Hopp til innhold

Middag kl. 8 (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Middag kl. 8
orig. Dinner at Eight
Original filmplakat.
Generell informasjon
SjangerDramakomedie
Utgivelsesår
  • 29. august 1933 (1933-08-29) (USA)
Prod.landUSA
Lengde108 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiGeorge Cukor
ProdusentDavid O. Selznick
Manusforfatter
Basert påMiddag kl. 8 
av George S. Kaufman
Edna Ferber
MusikkWilliam Axt
SjeffotografWilliam H. Daniels
KlippBen Lewis
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett420 000 dollar[2]
Totalomsetning2,1 millioner dollar[3]
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker
IMDb

Middag kl. 8 (originaltittel: Dinner at Eight) er en amerikansk dramakomedie fra 1933, regissert av George Cukor og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Marie Dressler, John Barrymore, Wallace Beery, Jean Harlow, Lionel Barrymore, Lee Tracy, Edmund Lowe og Billie Burke. Filmen følger sosieteten i New York under den store depresjonen og forviklingene rundt et middagsselskap som skal arrangeres. Manus er skrevet av Frances Marion, Herman J. Mankiewicz og Donald Ogden Stewart, basert på teaterstykket med samme tittel fra 1932, skrevet av George S. Kaufman og Edna Ferber.

Handling

[rediger | rediger kilde]
Billie Burke i Middag kl. 8.

Millicent Jordan (Billie Burke) planlegger et middagsselskap for sosieteten i New York til ære for det britiske ekteparet lord og lady Ferncliffe. Hennes ektemann, Oliver (Lionel Barrymore), er skipsreder i firmaet Jordan Shipping Line, som har vært i familiens eie i generasjoner, men på grunn på den store depresjonen har aksjeverdien sunket drastisk.

En dag får han besøk på kontoret av hans gamle venninne, Carlotta Vance (Marie Dressler), som er i byen for første gang på mange år. Hun var tidligere en svært berømt teaterskuespillerinne, men er nå glemt av de fleste. Pengene hennes har også tatt slutt og hun vurderer å selge aksjene som hun eier i Jordan Shipping Line, men Oliver prøver å overtale henne til å la være. De blir avbrutt av forretningsmannen Dan Packard (Wallace Beery), og etter at Carlotta har gått, betror Oliver seg til Dan om firmaets tilstand og prøver å overtale ham til å midlertidlig ta over noen av aksjene til ting forbedrer seg. Dan sier at han skal tenke på det, men nevner ikke at han selv har planer om å kjøpe opp Jordan Shipping Line.

Etter at Dan har gått, ringer Oliver hjem for å sørge for at Dan og hans kone Kitty (Jean Harlow) også blir invitert til middagsselskapet. Kitty takker øyeblikkelig ja til invitasjonen. Først er ikke Dan, som tror at han snart kommer til å få en plass i kabinettet, interessert, men blir likevel overtalt da han får vite at lord og lady Ferncliffe også skal komme. Mens Dan er opptatt med forretningene sine, pleier Kitty forholdet til den gifte legen Wayne Talbot (Edmund Lowe). Han og hans kone er også invitert til Millicent Jordans middagsselskap.

Millicent innser at alle på middagsselskapet har en partner utenom Carlotta og bestemmer seg for å invitere den alkoholiserte, avdankede stumfilmskuespilleren Larry Renault (John Barrymore). Det hun ikke vet er at Larry i hemmelighet har et forhold til hennes datter Paula (Madge Evans). Larry takker motvillig ja til invitasjonen etter å ha blitt overtalt av Paula. Til tross for at hun er forlovet, tror Paula at den mye eldre Larry er hennes store kjærlighet. I det hun forlater Larrys hotellrom blir hun sett av Carlotta, som bor på samme hotell. Like etterpå blir Larry informert av agenten sin, Max Kane (Lee Tracy), at han likevel ikke får hovedrollen i et teaterstykke slik som han hadde trodd, men i stedet kan bli vurdert i en liten rolle.

Jean Harlow og Edmund Lowe i Middag kl. 8.

Neste dag blir en av Kittys telefonsamtaler til Wayne overhørt av hans kone, Lucy (Karen Morley). Hun er klar over sin ektemanns mange sidesprang og forholder seg rolig. Han forsikrer henne om at det er henne han vil ha, men at han er avhengig av kvinner. De blir avbrutt av Oliver, som har kommet til legekontoret med store smerter i brystet. Etter noen enkle undersøkelser innser Wayne at Oliver har en alvorlig hjertesykdom og muligens ikke har lenge igjen å leve. Da Oliver kommer hjem er hans kone hysterisk over at lord og lady Ferncliffe ikke kommer i middagsselskapet likevel og hun blir irritert over at Oliver er sliten.

I mellomtiden har ekteparet Packard en krangel der det kommer frem at Kitty har et forhold til en annen mann. Dan blir rasende og vil skilles, men hun minner ham på alt hun vet om hans uærlige forretninger. Dersom dette skulle komme ut kommer han aldri til å få en plass i kabinettet og han innser at han ikke har noe annet valg enn å fortsette ekteskapet med Kitty. Hun presser ham også til å avslutte det hemmelige oppkjøpet av Jordan Shipping Line.

Rett før han skal reise til middagsselskapet får Larry besøk av Max og Jo Stengel (Jean Hersholt), produsenten for teaterstykket der han har mulighet til å få spille en liten rolle. Larry ender opp med å fornærme både Max og produsenten og en rasende Max gir han beskjed om at han har ødelagt den siste sjansen til å få karrieren på riktig spor igjen. Like etterpå blir Larry informert av hotelledelsen om at han må flytte ut av hotellet på grunn av at noen viktigere gjester skal overta rommet hans. Larry dekker til alle dørsprekker, skrur på gassen på peisen og setter seg ned i en stol.

Hos ekteparet Jordan har gjestene til middagsselskapet begynt å komme og Paula gjør seg klar til avslutte forholdet med forloveden sin. Før hun får fortalt ham noe blir hun tatt til side av Carlotta som forteller henne at hun vet om forholdet til Larry. Hun forteller også at rett før hun reiste fra hotellet ble det oppdaget at Larry hadde begått selvmord. Samtidig blir Millicent informert av Wayne om hennes ektemanns sykdom og hun innser hvor egoistisk hun har vært. Da alle gjestene er klare til å begynne middagen blir Oliver informert av Dan at han ikke kommer til å kjøpe opp Jordan Shipping Line likevel.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]
Promobilde av Jean Harlow.

Frances Marion, Herman J. Mankiewicz og Donald Ogden Stewart baserte manus på det suksessfulle teaterstykket Middag kl. 8, skrevet av George S. Kaufman og Edna Ferber.[5] Det hadde premiere på Broadway 22. oktober 1932, med Constance Collier som Carlotta Vance, Conway Tearle som Larry Renault, Paul Harvey som Dan Packard, Judith Wood som Kitty Packard, Malcolm Duncan som Oliver Jordan, Ann Andrews som Millicent Jordan og Marguerite Churchill som Paula Jordan.[6] Joseph Schenck, sjefen for United Artists, kjøpte rettighetene til teaterstykket i februar 1933 og planla å filmatisere det.[4] Han mistet imidlertid interessen for prosjektet og solgte rettighetene videre til Metro-Goldwyn-Mayer.[7] Middag kl. 8 var den første produsentjobben til David O. Selznick, som hadde MGM-sjef Louis B. Mayer som sin svigerfar, etter at han ble rekruttert fra RKO for å ta plassen til en syk Irving Thalberg.[8]

Filmen fulgte suksessformelen fra fjorårets Grand Hotel, som Thalberg hadde produsert. Begge filmene hadde en rekke filmstjerner i hovedrollene, inkludert John Barrymore, Wallace Beery og Lionel Barrymore i sentrale roller.[5] I tillegg ble flere av de samme personene brukt bak kulissene, inkludert kostymedesinger Adrian og filmfotograf William H. Daniels.[9]

Selznick gjorde en avtale med RKO om å låne George Cukor til MGM for å regissere filmen. I bytte fikk RKO låne Lionel Barrymore for å spille i One Man's Journey (1933).[7]

Clark Gable og Joan Crawford var tiltenkt rollene som henholdsvis dr. Wayne Talbot og Paula Jordan, men begge trakk seg. Disse rollene gikk til slutt til Edmund Lowe og Madge Evans.[10] Alice Brady ble vurdert i rollen som Millicent Jordan, men denne gikk i stedet til Billie Burke.[11]

Mayer var uenig med Cukor i to av hans valg av skuespillere. Han mente at unge og forholdsvis uerfarne Jean Harlow ville bli fullstendig overskygget av de langt mer erfarne skuespillerne i de øvrige hovedrollene.[12] Cukor hadde derimot blitt overbevist om hennes komiske talent etter å ha sett Fristelser (1932).[13] Mayer var også skeptisk til John Barrymores alkoholmisbruk og uberegnelige oppførsel. Cukor hadde imidlertid god erfaring med ham etter å ha regissert ham i Foruten kjærlighet (1932), en film produsert av Selznick.[7] Barrymore foreslo å forsterke likhetene mellom seg selv og rollefiguren sin, en avdanket stumfilmskuespiller med et alkoholproblem. Han baserte også rolletolkningen sin på svigerfaren sin, Maurice Costello, og svogeren sin, Lowell Sherman.[7] Cukor var på sin side usikker på Selznicks avgjørelse om å gi Marie Dressler rollen som den tidligere skjønnheten Carlotta Vance. Mayer argumenterte for at hun var den rette til rollen, til tross for sitt ordinære utseende. Etter at innspillingen startet ble også Cukor overbevist, og beskrev henne som «en kvinne som er en fabelaktig personlighet».[11]

Den ene hunden til rollefiguren Carlotta Vance het Benito, både i teaterstykket og filmmanuset. Den ble i siste øyeblikk omdøpt til Tarzan, og dette navnet ble dubbet over Benito før filmen ble utgitt.[14]

Innspillingen av Middag kl. 8 startet 13. mars 1933 og ble fullført på 35 dager.[12] Ifølge Harlow ble filmen spilt inn i så nær kronologisk rekkefølge som mulig.[15]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en stor suksess og spilte inn 2,1 millioner dollar.[3] Den ble kåret til en av årets ti beste filmer av både The Film Daily og The New York Times.[16] Variety lot seg imponere og mente filmen holdt på spenningen fra start til slutt. Anmelderen trakk spesielt frem prestasjonene til Dressler og Harlow.[17] Mordaunt Hall i The New York Times mente filmen innfridde hans store forventninger til de fulle. Han trakk frem filmens spenningsnivå som en styrke. Hall roste også skuespillernes prestasjoner, og mente spesielt Dressler og Burke imponerte stort.[18] Bland Johaneson i New York Daily Mirror mente at det var en flott film med praktfulle skuespillerprestasjoner.[19]

I ettertid

[rediger | rediger kilde]

Anerkjennelse

[rediger | rediger kilde]

Middag kl. 8 er på 85.-plass på «AFI's 100 Years...100 Laughs», Det amerikanske filminstituttets liste over de 100 beste amerikanske komediene.[20]

TV-filmversjon

[rediger | rediger kilde]

TV-filmen Dinner at Eight (1989), regissert av Ron Lagomarsino og med Lauren Bacall som Carlotta Vance, Harry Hamlin som Larry Renault, Charles Durning som Dan Packard, Ellen Greene som Kitty Packard, John Mahoney som Oliver Jordan, Marsha Mason som Millicent Jordan og Stacy Edwards som Paula Jordan, er både basert på Kaufman og Ferbers teaterstykke og filmversjonen fra 1933.[21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «DINNER AT EIGHT (PG)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 3. september 1986. Arkivert fra originalen 9. mai 2017. 
  2. ^ Kennedy 1998, s. 200.
  3. ^ a b Stenn 1993, s. 158.
  4. ^ a b «Dinner at Eight» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 19. januar 2017. 
  5. ^ a b Dirks, Tim. «Dinner at Eight (1933)» (på engelsk). Filmsite.org. Arkivert fra originalen 28. februar 2017. 
  6. ^ «Dinner at Eight» (på engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 24. september 2015. 
  7. ^ a b c d Passafiume, Andrea; Miller, Frank. «Articles for Dinner at Eight (1933)» (på engelsk). Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. 
  8. ^ Kennedy 1998, s. 196.
  9. ^ Sturtevant 2009, s. 162.
  10. ^ Golden 1991, s. 123.
  11. ^ a b Lee 1997, s. 242.
  12. ^ a b Kennedy 1998, s. 197.
  13. ^ Stenn 1993, s. 144.
  14. ^ Sturtevant 2009, s. 170–171.
  15. ^ Golden 1991, s. 125.
  16. ^ «Awards». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2014. Besøkt 29. mai 2014. 
  17. ^ «Review: ‘Dinner at Eight’». Variety (på engelsk). 31. desember 1932. Arkivert fra originalen 6. april 2016. Besøkt 29. mai 2014. 
  18. ^ Hall, Mordaunt (24. august 1933). «Many Stars of the Metro-Goldwyn-Mayer Firmament In the Film Version of "Dinner at Eight."». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. mars 2016. Besøkt 29. mai 2014. 
  19. ^ Conway & Ricci 1965, s. 103.
  20. ^ «AFI's 100 Years...100 Laughs» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 9. juni 2015. 
  21. ^ «Dinner at Eight» (på engelsk). Turner Classic Movies. Arkivert fra originalen 30. juni 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Conway, Michael; Ricci, Mark (1965). The Films of Jean Harlow (på engelsk). Cadillac Publishing Co. 
  • Golden, Eve (1991). Platinum Girl: The Life and Legends of Jean Harlow (på engelsk). Abbeville Press. ISBN 978-1558592148. 
  • Kennedy, Matthew (1998). Marie Dressler: A Biography, With a Listing of Major Stage Performances, a Filmography and a Discography (på engelsk). McFarland & Company. ISBN 978-0786405206. 
  • Lee, Betty (1997). Marie Dressler: The Unlikeliest Star (på engelsk). University Press of Kentucky. ISBN 978-0813120362. 
  • Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow (på engelsk). Doubleday. ISBN 978-0385421577. 
  • Sturtevant, Victoria (2009). A Great Big Girl Like Me: The Films of Marie Dressler (på engelsk). University of Illinois Press. ISBN 978-0252034282. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Middag_kl._8_(film)&oldid=22786990»