Klimpreinstrument
Klimpreinstrumenter er strengeinstrumenter (kordofoner), der strengene som regel blir satt i svingninger ved å slå eller trekke dem ved hjelp av fingerspissene eller med plekter. Det finnes klimpreinstrumenter der tonehøyden bestemmes ved å forkorte strengen med en finger, med eller uten gripebrett, og andre, som har minst en egen streng som ikke forkortes med fingeren for hver spillbar tone. Den første gruppen tilhører fremfor alt gruppen av luttinstrumenter, til den andre regnes sitere, harper og lyrer.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Til de første klimpreinstrumentene hører stavsitere, der en streng er festet til begge endene av en bøyd trestav. Dersom staven ble bøyd av den spente strengen hadde man en musikkbue. Strengen var av plantefiber, hår, silke, dyresener eller dyretarmer. De tidligste funnene av musikkbuer stammer fra paleolitikum. Fra denne tiden stammer også hulemalerier som fremsiller bruk av skytebuer som musikkbuer. Klimpreinstrumentene tilhører dermed de første musikkinstrumentene som sto til rådighet.
Fra musikkbuen ble merstrengete instrumenter utviklet, slik som lyre og harpe, og også instrumenter der strengene blir spent over en flat eller buet resonanskasse, som siter, lutt eller den kinesiske guqin.
Klimpreinstrumenter var kjent i de forskjellige antikke høykulturene. Disse ble videre utviklet til forskjellige instrumenter over hele verden. Ved siden av siter og lutt er kjente eksempler gitar, mandolin, balalaika, domra, konsertharpe, spinett, eller den i Afrika og Amerika vanlige banjo og den kinesiske siteren guzheng.