299206308. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]