Hypnagog hallusinasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hypnagoge hallusinasjoner er livaktige og ofte skremmende sanseopplevelser som forekommer i en tilstand mellom våkenhet og søvn. Hypnagog betegner det som skjer idet personen sovner eller døser. Hallusinasjoner (opplevelser uten ytre sansepåvirkning) i denne fasen forekommer hos halvparten av de som har narkolepsi og opptrer gjerne sammen med søvnparalyse (søvnlammelse).[1]

I en amerikanske undersøkelse fra 1998-2002 var depresjon knyttet til en dobling av hypnagoge hallusjonasjoner, og nær en femdobling av søvnparalyse.[2]

Hypnagog og hypnopomp[rediger | rediger kilde]

Fremmedordet «hypnagogi» (hypnagogie , tysk Hypnagogie og engelsk hypnagogia) kan brukes om overgangen mellom våken tilstand og søvn. Adjektivet «hypnagog» betegner det som skjer når en person sovner eller døser. Hypnagoge hallusinasjoner (på fransk halucinations hypnagogiques) er sanseopplevelser som kan forekomme rett før en sovner.

På samme vis kan «hypnopompi» (på engelsk hypnopompia) brukes om tilstanden når en våkner opp. Hypnopompe hallusinasjoner er sansebedrag ved oppvåkning.

Betegnelsen «hypnagogi» skal stamme fra en atikkel av den franske kulturhistorikeren Alfred Maury (1817–1892) fra 1848. Begge betegnelsene ble videre kjent gjennom den engelske poeten Frederic William Henry Myers (1843–1901).

Enkelte mener imidlertid at det er unødvendig å skille mellom innsovning og oppvåkning i denne sammenhengen, og bruker «hypnagog» om begge bevissthetstilstandene. Hypnagoge sansebedrag ble først beskrevet av Jules Baillarger (1809–1890) i Frankrike og Wilhelm Griesinger (1817–1869) i Tyskland omkring 1845.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]