Stenocorus meridianus

Stenocorus meridianus
	hunn
	Nomenklatur
	Stenocorus meridianus; (Linnaeus, 1758)
	Populærnavn
	(meridianbukk)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Trebukker
Slekt	Stenocorus
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	VU — Sårbar; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	Skog. Larver i døde røtter.
Utbredelse:	Europa; langs kysten av Østlandet og Sørlandet.

Stenocorus meridianus er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Artsdatabanken har ikke normert noe norsk navn, men meridianbukk er foreslått. Den er ganske sjelden langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge.

Utseende

En stor (15-25 mm) og slank trebukk. Det er markert forskjell på kjønnene: hannen er mindre og smalere med lengre antenner, og dekkvingene er gulbrune, mens hunnen er større og bredere, antennene er kortere og dekkvingene mørke, bare litt gulbrune ved roten. Antennene er temelig kraftige, hos hannen nesten så lange som kroppen. Hodet er fremoverstrakt, lengre enn bredt, med litt utstående fasettøyne. Pronotum er sterkt hvelvet, nærmest rørformet, mye smalere enn dekkvingene, med markert "krage" og en knøl på hver side i midten. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, fra disse er de jevnt avsmalnende bakover mot spissen. Beina er ganske lange, rødbrune, lårene med svart spiss. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit med oransje hode, det bakerste ryggleddet har en markert tagg.

Levevis

Larvene utvikler seg i døde røtter av løvtrær (gjerne døde røtter på ellers levende trær). Larveutviklingen tar minst to år. Arten trives best i åpne bestander av edelløvskog med grove trær, for eksempel gamle havnehager. De voksne billene besøker gjerne hvite blomster (for eksempel mjødurt og ulike skjermplanter) for å spise pollen.

Utbredelse

Arten er utbredt i Europa, men har trolig minket mye i mange områder. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Mandal, men den er regnet som truet.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
      - Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
        Underfamilien blomsterbukker, Lepturinae – 130 arter i Europa
        Stammen Rhagiini
        meridianbukk, Stenocorus meridianus (Linnaeus, 1758)

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022.
^ Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Stenocorus meridianus som VU for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.

Kilder

Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7
Norges biller – meridianbukk

Eksterne lenker

(en) Stenocorus meridianus i Encyclopedia of Life
(en) Stenocorus meridianus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stenocorus meridianus hos Artsdatabanken
(sv) Stenocorus meridianus hos Dyntaxa
(en) Stenocorus meridianus hos Fauna Europaea
(en) Stenocorus meridianus hos NCBI
(en) Kategori:Stenocorus meridianus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Stenocorus meridianus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stenocorus meridianus – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata

[adb_taxon_6665-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022.

[adb_rano-2] Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Stenocorus meridianus som VU for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.

[1]

[2]