Mobile Norway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Mobile Norway var et norsk selskap med lisens fra Post- og teletilsynet til å drive mobilnett basert på teknologiene GSM og UMTS. Selskapet hadde hovedkontor på Bryn i Oslo. Mobile Norway var eid med 50 % hver av teleselskapene Network Norway, som i 2015 skiftet navn til Tele2. Mobile Norway var det åttende norske selskapet som har fått lisens til å drifte kommersielle nett for mobiltelefoni, men per juni 2015 er det bare to selskaper som drifter kommersielle mobilnett. De fem selskapene som ikke er på markedet er H3G (returnerte lisensen i mars 2011), Telia (returnerte lisensen og kjøpte NetCom i stedet), Tele2 (returnerte lisensen), MTU (konkurs, kjøpte nettet fra Teletopia) og Enitel (konkurs). Gjennom eierskapet i Mobile Norway er Tele2 nå tilbake som mobiloperatør.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Selskapet startet prøvedrift på GSM med 4 sendere i Oslo sommeren 2006. Senderne var plassert på Siemens-bygget, NetComs gamle hovedkvarter på Økern, hos Møller på Frysja og i Network Norways daværende lokaler på Valle/ Teisen. Nettet kom i ordinær drift 12. april 2008, og dekket da store deler av Oslo med noe over 100 sendere. Nettet ble utvidet til å dekke hele Oslo og deler av nedre Romerike den 27. september 2008, pussig nok samme dag som konkurrenten NetCom kunne feire 15 år med kommersiell GSM-drift i Norge.

Selskapet fikk i 2008 lisens for å bygge mobilnett basert på UMTS-teknologien. De bød 47 millioner kroner for lisensen, et av de høyeste beløpene som er budt for en mobillisens noensinne i Norge. I desember 2009 ble det gjort tester med én sender, plassert på Valle/ Teisen i Oslo. I forsøkene ble det oppnådd nedlastningshastighter på over 21 Mbit/s. Senderen var tilgjengelig for alle brukere av Mobile Networks nett, men den geografiske rekkevidden var begrenset.

Selskapet dekker i dag Oslo, Bærum, Nedre Romerike, Stavanger, Sandnes, Trondheim, Bergen og Fredrikstad/Sarpsborg. Det er planlagt dekning også utenfor disse stedene, med mål om totalt om lag 75% befolkningsdekning ved årsskiftet 2012/2013, i forbindelse med Samferdselsdepartementets vedtak i klagesaker til Post- og teletilsynet i 2009. Nettet som bygges er basert på 3G-900-teknologi, med total datahastighet 21 Mbit/s. I de fire største byene benyttes imidlertid 3G-900 i kombinasjon med 3G-2100.

I desember 2010 ble 3G-nettet satt i drift på Nedre Romerike og Groruddalen i Oslo. Alle Network Norways, MyCalls og One Calls abonnenter har tilgang til dette nettet (kunder av disse selskaper har i tillegg tilgang til Telenors 2G- og 3G-nett). Testing under realistiske, men ikke-optimale, forhold (buss 491 ved passering av Karihaugen) indikerer nedlastingshastigheter på opptil 4 Mbit/s. Pr april 2011 blir 3G-basestasjoner fortløpende idriftsatt i resten av Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kundemasse[rediger | rediger kilde]

Per april 2011 er det hovedsakelig kunder av Network Norway (som også eier One Call og MyCall), som benytter nettet til Mobile Norway som sitt primære mobilnett. Utenfor Mobile Norways dekningsområde roamer disse på Telenors nett. Da har de også tilgang til Telenor Mobils UMTS-nett. Ved utgangen av 2010 går ca. 30% av trafikken til disse selskaper i Mobile Norways nett, mens resten går i Telenors nett.

She Talks og Mobildeal har tidligere hatt nettet som primærnett, men begge disse tilbyderne er nå konkurs. Telipol hadde også Mobile Norways nett frem til 2011. Lyse og Call Norwegian har også tilgang til Mobile Norways nett.

Tele2 kjøpte Network Norway i august 2011 og er nå eier av Mobile Norway. Tele2s kunder ble flyttet til Mobile Norway i Q4 2011. Tele2s kunder dekkes av NetComs mobilnett der det ikke er dekning for Mobile Norway ennå.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]