MS «Granvin»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
MS «Granvin»
Granvin i Florø (161056).jpg
«Granvin» som veteranbåt i Florø
Generell info
SkipstypeLokalrutebåt
Bygget1931 ved Mjellem & Karlsen Verft (byggenr. 63)
Flaggstat Norge Bergen

1931–1968: Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
1968–1987 Olav Linga, Folkedal

1987– Veteranskipslaget Fjordabåten, Bergen
Eier Veteranskipslaget Fjordabåten (1987–)Rediger på Wikidata
StatusVeteranbåt i Hordaland siden 1988.
Jomfrutur oktober 1931
IMO-nr.5135159
Tekniske data[a
Lengde89,9 fot
Bredde18,6 fot
Dypgående9,5 fot
Hovedmaskin1931–1968 2syl. 2tev Bolinder råoljemotor
1968 – 3syl 2tev Wichmann 3ACA
Ytelse1931–1968 150 bhk
1968 – 300 bhk
Tonnasje115 brt
Passasjerer150 (senere 100)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Granvin» er en lokalrutebåt og et fredet veteranskip. I perioden 1931–1968 var «Granvin» en lokalrutebåt tilhørende Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap. Båten gikk i vanlig fart til 1987. «Granvin» ble fredet av Riksantikvaren i 2011.[1]

Lokalrutefart i Hardanger[rediger | rediger kilde]

Grunnstøtingen i 1933

«Granvin» ble levert fra AS Mjellem og Karlsen i Bergen til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipselskap (HSD) sommeren 1931.[2] Den var byggenummer 63 ved verftet. «Granvin» ble brukt til lokalrutefart i Hardanger og fraktet både passasjerer, gods og biler.[2] Om sommeren 1931 til 1934 gikk den også turistruten mellom NorheimsundEidfjordUlvik. I 1935 ble turistruten overtatt av MS «Eidfjord».

Den 21. februar 1933 gikk Granvin kom ut av kurs og gikk på grunn på Tjuvahomen nord for Øystese.[3] Den ble liggende delvis under vann men ble berget av Hercules. Granvin var da på vei fra Hardanger til Bergen og det var kraftig snøvær da grunnstøtingen skjedde. Bergingen gikk relativt lett og båten fikk små skader.[2]

Natt til 25. april 1940 fraktet «Granvin» og «Eidfjord» norske soldater fra Kinsarvik til Granvin,[2] da fem tyske motortorpedobåter angrep de de norske styrkene i Ulvik. «Eidfjord» ble tatt som tysk krigsbytte, mens «Granvin» rakk å komme seg ut før selve angrepet. Under krigen fortsatte den i rutefart.

I 1968 ble Granvin solgt til Olav Linga på Folkedal i Granvin og leid tilbake til HSD for fortsatt bruk i lokalruten mellom Granvin og Ulvik og mellom Granvin og Odda. Den ble noe bygget om, blant annet ble salongen forann fjernet til fordel for et større lasterom og masten ble flyttet forover.[2] Granvin fikk ny motor, 3syl 2tev Wichmann 3ACA 300bhk.[2]:386

På grunn av veiutbygging og åpningen av Vallaviktunnelen ble ruten mellom Granvin og Ulvik lagt ned.[4] «Granvin» gikk siste turen rundt Oksenhalvøya 30. april 1987.

Veteranskip[rediger | rediger kilde]

«Granvin» ligger til kai i Bjørvika i Oslo sammen med DS «Oster» og DS «Børøysund».

I mars 1988 kjøpte Veteranskipslaget Fjordabåten «Granvin» med tanke på bevaring som veteranbåt. Kjøpesummen var 800.000 kroner. Vinteren 1988/89 ble «Granvin» delvis restaurert, masten ble flyttet tilbake, og skorsteinen ble tilbakeført lik den originale. Salongen og lugarene forann i skipet ble også tilbakeført. Etter ombyggingen fikk «Granvin» passasjersertifikat på 100 passasjerer. Siden har «Granvin» gått i oppdrag som veteranbåt i Hordaland og deltatt på kulturarrangement og stevner langs Vestlandskysten, i Oslo, Gøteborg og i København.

I 1995 fikk «Granvin» status som verneverdig fartøy av Riksantikvaren, og den 27. oktober 2011 ble «Granvin» fredet av Riksantikvaren.[4]

Den 28. juni 2005 grunnstøtte «Granvin» i Raunefjorden, ikke langt fra Sletten kai. Båten var på vei fra Stord til Bergen med mannskap på fire og ingen passasjerer. Ingen ble skadd, og «Granvin» fikk et mindre opphold på verft for å utbedre skadene. Den 25. august 2015 gikk «Granvin» på grunn i Nordhordland. En passasjer fikk mindre skader.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012. 
  • Bakka, Dag jr. (1994). Fjordabåten : sjøveiene i Hordaland og Sogn og Fjordane (norsk). Bergen: Seagull. ISBN 9788291258034. 
  • Berning, Magnus (27. oktober 2011). «Veteranferja M/S Granvin fredet» (norsk). Haugesunds Avis. Besøkt 1. februar 2016. 
  • Haaland, Sigrid (25. august 2015). «M/S Granvin grunnstøtte» (norsk). Bergens Tidene. Besøkt 1. februar 2016. 
  • Kolltveit, Bård (1980). Over Fjord og Fjell, HSD 1880-1980 (norsk). Bergen. s. 212-214,386. ISBN 82-990617-0-9. 
  • MarineTraffic (2016). «MarineTraffic» (engelsk). Besøkt 1. februar 2016. 
  • Riksantikvaren (2011). «M/S Granvin er freda» (norsk). Riksantikvaren. Besøkt 1. februar 2016. 
  • Røssum, Eystein og Rune Stølås (28. juni 2005). «MS Granvin på grunn» (norsk). Bergens Tidene. Besøkt 1. februar 2016. 
  • Sætre, Harald (2010). Damp, diesel og pågangsmot - Veteranskipslaget Fjordabåten 1980-2010 (norsk). Bergen: Kapabel. s. 101-131. ISBN 978-82-8163-032-1. 
  • Sætre, Harald (2014). Fram og tilbake over fjorden - om HSD, ferjer, ferjekaiar og ferjeruter (norsk). Bergen: Kapabel. s. 16. ISBN 978-82-8163-0673. 
  • Sætre, Harald (2015). Fram og tilbake til by'n - om HSD, langruter, lokalruter, båtar og stoppestader (norsk). Bergen: Kapabel. s. 30-38. ISBN 978-82-8163-0826. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fartøyvern». Riksantikvaren. 1. mars 2020. Besøkt 16. mai 2020. «Ms Granvin frå 1931 er freda av Riksantikvaren. Her frå Sørfjorden i Hardanger.» 
  2. ^ a b c d e f Kolltveit, Bård (1980). Over fjord og fjell: Hardanger Sunnhordlandske dampskipsselskap 1880-1980. Bergen: [Selskapet]. ISBN 8299061709. 
  3. ^ Attersyn: historisk biletbok frå Kvam. [Norheimsund]: Bygdejol forl. 1997. ISBN 8291520046. 
  4. ^ a b «Veteranferja M/S Granvin fredet». www.h-avis.no (norsk). 27. oktober 2011. Besøkt 16. mai 2020. 
  • «MS «Granvin»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.