Hopp til innhold

Mimus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mimus
Tropespottefugl, M. gilvus
Nomenklatur
Mimus
F. Boie, 1826
Populærnavn
(egentlige spottefugler)
Klassifikasjon
RikeAnimalia
RekkeChordata
KlasseAves
OrdenPasseriformes
FamilieSpottefuglfamilien
Økologi
Antall arter: 14
Habitat: variert, terrestrisk
Utbredelse: Den nye verden, hovedsakelig Sør-Amerika inkludert Galápagos
Inndelt i

Mimus er en biologisk slekt som inngår i spottefuglfamilien (Mimidae). Slektsnavnet følger av lat. mimus, som betyr mimikk og har sammenheng med artenes evne til å etterligne andre fuglers sang og andre lyder.[1] Utbredelsen er begrenset til Den nye verden, men de fleste er utbredt i Sør-Amerika, inkludert på Galápagos. Kun to arter kan hevdes å ha tilknytning til Nord-Amerika, hvorav den ene kun såvidt i sin nordligste utbredelse sør i Mexico.

Langhalespottefugl, Mimus longicaudatus
Bahamasspottefugl, Mimus gundlachii

Artene måler mellom 20 og 30 centimeter, og mange i området rundt 25-27 cm og med kroppsvekt rundt 50-60 gram. Størrelsen er om lag som størrelsen på rødvingetrost, men Mimus-spottefugler har slankere kroppsform og lengre hale. Alle medlemmer av Mimus har relativt lang hale. Den minste i lengde er hvitengspottefugl, den største (lengste) er langhalespottefugl.

Fjærdraktene er lite iøynefallende, typisk i brunt og grånet ofte litt spetten og med mørker og lysere flekker på vingene, og lysere underside enn overside. De fire galapagosartane er jevnt over lyse med nær hvit underside, tropespottefugl har grå overside og hvit underside. De fleste artene har en tydelig mørk øyestripe og har svart, nokså kort litt nedbøyd nebb, men to av artene på Galápagos har lengre og mer markert nedbøyd nebb.

I tillegg til de øyendemane artene på Galápagos har tre andre arter svært begrenset utbredelse; dette er chilespottefugl, som er endemisk til det sentrale Chile, langhalespottefugl, som utelukkende lever i kystområdene i Ecuador og Peru, og boliviaspottefugl, som bare finnes i det bolivianske høylandet og det nordligste Argentina. En sær øyendem er den kritisk truede socorrospottefuglenSocorro-øya, 600 kilometer vest for Mexico. Størst utbredelse har sangspottefugl, som er utbredt fra det sørlige Mexico og nordover til grensetraktene mellom USA og Canada, samt i Karibia.

Galapagosspottefugl, Mimus parvulus
Espanolaspottefugl, Mimus macdonaldi

Fire av artene er endemiske for Galápagos. Disse har utviklet seg i allopatri. Tidligere ble de gruppert i slekten Nesomimus,[2] men ny forskning viser at de er trygt plassert innenfor Mimus. Artene er galapagosspottefugl, floreanaspottefugl, espanolaspottefugl og sancristobalspottefugl. Artsnavnet på de tre sistnevnte indikerer utbredelsen, og alle er endemiske til hver sin øy. Galapagosspottefugl har største utbredelse og finnes på øyene i vest og nord. Alle er standfugler og trolig relativt dårlige flygere. Fuglene var viktig for Charles Darwins forståelse av artsdanneler.[3] Artene er nærmest beslektet med bahamasspottefugl (M. gundlachii), til tross for større geografisk nærhet med langhalespottefugl.[4]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl.[6][7] Norske navn på grupper og arter i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Jobling, James A (2010). The Helm Dictionary of Scientific Bird Names. London: Christopher Helm. s. 255. ISBN 978-1-4081-2501-4. 
  2. ^ Updates & Corrections – December 2009 Page 398, Family Mimidae (Mockingbirds and Thrashers) desember 2009 Henta 11. mars 2017
  3. ^ Hoeck, Paquita E. A.; Bollmer, Jennifer L.; Parker, Patricia G.; Keller, Lukas F. (1. mars 2010). «Differentiation with drift: a spatio-temporal genetic analysis of Galápagos mockingbird populations (Mimus spp.)». Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences. 365 (1543): 1127. doi:10.1098/rstb.2009.0311. 
  4. ^ Lovette, Irby J.; Arbogast, Brian S.; Curry, Robert L.; Zink, Robert M.; Botero, Carlos A.; Sullivan, John P.; Talaba, Amanda L.; Harris, Rebecca B.; Rubenstein, Dustin R.; Ricklefs, Robert E.; Bermingham, Eldredge (1. mai 2012). «Phylogenetic relationships of the mockingbirds and thrashers (Aves: Mimidae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 63 (2): 219–229. doi:10.1016/j.ympev.2011.07.009. Besøkt 26. mars 2017. 
  5. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Mockingbirds and Thrashers (Mimidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.mimida2.01
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]