Matthieu Rougé
| Matthieu Rougé | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. jan. 1966[1][2] (58 år)Neuilly-sur-Seine[1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1994–), diakon (1993–), katolsk biskop (2018–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie catholique de France[4] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Den nasjonale fortjenstorden (2010)[5] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Matthieu Marie Jean Rougé (født 7. januar 1966 i Neuilly-sur-Seine i Frankrike) er en fransk katolsk geistlig og katolsk biskop av Nanterre.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Matthieu Rougé gikk på seminaret i Paris i 1985 og fortsatte ved Université catholique de Louvain. Han fortsatte senere i Roma ved Det pavelige gregorianske universitet og var i løpet av denne tiden seminarist ved Det pavelige franske seminar.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha blitt ordinert til diakon den 19. september 1993 av hjelpebiskop Albert Rouet, ble han presteviet for erkebispedømmet i Paris den 25. juni 1994 av kardinal Jean-Marie Lustiger.[6]
Etter ordinasjonen fortsatte han studiene i Roma til 1996, og deretter i Paris til 1998. I 1999 fikk han sin teologiske doktorgrad fra Gregoriana. Etter kort tid som kapellan var han personlig sekretær for erkebiskopen av Paris, kardinal Jean-Marie Lustiger, fra 2000 til 2003. Fra 2004 til 2012 var han rektor for basilikaen Sainte Clothilde og dro deretter på sabbatsår til det teologiske fakultet i San Dámaso i Madrid. I 2013 ble han sogneprest i Saint-Ferdinand-des-Ternes og dekan og lærer ved forskjellige skoler. I 2007 ble han utnevnt til honorærkannik ved Notre-Dame de Paris.[6]
Biskop av Nanterre[rediger | rediger kilde]
Den 5. juni 2018 utnevnte pave Frans ham til biskop av Nanterre.[6] Han ble ordinert til biskop av sin forgjenger Michel Aupetit, som var blitt erkebiskop av Paris, den 16. september samme år. Medkonsekratorer var biskopen av Tarbes og Lourdes, Nicolas Brouwet, og biskopen av Digne, Jean-Philippe Nault. I 2019 var han gjest i Raphaël Enthovens TV-show.[7]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Doctrine et expérience de l’eucharistie chez Guillaume de Saint-Thierry, éditions Beauchesne, 1999 (ISBN 978-2-70101-394-7),
- « Le temps des âmes. Fondement et portée de la doctrine du medius adventus chez saint Bernard », dans L’actualité de saint Bernard, Paris, Lethielleux (« Collège des Bernardins »), 2010, 111-124.
- « Réformer la liturgie ? », dans Vatican II, une boussole pour notre temps. Plus de quarante ans après, qu’est devenu le Concile ?, Paris, Parole et Silence, 2010, 81-99.
- « Mystery of man », dans Karl Becker et Ilaria Morali (ed.), Catholic Engagement with World Religions, Orbis Books, 2010.
- « Peut-on vraiment moraliser la vie politique », Faut-il avoir peur ? États généraux du christianisme 2011, Paris, Presses de la Renaissance, 2011, 91-95.
- L'Église n’a pas dit son dernier mot : petit traité d'antidéfaitisme catholique, Paris, Robert Laffont, 2014.
- « Pour un catholicisme de proposition. Entretien avec Marcel Gauchet », Le Débat, 181 (septembre-octobre 2014) 171-180.
- Un sursaut d’espérance – Réflexions spirituelles et citoyennes pour le monde qui vient, Éditions de l’Observatoire, 2020 (ISBN 979-1-03291-685-8)
Som redaktør:
- Matthieu Rougé (red.): Jean-Marie Lustiger cardinal républicain, Paris, Parole et Silence-Collège des Bernardins, 2010.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Biskop Marie-Prosper-Adolphe de Bonfils (1841-1912) *1898
- Kardinal Louis-Ernest Dubois (1856-1929) *1901
- Erkebiskop Georges-François-Xavier-Marie Grente (1872-1959) *1918
- Biskop Marcel-Marie-Joseph-Henri-Paul Dubois (1896-1967) *1948
- Kardinal Gabriel Auguste François Marty (1904-1994) *1952
- Kardinal Aron Jean-Marie Lustiger (1926-2007) *1979
- Kardinal André Armand Vingt-Trois (1942-) *1988
- Erkebiskop Michel Aupetit (1951-) 2013
- Matthieu Marie Jean Rougé (1966- ) *2018[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Libreria Editrice Vaticana, «Rinunce e nomine», utgitt 5. juni 2018, besøkt 8. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 81580[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France[Hentet fra Wikidata]
- ^ academiecatholiquedefrance.fr, besøkt 14. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Décret du 14 mai 2010 portant promotion et nomination», hefte 111, side(r) 9002, NOR PREX1010435D, utgitt 15. mai 2010, besøkt 5. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Nomina del Vescovo di Nanterre (Francia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 5. juni 2018. Besøkt 5. juni 2018.
- ^ https://www.arte.tv/de/videos/092170-002-A/philosophie/[død lenke]
- ^ www.catholic-hierarchy.org rougema, lest 12. desember 2024