Mary Shelley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mary Wollstonecraft Shelley»)
Mary Shelley
FødtMary Wollstonecraft Godwin
30. aug. 1797[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Somers Town (Middlesex, Kongeriket Storbritannia)[5][6]
Død1. feb. 1851[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
Chester Square (St George Hanover Square, Det forente kongerike Storbritannia og Irland)
BeskjeftigelseReiseforfatter, romanforfatter,[7] essayist, dramatiker, biograf, skribent,[8] science fiction-forfatter, lyriker
EktefellePercy Bysshe Shelley (1816–1822)[9][10][11]
FarWilliam Godwin[9][10]
MorMary Wollstonecraft[9][10]
SøskenWilliam Godwin the Younger
Claire Clairmont
Fanny Imlay (halvsøster på mors side)
BarnClara Everina Shelley[9]
William Shelley[9][12]
Percy Florence Shelley[9][12]
Clara Shelley[9]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtSt Peter's Church, Bournemouth
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
UtmerkelserScience Fiction and Fantasy Hall of Fame (2004)[13]
PeriodeBritisk romantikk
SjangerReiseskildring, novelle, gotisk litteratur, gotisk roman, spekulativ/fantastisk fiksjon, roman
DebutHistory of Six Weeks Tours… (1817)
Notable verkThe Last Man, Frankenstein
Signatur
Mary Shelleys signatur
Mary Shelley på Commons

Mary Wollstonecraft Shelley (født 30. august 1797, død 1. februar 1851) var en engelsk forfatter av romaner og noveller, foruten drama, essayer, biografier og reiseskildringer. Hun er best kjent for sin gotiske roman Frankenstein; eller den moderne Prometheus (1818). Hun redigerte også og fremmet verkene til sin ektemann, den romantiske poeten og filosofen Percy Bysshe Shelley. Hennes far var den politiske filosofen William Godwin, og hennes mor var filosofen og feministen Mary Wollstonecraft.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mary Godwins mor døde da hun var kun elleve dager gammel; hun ble oppfostret sammen med sin eldre halvsøster Fanny Imlay av sin far. Da Mary var fire år giftet Godwin seg med sin nabo, Mary Jane Clairmont. Godwin skaffet sin datter en rik om enn uformell utdannelse, og oppmuntret henne til forstå hans egne liberale politiske teorier. I 1814 begynte Mary Godwin et romantisk forhold til en av farens politiske tilhengere, den gifte Percy Bysshe Shelley.

Sammen med Marys halvsøster, Claire Clairmont, reiste de til Frankrike og deretter gjennom hele Europa. Da de kom tilbake til England var Mary gravid med Percys barn. I løpet av de neste to årene møtte hun og Percy sosial utestengelse, jevnlig gjeld, og dødsfallet til deres for tidlig fødte datter. De giftet seg i slutten av 1816 etter at Percy Shelleys første hustru Harriet begikk selvmord.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

I 1816 tilbrakte paret en siden berømt sommer i nærheten av Genève i Sveits sammen med vennene lord Byron, John William Polidori, og Claire Clairmont. Det var her Mary fikk ideen til sin roman Frankenstein, under innflytelse av de værforholdene som gjorde at hun fikk meget tid i isolasjon.[14] Ekteparet reiste fra England i 1818 til Italia hvor deres andre og tredje barn døde før Mary Shelley fødte hennes siste og eneste overlevende barn, Percy Florence. I 1822 druknet hennes ektemann da hans seilbåt sank under en storm i bukten av La Spezia. Et år senere reiste Mary Shelley tilbake til England og fra da av henga hun seg til å oppfostre sin sønn og sin karriere som profesjonell forfatter. Det siste tiåret av hennes liv var preget av sykdom, antagelig grunnet svulst i hjernen som til sist drepte henne da hun var 53 år gammel.

Fram til 1970-tallet var Mary Shelley hovedsakelig kjent for sine anstrengelser til å utgi Percy Shelleys verker og for sin egen roman Frankenstein, som har forblitt lest i omfattende grad og ikke minst inspirert en rekke filmer og teateroppsetninger. Nyere forskning har deretter avdekket et langt mer omfattende og nyansert utsyn av hennes bedrifter. Forskere har vist en økende interesse i hennes litterære produksjon, særlig hennes romaner som omfatter de historiske romanene Valperga (1823) og Perkin Warbeck (1830), den apokalyptiske romanen The Last Man (1826), og hennes siste to romaner, Lodore (1835) og Falkner (1837). Studier av hennes mindre kjente verker som reiseboken Rambles in Germany and Italy (1844) og biografiske artikler for Dionysius Lardners Cabinet Cyclopaedia (1829–46) har støttet et voksende oppfatning at Mary Shelley forble en politisk radikal gjennom hele sitt liv. Hennes verker argumenterer ofte at samarbeid og sympati, særlig som praktisert av kvinnene i familien, var måtene å reformere det sivile samfunnet. Dette synet var en direkte utfordring til de individualistiske romantiske ethos som ble fremmet av Percy Shelley og de politiske teoriene preget av opplysningstiden til hennes far, William Godwin.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Filmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også Liste over Frankensteinfilmer

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 6802[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 1836[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ londonist.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  9. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 974[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Peerage person ID p14822.htm#i148218, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.midamericon.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Gillen D'Arcy Wood: Tambora: The Eruption that Changed the World, Princeton University Press, 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mary_Shelley&oldid=24234714»