Den antikvariske bygningsnemnd
Den antikvariske bygningsnemnd var et rådgivende utvalg oppretta av Kirke- og undervisningsdepartementet 25. mai 1921 med hjemmel i lov av 3. desember 1920 «um bygningsfreding» (§ 3). Nemnda skulle gi departementet råd i spørsmål om fredning av bygninger.[1] Den hadde innstillende myndighet i spørsmål om fredning, og – når fredning var vedtatt – avgjørende myndighet i saker om riving og ombygging.[2]
Nemnda bestod av en jurist, en arkitekt, to bygningskyndige og riksantikvaren.[3] Sistnevnte var leder. Nemnda var i funksjon inntil lov om kulturminner av 1978 trådte i kraft.[4] Etter dette blei nemndas mandat lagt til riksantikvarembetet.[5]
Like etter opprettelsen iverksatte bygningsnemnda et arbeid med å skaffe oversikt over fredningsverdige bygninger. Ei første liste omfatta 810 enkeltbygg og anlegg.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kirke- og undervisningsdepartementets organisasjon, utgitt av departementet i 1969, side 43.
- ^ Offentlig kulturvern på fylkesnivå, NOU 1977:50, side 15.
- ^ Isa Trøim: Arkeologisk forskning og det lovregulerte fornminnevernet – en studie av fornminnevernets utvikling i perioden 1905–1978, Universitetets oldsaksamling, Oslo 1999, ISBN 8271811584, side 67–69.
- ^ Torun Ramberg Skard: Statens fredete og verneverdige bygninger, Norges forskningsråd 1994, side 12.
- ^ Majorie Parker: Vern om faste kulturminner – en samfunnsoppgave, Universitetsforlaget 1980, ISBN 8200053660, side 15.
- ^ Hans-Emil Lidén: Fra antivitet til kulturminne – trekk av kulturminnevernets historie i Norge, Universitetsforlaget 1991, ISBN 8200211339, side 76.