Hopp til innhold

John Mahoney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Mahoney
FødtCharles Jonathan Mahoney
20. juni 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Blackpool[3]
Død4. feb. 2018[5][1][2][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Chicago[3]
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, stemmeskuespiller, komiker, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt Mary's Catholic Academy
Quincy University
NasjonalitetStorbritannia
USA (1971–)
UtmerkelserTheatre World Award (1985)
Tony-prisen for beste birolle i et scenestykke (1986)
Clarence Derwent Awards
Aktive år19772015
IMDbIMDb

Charles Jonathan «John» Mahoney (1940–2018) var en amerikansk skuespiller av britisk herkomst.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mahoney var født og oppvokst i England. Familien hadde evakuert til Blackpool fra Manchester, som var blitt kraftig bombet under annen verdenskrig. Han begynte på skolen St Joseph's College i Balckpool. Etter krigen flyttet familien tilbake til Manchester. Mahoney vokste opp i området Withington og ble interessert i skuespill ved Stretford Children's Theatre.[trenger referanse]

Hans irske far, Reg, var baker[6] som spilte klassisk piano, og moren, Margaret, var hjemmeværende og glad i å lese.[trenger referanse] Familiesituasjonen var ikke god, og John tok gjerne tilflukt i skuepill og var rede til å forlate hjemmet.[7][8]

Mot slutten av 1950-årene utvandret han til USA, og vervet seg der i United States Army, og mistet sin engelske aksent. Han arbeidet deretter i akademiske og publisistiske yrker.[trenger referanse]

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]

Han var 37 år gammel da han begynte som teaterskuespiller. I 1977 ble men medlem av Steppenwolf Theatre Company.

Tidlig i 1980-årene spilte Mahoney sine første roller i film og på fjernsyn. Han spilte blant i filmer av Barry Levinson (Tin Men, 1987), Norman Jewison (Moonstruck, 1987), Roman Polański (Frantic, 1988), Constantin Costa-Gavras, (Betrayed, 1988) Ethan og Joel Coen (Barton Fink, 1991, Det store spranget, 1994) og Clint Eastwood (In the Line of Fire, 1993). I tegnefilmen En forsvunnet verden (2001) var han stemmeskuespiller.[trenger referanse]

I 1992 medvirket Mahoney i et avsnitt av komedieserien Cheers, der han spilte en pianist som var innleid for å skrive en signaturmelodi for baren. Det ble hans steg inn i spin-off-serien Frasier som begynte året etter. Mahoney ble særlig kjent i sin vedvarende rolle som Martin Crane i fjernsynsserien Frasier, der han fra 1993 til 2004 var faren til hovedpersonen. Han spilte den pensjonerte og noe bevegelseshemmede politimannen som delte liv og bolig med sin sønn, som han hadde lite til felles med. For denne rollen ble Mahoney flere ganger nominert til prisene Emmy og Golden Globe.[trenger referanse]

Han spilte katolsk prest og bror til en pasient av hovedpersonen dr. John Becker (spilt av Ted Danson) i en episode i situasjonskomedien Becker. Han hadde også en rolle en lang rekke episoder i serien In Treatment (2009). I 2010 spilte han i filmen Flipped.[trenger referanse]

Parallelt med film- og fjernsynsarbeidet fortsatte Mahoney som teaterskuespiller, og vant blant annet en Tony Award (1984) for sin prestasjon i stykket The House of Blue Leaves. Etter at Frasier ble avsluttet spilte Mahoney atter overveiende i teateret.[trenger referanse]

Filmer i utvalg

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID mahoneychar[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 140498180[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c filmportal.de, Filmportal-ID b43b0019ec1e46ad95e20ea47c279fa4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 74334, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Steppenwolf ensemble member John Mahoney has died, starred in ‘Frasier’»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «John Mahoney (Martin Crane)». Personal.umich.edu. Arkivert fra originalen 19. oktober 2012. Besøkt 14. oktober 2012. 
  7. ^ Kogan, Rick (17. mai 1996). «The Curse of John Mahoney». Chicago Tribune. Besøkt 27. mars 2014. 
  8. ^ Lane, Harriet (4. august 2002). «Take a chance on me». The Guardian. Besøkt 27. mars 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]