Martin Hellman
| Martin Hellman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. okt. 1945 (79 år)New York | ||
| Beskjeftigelse | Kryptograf, matematiker, informatiker, akademiker, universitetslærer, elektroingeniør | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | New York University Stanford University (–1969) (akademisk grad: doktor) New York University Tandon School of Engineering The Bronx High School of Science | ||
| Doktorgrads- veileder | Thomas M. Cover | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | National Academy of Engineering Association for Computing Machinery (2021–) (ACM Fellow)[1] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
EFF Award (1994)
Turing-prisen (2015) (sammen med: Whitfield Diffie)[2] IEEE Donald G. Fink Prize Paper Award (1981) Marconi-prisen (2000) Paris Kanellakis Award (1996)[3] National Inventors Hall of Fame (2011)[4] Computer History Museum fellow (2011) IEEE Richard W. Hamming Medal (2010)[5] National Cyber Security Hall of Fame (2012) IACR Fellow (2006)[6] IEEE Koji Kobayashi Computers and Communications Award (1999) (sammen med: Whitfield Diffie, Ralph Merkle)[7] Medalje Louise Levy ACM Fellow (2020)[1][8] | ||
| Arbeidssted | Massachusetts Institute of Technology IBM Stanford University[9] | ||
| Fagfelt | Kryptografi, elektroteknikk[10] | ||
| Doktorgrads- studenter | Ralph Merkle Taher Elgamal Sik Kow Leung-Yan-Cheong[11] | ||
| Kjent for | Diffie-Hellman-nøkkelutveksling | ||
Martin Edward Hellman (født 2. oktober 1945) er en amerikansk kryptolog, best kjent for sitt arbeid med offentlig nøkkel kryptografi i samarbeid med Whitfield Diffie og Ralph Merkle.[12][13] Hellman er en langvarig bidragsyter til personvernsdebatten, og per juli 2016 skriver Hellman en bok sammen med hans kone som handler om at å stoppe krangler i hjemmet kan linkes til verdensfred.[14]
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Hellman ble uteksaminert fra Bronx High School of Science. Han tok sin bachelorgrad i elektroteknikk fra New York University i 1966, og ved Stanford University fikk han en mastergrad og en Ph. D. i elektroteknikk i 1967 og 1969.[15]
Fra 1968 til 1969 han jobbet ved IBMs Thomas J. Watson Research Center i Yorktown Heights, New York, hvor han møtte Horst Feistel. Fra 1969 til 1971, var han assisterende professor i elektroteknikk ved Massachusetts Institute of Technology. Han sluttet seg til Stanfords elektrotekniske institutt i 1971 som assisterende professor og jobbet fulltid ved fakultet i 25 år før han gikk av som professor i 1996 med emeritus-status.[16]
Offentlig nøkkel kryptografi
[rediger | rediger kilde]Hellman og Whitfield Diffies forskningsartikkel «New Directions in Cryptography»[17] ble utgitt i 1976. Der introduserte de en ny, radikal, metode for å distribuere krypteringsnøkler, som i stor grad bidro til å løse en av de fundamentale problemene innen kryptografi; nøkkeldistribusjon (engelsk: key exchange). Fremgangsmåten har blitt kjent som «Diffie–Hellman key exchange», selv om Hellman har argumentert for at det burde bli kalt «Diffie-Hellman-Merkle key exchange» på grunn av Ralph Merkles separate bidrag.[18] Artikkelen stimulerte til utviklingen av en type krypteringsalgoritmer, kjent blant annet som offentlig nøkkel kryptering og asymmetrisk kryptering. Hellman og Diffie ble i 2000 tildelt Marconis fellesskapspris for sitt arbeid med offentlig-nøkkel kryptografi, og for å bidra til å gjøre kryptografi til et legitimt område for vitenskapelig forskning.[19] I 2015 ble de tildelt Turing-prisen, som ofte omtales som «Nobelprisen i informatikk», for samme arbeid.
Personvernsdebatten
[rediger | rediger kilde]Hellman har vært en langvarig bidragsyter til personvernsdebatten knyttet til bruk av datamskiner. Han og Diffie var de mest fremtredende kritikerne av den korte nøkkelstørrelsen til Data Encryption Standard (DES) i 1975 (DES anvender en 56 bits nøkkel). Dette kan vi blant annet høre i et lydopptak av en gjennomgang av DES ved Stanford i 1976 med Dennis Branstad av NBS og representanter for National Security Agency.[20] Deres bekymring for den korte størrelsen på nøkkelen viste seg å være godt grunnlagt - allerede i 1998 bygget EFF en maskin til 250 000 amerikanske dollar som klarte å knekke DES-krypteringen på tre dager, ved «brute forcing», altså å prøve alle potensielle nøkkelkombinasjoner.[21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.acm.org, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ amturing.acm.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.iacr.org, besøkt 15. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ieee.org, besøkt 30. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ profiles.stanford.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://profiles.stanford.edu/martin-hellman.
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Martin E. Hellman, Professor Emeritus of Electrical Engineering». Stanford. Besøkt 5. mars 2016.
- ^ «Martin E. Hellman». DBLP. Besøkt 4. november 2016.
- ^ «A New Map». A New Map (på engelsk). Besøkt 27. mars 2017.
- ^ Hellman, Martin (1969). Learning with Finite Memory (thesis). Stanford University.
- ^ Martin Hellman's webpage at Stanford University http://www-ee.stanford.edu/~hellman
- ^ Diffie, W.; Hellman, M. (1. november 1976). «New directions in cryptography». IEEE Transactions on Information Theory. 6. 22: 644–654. ISSN 0018-9448. doi:10.1109/TIT.1976.1055638. Besøkt 27. mars 2017.
- ^ Hellman, Martin E. (May 2002), «An overview of public key cryptography», IEEE Communications Magazine 40 (5): 42–49,
- ^ Columbia University press release regarding Marconi Fellowship
- ^ «DES (Data Encryption Standard) Review at Stanford University». 1976. Arkivert fra originalen 3. mai 2012. Besøkt 20. mars 2012.
- ^ «EFF DES CRACKER MACHINE BRINGS HONESTY TO CRYPTO DEBATE». Electronic Frontier Foundation. 9. august 2016. Besøkt 27. mars 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Martin Hellman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons