Mr. Bungle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mr. Bungle
Mr. Bungle på scenen i 1999.
OpphavUSAs flagg Humboldt County, California
SjangerEksperimentell musikk
Avant-garde metal
Aktive år1985–2000, 2020–
PlateselskapWarner Bros. Records
Slash Records
Nettstedmrbungle.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Tidligere medlemmer
  • Danny Heifetz
  • Clinton McKinnon
  • Theo Lengyel
  • Hans Wagner
  • Jed Watts
Andre forhold
Mr. Bungle på Commons

Mr. Bungle er en amerikansk eksperimentell rockegruppe fra Eureka i California som ble dannet i 1985. Bandet er kjent for å smelte sammen elementer av heavy metal, funk, ska, fri jazz, pop, artrock og mange andre stiler, gjerne i én og samme sang. Denne omskifteligheten kan tidvis minne om John Zorns Naked City. Zorn produserte Mr. Bungles debutalbum, Mr. Bungle. Bandet er også kjent for sine innovative tekster, vokalist Mike Patton sitt store vokalregister og et spektakulært liveshow der bandmedlemmene stilte i forskjellige drakter, alt fra sadomasker, klovnemasker, «Grete»-kostyme fra eventyret Hans og Grete og parodier på kjente figurer som Richard Nixon og bandmedlemmene i Red Hot Chili Peppers. Navnet Mr. Bungle kommer opprinnelig fra en figur med samme navn i en gammel opplæringsfilm, som lærte elever ved forskjellige skoler i USA manerer og folkeskikk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Mr. Bungle ble grunnlagt i 1985 av skolekameratene Trevor Dunn (bass), Mike Patton (vokal), Trey Spruance (gitar), Scott Fritz (trompet) og Jed Watts (trommer). Fritz deltok ikke på deres første demo The Raging Wrath of the Easter Bunny fra 1986, men deltok på demoen Bowel of Chilley som kom året etter. På dette tidspunktet hadde Watts blitt erstattet med Hans Wagner, og i tillegg hadde Theo Lengyel sluttet seg til på saksofon. På demoen fra 1988, Goddammit I Love America!, var Fritz erstattet av en trompetist som bare gikk under navnet Luke. Den siste demoen til Mr. Bungle før deres første album og gjennombrudd, ble OU818 fra 1989, hvor tittelen tydeligvis ironiserer over tittelen på Van Halens LP OU812 fra året før. Her var Wagner erstattet med Danny Heifetz, Luke var forsvunnet og Clinton «Bär» McKinnon hadde kommet inn på saksofon, slik at bandet nå spilte med to saksofonister.

Gjennombrudd[rediger | rediger kilde]

Gjennombruddet kom imidlertid da Faith No More, som var på jakt etter en ny vokalist, oppdaget Patton da gitarist Jim Martin la merke til Mr. Bungle og Patton på en festival. Martin fikk en demo fra Patton, viste den til de andre i Faith No More, og like etter ble Patton rekruttert som vokalist. Med Patton på vokal slo bandet gjennom, og med det ble Mr. Bungle kjent i langt videre kretser enn tidligere. Etter at Mike Patton opptrådte i en Mr. Bungle-skjorte i den beryktede musikkvideoen til Faith No Mores «Epic», ble flere platekompanier nysgjerrige på hva Mr. Bungle var, noe som til slutt resulterte i en platekontrakt med Warner Bros. Records og den selvtitulerte debutplata som kom i 1991. Denne plata inneholder hovedsakelig sanger bandet tidligere hadde gitt ut på sine to siste demoer som ble spilt inn på nytt med jazzeksperimentalisten John Zorn. Plata er også kjennetegnet ved at det ikke er noen klare skiller mellom sangene. I stedet ha bandet samplet lyder fra ulike kilder som fungerer som overgang mellom de ulike sangene.

Album nummer to skulle bli den langt mer eksperimentelle Disco Volante, som kom i 1995. Her er jazzinspirasjonen kanskje det klareste elementet, samtidig får bandet frem den dystre og til tider psykotiske følelsen Patton har blitt kjent for gjennom senere band og prosjekter, kanskje særlig Fantômas. Lengyel forlot bandet året etter.

Bandets tredje og siste album California ble utgitt i 1999 og er, sammenlignet med de foregående utgivelsene, overraskende tilgjengelig, med sanger som «Sweet Charity», «Retrovertigo» og «Pink Cigarette» i surferock- og popstil. Her var også, i motsetning til på de foregående platene, sangene skilt slik at det i mye større grad fremsto som et album bestående av enkeltsanger som hver for seg kunne stå på egne bein. Plata kom ikke lenge etter Red Hot Chili Peppers' Californication, og mye tyder på at tittelen var myntet på denne i og med at forholdet mellom dem lenge hadde vært anstrengt. California ble faktisk tilbakeholdt av Warner Bros. på grunn av frykt om hva Anthony Kiedis ville gjort om den kom ut før Red Hot Chili Peppers album.

Oppløsning[rediger | rediger kilde]

Bandet ble oppløst i 2000 og medlemmene gikk hver til sitt. Patton fortsatte blant annet arbeidet med plateselskapet sitt, Ipecac Recordings, og prosjekter som Tomahawk og Fantômas. Han samarbeidet også med artister som John Zorn, Björk og Kaada. Spruance fortsatte i Secret Chiefs 3 hvor også Dunn og Heifetz har deltatt. Dunn, som også deltar i Fantômas, ble etter hvert hyret inn som erstatter for Kevin Rutmanis i Tomahawk.

Etter oppløsningen konstaterte Patton at han aldri kommer til å bli med i en eventuell gjenforening av bandet og Dunn uttalte at «Bungle is dead and I'm happy about it».[1] Spruance, Heifetz og McKinnon var derimot mer optimistiske.[2]

Gjenforening[rediger | rediger kilde]

I 2009 ble Faith No More gjenforent etter å ha vært oppløst siden 1998. I 2011 deltok Spruance på en konsert sammen med bandet der de fremførte albumet King for a Day… Fool for a Lifetime i sin helhet. Dette førte til spekulasjoner blant tilhengere om en mulig gjenforening av Mr. Bungle, men dette ble blankt avvist av Dunn i 2013.[3] Patton var i et intervju i januar 2014-utgaven av ALARM Magazine mer positiv.[4] I august 2019 ble det kjent at Mr. Bungle skulle gjenforenes i tre-konserters miniturne i februar 2020. Besetningen besto av Patton, Spruance og Dunn, samt gitarist Scott Ian (Anthrax) og trommeslager Dave Lombardo (Slayer, Fantômas) og de fremførte demoen The Raging Wrath of the Easter Bunny i sin helhet. Etterspørselen etter billetter var så stor at turneen ble utvidet. Jed Watts, bandets opprinnelige trommeslager, deltok på en av konsertene.

I juni 2020 gav bandet ut en cover av The Exploiteds «U.S.A.» som single.[5] I august 2020 kunngjorde bandet at de utgir en nyinnspilling av demoen The Raging Wrath of the Easter Bunny 30. oktober 2020.[6] Utgivelsen skal inneholde alle sangene fra demoen og flere coverlåter, deriblant Stormtroopers of Deaths «Habla Español O Muere» og Corrosion of Conformitys «Loss For Words.»[7] Sangen «Raping Your Mind» ble utgitt som single samtidig med kunngjøringen.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Demoer[rediger | rediger kilde]

  • The Raging Wrath of the Easter Bunny (1986)
  • Bowel of Chiley (1987)
  • Goddammit I Love America (1988)
  • OU818 (1989)

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trevor Dunn (2005). «Your Questions/My Answers: 2005». trevordunn.net (engelsk). Arkivert fra originalen 29. juli 2018. Besøkt 6. mars 2020. 
  2. ^ Danny Canak (31. juli 2004). «MR NICE GUY: Trey Spruance speaks with Danny Canak». MusicDish e-Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 20. september 2018. Besøkt 6. mars 2020. 
  3. ^ Alee Karim (12. februar 2013). «Tomahawk's Trevor Dunn on Why There Won't Be a Mr. Bungle Reunion». SF Weekly (engelsk). Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 6. mars 2020. 
  4. ^ Scott Morrow. «Cult King – The unpredictable path of Faith No More's Mike Patton». ALARM Magazine (engelsk) (41). s. 62. Besøkt 6. mars 2020. 
  5. ^ «Hear Mr. Bungle's first recorded music in 20 years: Cover of The Exploited's "USA"». Revolver (engelsk). 5. juni 2020. Besøkt 14. august 2020. 
  6. ^ «Mr Bungle Announce New Album The Raging Wrath of the Easter Bunny Demo, Release ‘Raping Your Mind’ Video». Spin (engelsk). 13. august 2020. Besøkt 14. august 2020. 
  7. ^ «Mr. Bungle Have A New Video That Is “Raping Your Mind”». Metal Injection (engelsk). 13. august 2020. Besøkt 14. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mr._Bungle&oldid=24296151»