Mandola
Mandola er et strengeinstrument utviklet fra lutt-familien omkring 1500-tallet. Det finnes som oktav-mandola eller som tenor-mandola. Etterhvert utviklet man en mindre og etter hvert mer utbredt variant, mandolinen. Også større utgaver forekommer – mandocelloen og mandobassen.
Mandolaen har fire doble strenger, tradisjonelt stemt som en kvint under mandolinens stemming. I nyere tid blir instrumentet også stemt som mandolin – GDAE – men da som en oktav under (herav uttrykket «oktav-mandola»).
Mandola er et typisk instrument i irsk, engelsk og til dels svensk folkemusikk. En virtuos på mandola var Chick Hurt i oldtime-gruppen Prairie Ramblers, som med bl.a. innspillingen av Shady Grove i 1933 på mange måter foregrep bluegrass-musikken til Bill Monroe og hans Blue Grass Boys og deres etterfølgere[1]. I Norge har Simen Kjærsdalen (f. 1972) komponert for og spilt på instrumentet.[2]
Mandolaens storebrødre
[rediger | rediger kilde]Mandocelloen er på størrelse med en liten cello, men spilles gjerne som en mandola. Den forekommer i mandolinorkestre, jazz, keltisk folkemusikk og bluegrass. Mandobassen er på størrelse med en kontrabass eller litt mindre. Den er kostbar og vanskelig å transportere, og den er forholdsvis sjelden. Den brukes i enkelte mandolinorkestre. I bluegrass kan den erstatte kontrabassen (som ellers brukes i all bluegrass). Den stemmes som denne og spilles stående (som kontrabass) eller sittende (som cello). José Baronio i Conjunto Bluegrass Porto-Alegrense spiller mandobass[3] – likeså Hilary James (jazz, blues m.m.).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rosenberg & Wolfe 2007, s. 9
- ^ «kammerpoetane.com: Simen Kjærsdalen». Arkivert fra originalen 17. februar 2015. Besøkt 6. april 2015.
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=FMjx6ojs4SA
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Neil V. Rosenberg & Charles K. Wolfe 2007: The Music of Bill Monroe (Music in American Life). University of Illinois.
- The Mandolin Page (om mandoliner og mandolaer)