Søvnparalyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Søvnparalyse, også kalt og søvnlammelse, er en tilstand med midlertidig, total eller delvis lammelse av kroppen (paralyse) rett etter at en person våkner eller er i ferd med å falle i søvn. Anfallet kan også medføre syns- og hørselshallusinasjoner.

Beskrivelse og forklaring[rediger | rediger kilde]

Nachtmahr (marerittdemonen incubus eller maren) fra 1781 er Johann Heinrich Füsslis mest berømte bilde. Etter en visning i London 1782 gjorde en gravert kopi bildet ytterligere kjent. Det er blitt tolket som en kunstnerisk skildring av et klassisk stadium under søvnparalyse, et skremmende «mareritt i våken tilstand» straks før innsovning eller etter oppvåkning med hallusinasjoner og lammelse som gjør det vanskelig å puste.[1]

Fysiologisk er tilstanden nært beslektet med paralysen som oppstår som en naturlig del av REM-søvn, «paradoksal søvn» med raske øyebevegelser. Søvnparalyse oppstår når hjernen våkner fra en REM-tilstand, men kroppen fortsetter å være lammet. Dette fører til at personen er lys våken, men ute av stand til å røre seg. Personen kan også oppleve hallusinasjoner, både via syn, hørsel og berøring, samt fornemmelser og overbevisninger for eksempel om at noe ukjent er til stede i rommet.

Som oftest tolker pasienten søvnparalysen som et mareritt eller en drøm.[trenger referanse] Hallusinasjoner av uvirkelige gjenstander og skapninger i et ellers kjent soverom vil støtte denne antagelsen.

Søvnparalyse oppstår under REM-søvn for å unngå at kroppen manifesterer bevegelser som oppleves i en drøm, for eksempel å unngå at man rører på føttene hvis man drømmer om å løpe.[trenger referanse]

Mange mennesker som opplever søvnparalyse jevnlig lider også av narkolepsi, men forskning viser også at de fleste vil oppleve søvnparalyse en eller to ganger i løpet av livet.[trenger referanse]

Søvnparalysen kan vare fra noen sekunder til noen minutter, men man vil sjelden ha noe realistisk tidsopplevelse i denne tilstanden.

I folketroen[rediger | rediger kilde]

I gamle dager trodde enkelte at disse opplevelsene var virkelige. Det oppsto derfor myter om at hvis man ikke oppførte seg skikkelig, ville det komme et troll eller en heks for å straffe deg om natten. Særlig kjent er forestillingene om «å bli ridd av en mare» og mareritt. På grunn av paralysen føles kroppen gjerne tung, som om noen sitter på brystet eller ryggen, og det kan være vanskelig å puste.

Søvnparalyse kan også være en årsak til opplevelser av å bli besøkt eller bortført av overnaturlige krefter, som romvesener og spøkelser.[trenger referanse]

Hypnagog og hypnopomp[rediger | rediger kilde]

Fremmedordet «hypnagogi» (hypnagogie , tysk Hypnagogie og engelsk hypnagogia) kan brukes om overgangen mellom våken tilstand og søvn. Adjektivet «hypnagog» betegner det som skjer når en person sovner eller døser. Hypnagoge hallusinasjoner (på fransk halucinations hypnagogiques) er hallusinasjoner som kan forekomme rett før en sovner. De er harmløse, men kan være skremmende.

På samme vis kan «hypnopompi» (på engelsk hypnopompia) brukes om tilstanden når en våkner opp. Hypnopompe hallusinasjoner er sansebedrag ved oppvåkning.

Betegnelsen «hypnagogi» skal stamme fra en atikkel av den franske kulturhistorikeren Alfred Maury (1817–1892) fra 1848. Begge betegnelsene ble videre kjent gjennom den engelske poeten Frederic William Henry Myers (1843–1901).

Enkelte mener imidlertid at det er unødvendig å skille mellom innsovning og oppvåkning i denne sammenhengen, og bruker «hypnagog» om begge bevissthetstilstandene. Hypnagoge sansebedrag ble først beskrevet av Jules Baillarger (1809–1890) i Frankrike og Wilhelm Griesinger (1817–1869) i Tyskland omkring 1845.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]