Mari Boine
| Mari Boine Mari Britt Randi Boine | |||
|---|---|---|---|
_(3).jpg) Mari Boine (2003) | |||
| Født | Mari Brit Randi Boine 8. november 1956 (67 år) Gámehisnjárga i Karasjok, Finnmark | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, musiker, låtskriver  | ||
| Utdannelse | Lærerutdanning ved Distriktshøgskolen i Alta | ||
| Foreldre | Josef Boine Olsen (1922–90) og Kirsten Vuolab (1924–91) | ||
| Nasjonalitet | Norsk / Samisk | ||
| Medlem av | Mari Boine Band | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Spellemannprisen i åpen klasse (1989) (for: Gula Gula – Hør stammødrenes stemme)
Finnmark fylkes kulturpris (1991) Nordlysprisen (1994) Norsk kulturråds ærespris (2009) Ole Vig-prisen (1992) Brobyggerprisen (1994) Pillarguriprisen (2002) Spellemannprisen i åpen klasse (1993) (for: Goaskinviellja – Ørnebror) Spellemannprisen i åpen klasse (1996) (for: Eallin) Amandaprisen for beste musikk (2008) (for: Kautokeino-opprøret, sammen med: Svein Schultz, Herman Rundberg) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)[1] Juryens hederspris i Spellemannprisen (2017)[2] Årets budeie (2007) Áillohaš musikkpris (1993)[3] Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø Samerådets ærespris (1992) | ||
Mari Boine, tidligere Mari Boine Persen (født Mari Boine Olsen 8. november 1956 i Karasjok) er en samisk sanger og musiker og utøver av såkalt «verdensmusikk». Hun har fornyet joik og modernisert samisk musikk ved å oppta elementer fra blant annet jazz, rock og folkemusikalske tradisjoner fra en rekke forskjellige kulturer.
Bakgrunn
Mari Boines foreldre var småbruker og snekker Josef Boine Olsen (1922–90) og Kirsten Vuolab (1924–91). Hun vokste opp i et strengt læstadiansk miljø, hvor samisk språk og kultur ikke ble verdsatt. Mari Boine tok lærerutdanning ved Distriktshøgskolen i Alta, og arbeidet noen år som lærer ved Billefjord skole i Porsanger. Hun ga seg seg senere for å ofre seg mer for musikken. Allerede i sitt første album, Jaskatvuođa Maŋŋá (1985), tar hun kraftig oppgjør både med det læstadianske miljøet hun vokste opp i og det norske samfunnets overgrep mot samene.
Engasjementet for den samiske kulturen og opprør mot undertrykkelse og fornorskningspolitikk har i stor grad preget både Boines liv og kunst. Læstadiansk salmesang og joik var hennes første musikalske påvirkninger, som senere er utviklet i kombinasjon med andre folkemusikalske elementer, rock og jazz. Kritikk av norske myndigheter og kirken utgjør sentrale elementer i Boines tekster og budskap. Gjennombruddsalbumet "Gula Gula" preges av en moderne uttrykksform med elektriske instrumenter, kombinert med tradisjonelle elementer fra både samiske og andre musikkformer.
Hun var professor II i musikk ved Høgskolen i Nesna fra 2008 til 2010.
Priser og utmerkelser
Mari Boine har mottatt flere priser, som Ole Vig-prisen, Finnmark fylkes kulturpris 1991, Samerådets ærespris 1992, Pillarguriprisen i 2002, og Nordisk Råds Musikkpris i 2003. Hun har vunnet tre Spellemannpriser i åpen klasse: Spellemannprisen 1989 for Gula Gula, Spellemannprisen 1993 for Goaskinviellja og Spellemannprisen 1996 for Eallin. I tillegg vant hun Gammleng-prisen i åpen klasse i 1993.
Det kongelige hoff kunngjorde 18. september 2009 at kongen har utnevnt Boine til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes allsidige kunstneriske virke.»[4]
Hun kom ut på frimerke 16. september 2011 da Posten utga en serie med fire frimerker med tema «Norsk populærmusikk III – Kvinnelige artister».
I statsbudsjettet for 2013 ble Boine utnevnt til statsstipendiat.[5]
I juryens begrunnelse for tildelingen av Anders Jahres kulturpris i 2009 heter det:
- «Ved å tildele Mari Boine Anders Jahres Kulturpris ønsker Stiftelsen å hedre en kunstner som med en unik skaperkraft, integritet og formidlingsevne har skapt grensesprengende musikalske uttrykk med den samiske tradisjonen som klangbunn. Hun skal ha en stor del av æren for at den samiske musikken ikke lenger betraktes som en etnisk kuriositet, men som en levende del av verdens musikkarv. Mari Boines musikk tilhører noe av det fremste som er skapt i vår del av verden i løpet av de siste desennier.»
Diskografi
- Jaskatvuođa maŋŋá (1985) Hot Club Records/Jon Larsen
- Gula Gula (1989)
- Salmer på veien hjem (1991, med Ole Paus og Kari Bremnes)
- Goaskinviellja (1993)
- Leahkastin (1994)
- Eallin (1996)
- Bálvvoslatjna (1998)
- Eight Seasons (2001)
- Mari Boine Remixed (2001)
- Winter in Moscow (2001, innspilt 1992)
- Iddjagieđas (2006)
- Sterna Paradisea (2009)
- Áiggi Askkis (2011)
- Gilvve Gollàt (2013)
Mari Boine har også medvirket på andre musikeres innspillinger, blant annet hos Jan Garbarek. Hun er også en viktig bidragsyter i fredsprosjektet One People. Hun komponerte musikken til den norske filmen Kautokeinoopprøret. Hun har opptrådt over hele Europa og i USA
Referanser
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 15. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no, besøkt 28. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, kongehuset.no.
- ^ «Nye statsstipendiat». Kulturdepartementet. 8. oktober 2012. Besøkt 9. oktober 2012. «Mari Boine er rekna som den fremste formidlaren av urfolks- og verdsmusikk her i landet. Gjennom ei lang karriere har ho skapt eit personleg uttrykk i grensefeltet mellom samisk musikk, rock, jazz og folkemusikktradisjonar frå andre kulturar.»
Eksterne lenker
(en) Mari Boine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- mariboine.no Offisiell hjemmeside
- MySpace (oppdateres jevnlig)
- Omtale som kandidat til NRKs program Store Norske Historie og annen bakgrunnsinfo.
| Forrige mottaker: Michael Melchior |
Brobyggerprisen (1994)
|
Neste mottaker: Petter Skauen |
| Forrige mottaker: Solveig Kringlebotn |
Norsk kulturråds ærespris (2009)
|
Neste mottaker: Tor Åge Bringsværd |