M1 Garand
| M1 Garand | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Opphavsland |  USA | ||
| Type | Militærrifle | ||
| Produsent(er) | Springfield Armory Winchester H & R Firearms I. Harvester Beretta | ||
| Innført | 1932 | ||
| Utfaset | 1957 | ||
| Bruker(e) | USA, Norge, Danmark | ||
| Tekniske data | |||
| Kamring | .30-06 Springfield 7,62 x 51 mm NATO | ||
| Mekanisme | Halvautomatisk | ||
| Vekt | 4,37 | ||
| Lengde | 1103 | ||
| Magasinkapasitet | 8 patroner | ||
| Siktemidler | justerbart bakre sikte, høyde og vind | ||
M1 Garand eller Garand selvladegevær (SLG) er en amerikansk, halvautomatisk rifle konstruert av John Cantius Garand.[1] Det formelle navnet i det amerikanske forsvaret er United States Rifle, .30 Caliber, M1. M1 Garand erstattet Springfield-riflen i 1936 og forble i tjeneste i den amerikanske hæren inntil den ble erstattet av M-14 i 1958.[2]
Den ble brukt som tjenesterifle (hovedvåpen for infanteriet, og i andre våpengrener) i både andre verdenskrig[3] og Koreakrigen,[4][5] samt i begrenset bruk under Vietnamkrigen.[6] Den var også i bruk i den norske Hæren i perioden fra 1952 til ca. 1970, og i Heimevernet noe lenger, hvor den erstattet Mauseren.[7]
Den er fremdeles i bruk i enkelte drill- og seremonitropper, blant annet i Gardens drilltropp.[8] I Hærens avdelinger startet utfasingen av våpenet fra leveringen av enhetsriflen AG-3 fra Kongsberg våpenfabrikk startet i februar 1967.[9][10]
Virkemåte
[rediger | rediger kilde]M1 Garand-riflen er et halvautomatisk, gassdrevet våpen på .30-kaliber, med et magasin som holder åtte skudd.[11] Den er 1107 mm lang og veier rundt 4,3 kg.[12] Riflen er kjent for sin raske skuddtakt, enkle vedlikehold og presise jernsikter, justerbare for avstand og vind.[13][14][15] Skuddmekanismen muliggjør rask skyting uten omlading. Et karakteristisk «ping» høres når magasinet er tomt,[16] og det ble spekulert i at fiender kunne utnytte denne lyden, selv om dette er omstridt.[17][18][19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hambucken, Denis (28. februar 2020). A G.I. in The Ardennes: The Battle of the Bulge (på engelsk). Pen and Sword Military. ISBN 978-1-5267-5621-3.
- ^ Canfield, Bruce (28. april 2016). The M14 Rifle: John Garand's Final Legacy. American Rifleman (på engelsk).
- ^ Hogg, Ian V.; Weeks, John S. (10. februar 2000). Military Small Arms of the 20th Century (7th utg.). Krause Publications. s. 286. ISBN 978-0-87341-824-9.
- ^ «Department of the Army Appropriations for 1954: Hearings, 83rd Congress, 1st Session». Washington, D.C.: United States Congress. 1953: 1667..
- ^ Canfield, Bruce N. (November 2015). Cold War Warrior. American Rifleman. s. 54–99.
- ^ «Prints and Posters: The American Soldier, 1966 - by H. Charles McBarron». Center of Military History.
- ^ Mæhlum, Lars (20. juni 2024). «Garand selvladegevær». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. november 2024.
- ^ Leraand, Dag (19. september 2024). «Hans Majestet Kongens Garde». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. november 2024.
- ^ Øijord, Thomas Winje (18. juni 2024). «AG3». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. november 2024.
- ^ Dalløkken, Per Erlien (17. januar 2019). «Etter over 50 år skal AG3 endelig dimitteres». Tu.no (på norsk). Besøkt 3. november 2024.
- ^ Popenker, Max. «Modern Firearms: Rifle M1 Garand». WorldGuns.ru. Arkivert fra originalen 2. oktober 2008. Besøkt 3. oktober 2008.
- ^ Departments of the Army and the Air Force (oktober 1951). U.S. Rifle, Caliber .30, M1 (PDF). Washington, DC: United States Government Printing Office – via Easy39th.com.
- ^ «Field Stripping the M1 Garand». Civilian Marksmanship Program. Arkivert fra originalen 15. september 2008. Besøkt 3. oktober 2008.
- ^ Rottman, Gordon L. (2006). U.S. Marine Rifleman 1939–45: Pacific Theater. Osprey Publishing. s. 27–28. ISBN 978-1-84176-972-1.
- ^ Departments of the Army and the Air Force (oktober 1951). U.S. Rifle, Caliber .30, M1 (PDF). Washington, DC: United States Government Printing Office – via Easy39th.com.
- ^ Bishop, Chris (2002). The Encyclopedia of Weapons of World War II. Sterling Publishing. s. 223. ISBN 978-1-58663-762-0.
- ^ CW5 Charles D. Petrie, U.S. Army (April 2012). «More On The "Ping"». American Rifleman: 42.
- ^ Canfield, Bruce (1998). The Complete Guide to the M1 Garand and the M1 Carbine. Lincoln, RI: Andrew Mowbray Publishers. s. 69–70. ISBN 0-917218-83-3.
- ^ «SURROUNDED BY THE ENEMY: WWII Veteran Describes Fighting for Survival!». YouTube. 27. mars 2021. Arkivert fra originalen 30. oktober 2021. Besøkt 29. mars 2021.