Fristelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fristelser
orig. Red Dust
Original filmplakat.
Generell informasjon
SjangerRomantisk drama
Utgivelsesår
  • 22. oktober 1932 (1932-10-22) (USA)
Prod.landUSA
Lengde80 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiVictor Fleming
Produsent
ManusforfatterJohn Lee Mahin
Basert påRed Dust 
av Wilson Collison
Sjeffotograf
KlippBlanche Sewell
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett408 000 dollar[2]
Totalomsetning1 223 000 dollar[2]
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker
IMDb

Fristelser (originaltittel: Red Dust) er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1932, regissert av Victor Fleming og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Clark Gable, Jean Harlow, Gene Raymond og Mary Astor. Filmen handler om en plantasjeleder som forelsker seg i konen til en av arbeiderne sine. En prostituert kvinne som er forelsket i ham blir sjalu på forholdet deres. Manus er skrevet av John Lee Mahin, basert på teaterstykket Red Dust (1928), skrevet av Wilson Collison.

Fristelser ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene. I 2006 ble filmen inkludert i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». Filmen Mogambo (1953), regissert av John Ford og med Clark Gable, Ava Gardner og Grace Kelly i hovedrollene, er både basert på Fristelser og Collisons teaterstykke.

Handling[rediger | rediger kilde]

Jean Harlow i Fristelser.

Dennis Carson (Clark Gable) har vokst opp på en gummiplantasje i Indokina der han fortsatt arbeider som leder. En dag ankommer Gary Willis (Gene Raymond), som skal begynne å arbeide for han. Gary har tatt med seg sin vakre kone Barbara (Mary Astor), som Dennis straks blir forelsket i. Prostituerte Vantine (Jean Harlow) er forelsket i Dennis, men han er ikke interessert i noe forhold med henne.

For å få være alene med Barbara sender Dennis hennes ektemann på et oppdrag i en sump som kommer til å ta flere uker. Til Vantines store fortvilelse innleder Dennis og Barbara et forhold mens Gary er borte. Da Dennis kommer innom Gary for å se hvordan arbeidet går, har han også tenkt å fortelle han hva som har skjedd. Han ombestemmer seg da han innser at Gary virkelig elsker sin kone og kan tilby henne et langt bedre liv enn det han selv kan.

Da Dennis vender hjem igjen blir han oppsøkt av Vantine og forteller henne hva som har skjedd. De begynner å kysse, men blir tatt på fersken av Barbara. Dennis later da som han bare hadde utnyttet henne og aldri mente noe seriøst, noe som fører til at hun blir rasende og skyter han. Like etterpå kommer Gary stormende inn. Han hadde hørt sladder om forholdet og ble bekymret. Vantine lyver og sier at Barbara skjøt Dennis da han prøvde å forføre henne, og at ingenting har skjedd mellom dem. Gary tror på henne og sammen med sin kone bestemmer han seg for å reise tilbake til der de kom fra og forlate plantasjen for godt. Dennis på sin side ender opp sammen med Vantine.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Mary Astor og Clark Gable i Fristelser.

John Lee Mahin skrev manuset basert på teaterstykket Red Dust, skrevet av Wilson Collison.[3] Det hadde premiere på Broadway 2. januar 1928, med Curtis Cooksey som Lucien Fourville, Sydney Shields som VanTene, Jerome Collamore som Andre Chauvenet, Lenore Meyrick-Sorsby som Maurice Chauvenet og Leonard Mudie som Jacques Guidon.[4]

Metro-Goldwyn-Mayer kjøpte rettighetene til teaterstykket i 1930 og vurderte å filmatisere det med enten Joan Crawford eller Norma Shearer. Ingen av dem var interessert, og prosjektet ble da lagt på is frem til 1932, da Mahin endret manuset fra et melodrama til en komedie.[5] John Gilbert var opprinnelig tiltenkt den mannlige hovedrollen, mens Paul Bern overbeviste produsenten Irving Thalberg om å gi den kvinnelige hovedrollen til hans kone, Jean Harlow.[6] Bern ønsket at hun skulle hjelpe til med å redde Gilberts dalende popularitet. Da Mahin så Clark Gable i en film, tipset han produsenten Hunt Stromberg om at Gable ville passe bedre sammen med Harlow, og det ble derfor bestemt at han skulle erstatte Gilbert.[5] Thalberg bestemte seg da for å erstatte regissøren Jacques Feyder med Victor Fleming.[6]

Den 5. september 1932 begikk Bern selvmord, to måneder etter at han giftet seg med Harlow. Innspillingen av filmen var allerede i gang, men det var usikkert om Harlow kom til å være i stand til å fullføre. Det ble imidlertid ingen forsinkelser ettersom Fleming spilte inn scener som hun ikke trengte å delta i.[7] MGM-sjefen Louis B. Mayer tilbudte i mellomtiden Tallulah Bankhead å overta Harlows rolle. Hun takket nei og kalte det «en av de mest snuskete handlingene noensinne».[7] Den 12. september var Harlow tilbake på settet og fullførte filmen.[8]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en stor suksess og spilte inn det tredobbelte av produksjonskostnadene.[9] Variety var positive, men mente likevel manuset hadde sine svakheter. Astors prestasjoner ble karakterisert som «ok», men likevel veldig klisjefylte. Gable og Harlow fikk derimot ros for sine rolletolkninger.[10] Time trakk spesielt frem Harlows prestasjoner og mente hun hadde de beste replikkene.[11] Mordaunt Hall i The New York Times bemerket også at Harlows replikker fikk mest latter fra publikum, men generelt sett lot han seg ikke imponere over dialogen i filmen. Han mente at både Harlow, Gable og Astor passet i sine roller, mens både Raymond og Marshall gjorde en god innsats i sine mindre roller.[12] Richard Watts jr. i New York Herald Tribune lot seg spesielt begeistre over Harlow, som han mente var en begavet komedieskuespillerinne. I tillegg mente han at hun lyktes med å gjøre rollefiguren sin både troverdig og sympatisk.[11]

I ettertid[rediger | rediger kilde]

Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

I 2006 ble Fristelser inkludert i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[13]

Nyinnspilling[rediger | rediger kilde]

Filmen Mogambo (1953), regissert av John Ford og med Clark Gable som Victor Marswell, Ava Gardner som Eloise «Honey Bear» Kelly og Grace Kelly som Linda Nordley, er både basert på Collisons teaterstykke og filmversjonen fra 1932.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «RED DUST (PG)» (engelsk). British Board of Film Classification. 3. september 1986. Arkivert fra originalen 8. mai 2017. 
  2. ^ a b The Eddie Mannix Ledger (engelsk). Los Angeles: Margaret Herrick Library, Center for Motion Picture Study. 
  3. ^ Eagan 2010, s. 202.
  4. ^ «Red Dust» (engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 16. desember 2014. 
  5. ^ a b Golden 1991, s. 98.
  6. ^ a b Stenn 1993, s. 94.
  7. ^ a b Stenn 1993, s. 113.
  8. ^ Stenn 1993, s. 123.
  9. ^ Stenn 1993, s. 132.
  10. ^ «Review: ‘Red Dust’». Variety (engelsk). 31. desember 1931. Arkivert fra originalen 5. april 2016. 
  11. ^ a b Conway & Ricci 1965, s. 79.
  12. ^ Hall, Mordaunt (5. november 1932). «In Gloomy Indo-China». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 7. mars 2016. 
  13. ^ «Complete National Film Registry Listing» (engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  14. ^ «Mogambo» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Conway, Michael; Ricci, Mark (1965). The Films of Jean Harlow (engelsk). Cadillac Publishing Co. 
  • Eagan, Daniel (2010). America's Film Legacy: The Authoritative Guide to the Landmark Movies in the National Film Registry (engelsk). A&C Black. ISBN 978-0826429773. 
  • Golden, Eve (1991). Platinum Girl: The Life and Legends of Jean Harlow (engelsk). Abbeville Press. ISBN 978-1558592148. 
  • Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow (engelsk). Doubleday. ISBN 978-0385421577. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fristelser&oldid=22797007»