Hopp til innhold

Stenocorus meridianus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Meridianbukk»)
Stenocorus meridianus
hunn
Nomenklatur
Stenocorus meridianus[1]
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
(meridianbukk)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
SlektStenocorus
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: Skog. Larver i døde røtter.
Utbredelse: Europa
langs kysten av Østlandet og Sørlandet.

Stenocorus meridianus er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Artsdatabanken har ikke normert noe norsk navn, men meridianbukk er foreslått. Den er ganske sjelden langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge.

En stor (15-25 mm) og slank trebukk. Det er markert forskjell på kjønnene: hannen er mindre og smalere med lengre antenner, og dekkvingene er gulbrune, mens hunnen er større og bredere, antennene er kortere og dekkvingene mørke, bare litt gulbrune ved roten. Antennene er temelig kraftige, hos hannen nesten så lange som kroppen. Hodet er fremoverstrakt, lengre enn bredt, med litt utstående fasettøyne. Pronotum er sterkt hvelvet, nærmest rørformet, mye smalere enn dekkvingene, med markert "krage" og en knøl på hver side i midten. Dekkvingene har markerte, rettvinklede skuldre, fra disse er de jevnt avsmalnende bakover mot spissen. Beina er ganske lange, rødbrune, lårene med svart spiss. Larven er opptil 3 centimeter lang, hvit med oransje hode, det bakerste ryggleddet har en markert tagg.

Larvene utvikler seg i døde røtter av løvtrær (gjerne døde røtter på ellers levende trær). Larveutviklingen tar minst to år. Arten trives best i åpne bestander av edelløvskog med grove trær, for eksempel gamle havnehager. De voksne billene besøker gjerne hvite blomster (for eksempel mjødurt og ulike skjermplanter) for å spise pollen.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i Europa, men har trolig minket mye i mange områder. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Mandal, men den er regnet som truet.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Stenocorus meridianus som VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata