Karl Hanke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Hanke
Karl Hanke (1945).jpg
Født24. august 1903
Lubań
Død8. juni 1945 (41 år)
Nová Ves nad Popelkou
Beskjeftigelse Offiser, politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel
Utmerkelser
6 oppføringer
Deutscher Orden, Det tyske kors i gull, NSDAPs partimerke i gull, NSDAP tjenestemedalje, Jernkorset, Såretmerket
TroskapNazi-Tyskland
Våpenartpansertropper
Stillingdelegat i Weimarrepublikkens riksdag, delegat til Det tyske rikes riksdag, delegat i Prøyssens parlament
Dømt forkrigsforbrytelse
Deltok iandre verdenskrig

Karl Hanke (født 24. august 1903 i Lauban i Schlesien i Tyskland, død 8. juni 1945) var en embetsmann i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Han var gauleiter i nedre Schlesien fra 1940 til 1945, og en nøkkelperson i Joseph Goebbels' propagandaministerium. Helt mot slutten av andre verdenskrig ble han den siste Reichsführer-SS.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hanke var født i Lauban. Han ble utlært møller og fra 1928 arbeider han som instruktør på en fagskole i Berlin. Han ble tidlig et ivrig medlem av nazistpartiet (NSDAP) og Allgemeine-SS, og fra 1928 var Hanke medlem av det prøyssiske parlamentet. I 1931 ble han avskjediget på grunn av sine politiske aktiviteter.

Etter at nazistene hadde vunnet en stor valgseier i september 1930, ble Hanke leder av partiets lokalavdeling i den vestlige del av Berlin og fikk kontakt med den unge arkitekt Albert Speer. Hanke inngikk en kontrakt med Speer om å ombygge en villa i de vestlige forsteder til kontor for partiet. Hanke og Speer ble nære venner. Speer fortalte senere i sin selvbiografi at Hanke i 1944 hadde sagt til ham at han aldri burde besøke Auschwitz, fordi han selv hadde sett noe der som han verken hadde lov til eller var i stand til å beskrive.

Mens propagadaminister Joseph Goebbels hadde et amorøst forhold til den tsjekkiske skuespillerinnen Lída Baarová, hadde hans kone Magda et tilsvarende forhold til Hanke. Begge sidesprangene opphørte i 1938 på ordre fra Adolf Hitler, som fryktet en offentlig skandale.[1]

Som reserveoffiser i Wehrmacht var han i tjeneste fra 1940 til 1944. Han var også medlem i Allgemeine-SS. 12. april 1945 ble han tildelt Den germanske orden, den høyeste utmerkelse i det tredje rike. Den 20. april ble han utnevnt til Reichsführer-SS, det vil si kommandant for Schutzstaffel (SS) med rang tilsvarende generalfeltmarskalk. Hans forgjenger, Heinrich Himmler, hadde drevet uautoriserte samtaler med de vestlige de allierte for å få slutt på tofrontskrigen. Hitler så dette som forræderi, og fratok Himmler alle verv og grader samt erklærte at han skulle henrettes.

Hanke hadde siden 1941 vært Gauleiter i Nedre Schlesien. Da dette området havnet i frontlinjen med Den røde armés innrykking i Tyskland, tiltrådte han som kampkommandant i Breslau. Hanke ledet forsvaret av byen på en hensynsløs måte. Byen ble beleiret av sovjeterne, men forsvarerne holdt stand helt til 7. mai 1945, da garnisonen valgte å kapitulere. Hanke hadde da to dager tidligere fått vite at Adolf Hitler hadde utnevnt ham til den avsatte Heinrich Himmlers etterfølger som Reichsführer-SS. Han forlot straks Breslau i et lite fly, og satte kursen for Hirschenberg, der han møtte generalfeltmarskalk Ferdinand Schörner, den tyske hærens nye øverstkommanderende.

Av uklare grunner valgte han deretter å dra med fly til Praha, der han fikk merke at det var en større oppstand på gang i byens sentrum. Dette satte skrekken i Hanke, som forsøkte å returnere til flyplassen, men veien hit viste seg å være sperret av tsjekkiske partisaner. Kledd som menig SS-soldat sluttet Hanke seg til en mindre avdeling fra 17. SS pansergrenaderdivision. Denne forsøkte å kjempe seg tilbake til Tyskland, men støtte på tsjekkiske partisaner ved Nova Ves. Hanke og hans gruppe ble tatt til fange av dem og plassert i en tsjekkisk krigsfangeleir.

8. juni ble han skutt under et fluktforsøk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Berühmte Seitensprünge» (tysk). Der Spiegel. 25. mai 2016. Besøkt 24. februar 2018. 


Forgjenger:
 Heinrich Himmler 
Reichsführer-SS
Etterfølger:
 –