Martin Hellman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Edward Hellman
Martin-Hellman.jpg
Født2. oktober 1945 (73 år)
New York City, USA
Utdannet ved New York University, Stanford University, New York University Tandon School of Engineering, The Bronx High School of Science
Doktorgradsveileder Thomas M. Cover
Beskjeftigelse kryptograf, matematiker, informatiker
Nasjonalitet amerikansk
Medlem av National Academy of Engineering
Utmerkelser
10 oppføringer
EFF Pioneer Award, Turing-prisen (2015), IEEE Donald G. Fink Prize Paper Award (1981), Marconi-prisen (2000), Paris Kanellakis Award (1996), Oppfinnernes æresgalleri, Computer History Museum fellow (2011), IEEE Richard W. Hamming Medal (2010), National Cyber Security Hall of Fame (2012), International Association for Cryptologic Research fellow (2006)
InstitusjonerStanford University
FagfeltKryptografi
Informatikk
Elektroteknikk
Kjent forDiffie–Hellman key exchange
UtdannelseNew York University (Bachelor(BS)), 1966)
Stanford University (Master(MS)), 1967; PhD, 1969)

Martin Edward Hellman (født 2. oktober 1945) er en amerikansk kryptolog, best kjent for sitt arbeid med offentlig nøkkel kryptografi i samarbeid med Whitfield Diffie og Ralph Merkle.[1][2] Hellman er en langvarig bidragsyter til personvernsdebatten, og per juli 2016 skriver Hellman en bok sammen med hans kone som handler om at å stoppe krangler i hjemmet kan linkes til verdensfred.[3]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Hellman ble uteksaminert fra Bronx High School of Science. Han tok sin bachelorgrad i elektroteknikk fra New York University i 1966, og ved Stanford University fikk han en mastergrad og en Ph. D. i elektroteknikk i 1967 og 1969.[4]

Fra 1968 til 1969 han jobbet ved IBMs Thomas J. Watson Research Center i Yorktown Heights, New York, hvor han møtte Horst Feistel. Fra 1969 til 1971, var han assisterende professor i elektroteknikk ved Massachusetts Institute of Technology. Han sluttet seg til Stanfords elektrotekniske institutt i 1971 som assisterende professor og jobbet fulltid ved fakultet i 25 år før han gikk av som professor i 1996 med emeritus-status.[5]

Offentlig nøkkel kryptografi[rediger | rediger kilde]

Hellman og Whitfield Diffies forskningsartikkel «New Directions in Cryptography»[6] ble utgitt i 1976. Der introduserte de en ny, radikal, metode for å distribuere krypteringsnøkler, som i stor grad bidro til å løse en av de fundamentale problemene innen kryptografi; nøkkeldistribusjon (engelsk: key exchange). Fremgangsmåten har blitt kjent som «Diffie–Hellman key exchange», selv om Hellman har argumentert for at det burde bli kalt «Diffie-Hellman-Merkle key exchange» på grunn av Ralph Merkles separate bidrag.[7] Artikkelen stimulerte til utviklingen av en type krypteringsalgoritmer, kjent blant annet som offentlig nøkkel kryptering og asymmetrisk kryptering. Hellman og Diffie ble i 2000 tildelt Marconis fellesskapspris for sitt arbeid med offentlig-nøkkel kryptografi, og for å bidra til å gjøre kryptografi til et legitimt område for vitenskapelig forskning.[8] I 2015 ble de tildelt Turing-prisen, som ofte omtales som «Nobelprisen i informatikk», for samme arbeid.

Personvernsdebatten[rediger | rediger kilde]

Hellman har vært en langvarig bidragsyter til personvernsdebatten knyttet til bruk av datamskiner. Han og Diffie var de mest fremtredende kritikerne av den korte nøkkelstørrelsen til Data Encryption Standard (DES) i 1975 (DES anvender en 56 bits nøkkel). Dette kan vi blant annet høre i et lydopptak av en gjennomgang av DES ved Stanford i 1976 med Dennis Branstad av NBS og representanter for National Security Agency.[9] Deres bekymring for den korte størrelsen på nøkkelen viste seg å være godt grunnlagt - allerede i 1998 bygget EFF en maskin til 250 000 amerikanske dollar som klarte å knekke DES-krypteringen på tre dager, ved «brute forcing», altså å prøve alle potensielle nøkkelkombinasjoner.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Martin E. Hellman, Professor Emeritus of Electrical Engineering». 
  2. ^ «Martin E. Hellman». Besøkt 4. november 2016. 
  3. ^ «A New Map». A New Map (engelsk). Besøkt 27. mars 2017. 
  4. ^ Hellman, Martin (1969). Learning with Finite Memory (thesis). Stanford University. 
  5. ^ Martin Hellman's webpage at Stanford University http://www-ee.stanford.edu/~hellman
  6. ^ Diffie, W.; Hellman, M. (1. november 1976). «New directions in cryptography». IEEE Transactions on Information Theory. 6. 22: 644–654. ISSN 0018-9448. doi:10.1109/TIT.1976.1055638. Besøkt 27. mars 2017. 
  7. ^ Hellman, Martin E. (May 2002), «An overview of public key cryptography», IEEE Communications Magazine 40 (5): 42–49, DOI:10.1109/MCOM.2002.1006971 
  8. ^ Columbia University press release regarding Marconi Fellowship
  9. ^ «DES (Data Encryption Standard) Review at Stanford University». 1976. Arkivert fra originalen 3. mai 2012. Besøkt 20. mars 2012. 
  10. ^ «EFF DES CRACKER MACHINE BRINGS HONESTY TO CRYPTO DEBATE». Electronic Frontier Foundation. 9. august 2016. Besøkt 27. mars 2017.