Moshe Katsav
| Moshe Katsav | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1945[1][2][3][4] (78 år)Yazd[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Det hebraiske universitetet i Jerusalem Ben Shemen ungdomslandsby | ||
| Ektefelle | Gila Katsav (1969–) | ||
| Parti | Likud | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Utmerkelser | Solordenen (2005) Æresdoktor ved Bar-Ilan University Honorary doctor of the China Agricultural University (2003)[6] Det gylne skinns orden | ||
| Israels president | |||
| 1. august 2000–25. januar 2007 | |||
| Forgjenger | Ezer Weizman | ||
| Etterfølger | Shimon Peres | ||
Moshe Katsav (hebraisk: מֹשֶׁה קַצָּב Mōšeh Qaṣṣāḇ; født 5. desember 1945 i Yazd i Persia) er en israelsk tidligere politiker som var Israels president fra 2000 til 2007. Hans embedsperiode skulle egentlig utløpe 15. juli 2007, men i juni 2007 gikk han av som følge av overgrepsanklager. Shimon Peres ble Katsavs etterfølger.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Moshe Katsav ble mens fortsatt var en baby flyttet med familien til Teheran, og i august 1951 emigrerte de til Israel. De bodde i en teltleir for ferske immigranter i flere år før området ble utbygd til det som ble byen Kiryat Malakhi.[7]
Katsav avsluttet sine studier ved Hebrew University of Jerusalem med en Bachelor of Arts i økonomi og historie i 1971. Han giftet seg med Gila Katsav i 1969. De fikk fem barm.[7]
Katsav snakket fortsatt godt det språk han lærte i sine aller første leveår, persisk.
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]Han ble med i Likud-partiet, og ble borgermester i Kiryat Malakhi, som var blitt en liten israelsk by. Han ble senere valgt til medlem av Knesset. Han var minister i Benjamin Netanyahus regjering før han han stilte opp i sitt første presidentvalg i 2000 mot Arbeiderpartiets Shimon Peres. Katsav vanr med prosentovervekten 63/57, og tok presidenteden 1 august samme år. Katsav ble da den første presidenten fra Likud siden staten Israel ble utropt i 1948.
Presidenten i Israel har først og fremst seremonielle oppgaver, men kam blant annet også benåde fanger. Presidenten forventes å holde seg utenfor politikken. Katsav støttet ild-opphør-planen for Israel-palestinerne i 2002, som daværende statsrminister Ariel Sharon forkastet. Katsav nektet å benåde Yigal Amir, Yitzhak Rabins morder.
Beskyldninger, fratreden, dom
[rediger | rediger kilde]I juli 2006 skal Katsav ha klaget til riksadvokaten i Israel, Menachem Mazuz, der han hevdet han ble presset av en av sine kvinnelige ansatte. Undersøkelsen snudde raskt mot Katsav ettersom den ansatte, påsto Katsavs seksuelle forbrytelser mot henne. Det kom frem påstander som hevdet at Katsav hadde seksuelt trakassert opp til ti kvinner, inkludert den først omtalte kvinnen.
Den 22. august 2006 ble Katsavs hus raidet av politiet som tok med seg datamaskiner og dokumenter. Dette kom bare dager etter at justisminister Haim Ramon trakk seg etter en politietterforskning, som også omhandlet påstått seksuell trakassering. Katsav ble avhørt 23. august av politiet i forbindelse med anklager om seksuell trakassering og korrupsjon. Han ble permittert som president i begynnelsen av 2007. I juni leverte han sin avskjedsansøkning. Han tilsto flere seksuelle overgrep, i bytte mot at riksadvokaten i landet droppet tiltalen om voldtekt. Flere protesterte mot at voldtektstiltalen ble droppet. Riksadvokaten i Israel, Menachem Mazuz, slo fast at Moshe Katsav er en «serie-sexovergriper».
Det var bred fordømmelse av denne avtalen blant den israelske allmennheten og særlig fra organisasjoner viet til kvinners rettigheter. Meningsmålinger viste at så mye som 70 prosent av det offentlige var misfornøyd med avtalen og over 20 000 demonstranter deltok på en demonstrasjon mot avtalen på Rabin Square i Tel Aviv. Til tross for de mange protestene, uttalte statsadvokaten at avtalen ville fortsette som planlagt. Katsav og hans advokater sa at de aksepterte denne avtalen for å unngå en lang og krevende rettssak.
I 2011 ble han dømt til syv års fengsel for voldtekt og andre seksuelle overgrep, og 125 000 shekel til overgrepsofrene.[8][9] Han avtjente befynnelsen av sin straff i Maasiyahu-fengselet i Ramla,[10] ble så overført til et annet fengsel, og ble benådet i 2016.
Han er gift med Gila, og de har en sønn, Boaz.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61c4rqz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Knesset, «חה"כ משה קצב»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Spotlight : Moshe Katsav». Free Online Library. Jordan Press & Publishing Co. 2003. Besøkt 28. april 2014.
- ^ «Former President Moshe Katsav gets 7 years in jail for rape». haaretz.com. Besøkt 30. september 2016.
- ^ «Israels tidligere president funnet skyldig i voldtekt». Besøkt 30. september 2016.
- ^ «Bak lås og slå i Israel». Besøkt 30. september 2016.
- ^ «Gila Katsav on rape conviction: 'I feel very bad'». Besøkt 30. september 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde] | Chaim Weizmann (1948–52) · Yitzhak Ben-Zvi (1952–63) · Zalman Shazar (1963–73) · Efraim Katzir (1973–78) · Yitzhak Navon (1978–83) · Chaim Herzog (1983–93) · Ezer Weizman (1993–2000) · Moshe Katsav (2000–07) · Shimon Peres (2007–2014) · Reuven Rivlin (2014–) |  | |