Marcel Grossmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marcel Grossmann
ETH-BIB-Grossmann, Marcel (1878-1936)-Portrait-Portr 01239.tif (cropped).jpg
Født9. april 1878[1]
Budapest
Død7. september 1936[1] (58 år)
Zürich
Utdannet ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
Doktorgradsveileder Wilhelm Fiedler
Beskjeftigelse Matematiker
Nasjonalitet Sveits

Marcel Grossmann (født 9. april 1878 i Budapest, død 7. september 1936 i Zürich) var en sveitsisk matematiker som hjalp Albert Einstein med det teoretiske grunnlaget for den generelle relativitetsteorien.

Han tilhørte en sveitsisk familie og vokste opp i Budapest hvor han fikk sin første utdannelse. Etter at familien flyttet tilbake til Sveits, gikk han videre på en Oberrealschule i Basel og begynte på den tekniske høyskolen, dagens ETH, i Zürich i 1896 hvor han fulgte kurser i matematikk og geometri. Det var her han møtte Einstein og hans kommende hustru Mileva Marić.[2] Han ble uteksaminert i 1900 etter å ha levert inn et diplomarbeid om ikke-euklidsk geometri. Dette ble så godt vurdert at han ble tilbudt om å fortsette sine studier for en doktorgrad som han fikk allerede i 1902 basert på en avhandling om projektiv geometri.

Etter å ha undervist noen år på en kantonskole i Thurgau, ble han i 1905 ansatt ved sin gamle realskole i Basel. Her skrev han et par lærebøker i geometri som senere ble mye benyttet og habiliterte seg ved universitetet der i byen. På den måten kunne han i 1907 tiltre et professorat i matematikk ved ETH. I de følgende årene engasjerte han seg sterkt i forskjellige undervisningsspørsmål samtidig som han fortsatte sitt eget arbeid innen projektiv geometri. Han trådte tilbake fra sin stilling i 1927 grunnet sykdom og døde i 1936 i en alder av 58 år.[3]

Samarbeid med Einstein[rediger | rediger kilde]

Grossmann og Einstein ble venner i studietiden ved ETH. De søkte begge den ledige undervisningsstillingen i Thurgau som Grossmann fikk i 1901. Året etter ble Einstein ansatt ved patentkontoret i Bern etter anbefaling fra Grossmanns far som kjente direktøren der.[2] Da Einstein i 1912 også ble ansatt ved ETH, kunne de fornye vennskapet og startet også et vitenskapelig samarbeid som skulle bli avgjørende for Einsteins forskning.

På dette tidpunktet begynte Einstein å bli overbevist om at tyngdekraften ikke passet inn i den spesielle relativitetsteorien. Den kunne bare være gyldig lokalt i tidrommet på samme måte som euklidsk geometri kun er gyldig i et lite område på en krum flate. Med sin matematiske bakgrunn forsto Grossmann at tidrommet må han en krumning og beskrives ved Riemannsk geometri som Einstein hadde lite kjennskap til.[3] Sammen prøvde de å finne en ny ligning som skulle erstatte Newtons gravitasjonslov. Det første utkastet til en slik teori publiserte de i 1913 og besto av to deler.[4] Den ene delen var skrevet av Grossmann og ga en generell innføring i det som fra da av kalles tensoranalyse. Dette var den første, moderne fremstillingen av denne forholdvis nye gren av matematikken og har siden vært normgivende.

Einstein selv skrev den fysiske delen hvor en ny, relativistisk gravitasjonsligning ble utledet. Den viste seg snart å ikke være helt konsistent, og Einstein fortsatte å arbeide med denne etter at han flyttet til Berlin i 1914. Der kunne han sent på høsten 1915 presentere den endelige versjonen av den generelle relativitetsteorien med seg selv som eneforfatter.

Da han året etter presenterte den nye teorien i en lengre artikkel,[5] omtalte han bidragene til den underliggende matematikken som var skapt av Gauss, Riemann, Christoffel, Ricci and Levi-Civita samt at han ville takke

Sitatmin venn, matematikeren Marcel Grossmann, hvis hjelp ikke bare sparte meg for arbeidet å studere all denne nødvendige matematikken, men som også hjalp meg i søken etter ligningene for gravitasjonsfeltet.Sitat

Einstein forble en nær venn av Grossmann til dennes død.

Siden 1975 har det hvert tredje år blitt arrangert en serie med internasjonale konferanser om fysikk basert på generell relativitetsteori som bærer Grossmanns navn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, 22. aug. 2017
  2. ^ a b A. Pais, Abraham (1982), Subtle is the Lord: The Science and the Life of Albert Einstein, Oxford University Press, Oxford (1982). ISBN 0-19-520438-7.
  3. ^ a b T. Sauer, Marcel Grossmann and his contribution to the general theory of relativity, foredrag ved det 13. Marcel Grossmann Meeting, Stockholm (2012); arXiv-1312.4068.
  4. ^ A. Einstein und M. Grossmann, Entwurf einer verallgemeinerten Relativitätstheorie und einer Theorie der Gravitation, Zeitschrift für Mathematik und Physik 62, 225-261 (1913). Engelsk oversettelse.
  5. ^ A. Einstein, Die Grundlage der allgemeinen Relativitätstheorie, Annalen der Physik 49 (7), 769–822 (1916).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]