Lysakerkretsen
Lysakerkretsen var et norsk kultur- og kunstnermiljø rundt 1900 knyttet til personer som holdt til på Lysaker i Bærum kommune vest for Oslo.
Miljøet hadde sitt utspring fra Fleskumsommeren 1886 da kunstnere møttes på Fleskum gård ved Dælivannet, og som en avlegger etter avdøde Maren Sars' litterære salong.[1][2] Dit flyttet blant andre malerne Gerhard Munthe og Erik Werenskiold, som ble miljøets lederskikkelse, samt Fridtjof Nansen og Eva Nansen. Kjernen i Lysakerkretsen bestod delvis av de samme kunstnerne som tidligere hadde vært sentrale Fleskummalere.
Mange av de som regnes til denne gruppa, var malere. Foruten Werenskiold og Munthe var Eilif Petersen, Harriet Backer og Kitty Kielland en del av miljøet, og begrepet Lysakerkretsen brukes særlig innen norsk kunsthistorie. Kretsen omfattet dessuten flere tonengivende forfattere og vitenskapsfolk, deriblant språkmannen Moltke Moe, forfatteren Nordahl Rolfsen, kunsthistorikeren Andreas Aubert, professorene Ernst og Ossian Sars, sangeren Thorvald Lammers (hans kone Mally Lammers) og redaktør Ola Thommessen. Også kunstnerekteparene Tilla og Otto Valstad og Arne og Hulda Garborg, samt forfatterne Rasmus Løland, Kristoffer Uppdal, Oskar Braaten og Johan Bojer fra den såkalte Kunstnerdalen (Asker) tilhørte Lysakerkretsen kunsthistorisk, men politisk og i målstriden sto Lysaker- og Askerkretsen ofte i motsetning til hverandre[3][4].
Lysakerkretsen var særlig opptatt av å styrke Norge som nasjon, bygge samfunnet og fremme tradisjonell norsk kultur. Malerne var modernister, og bildene hadde nasjonale elementer.
Lysakerkretsen og deres nasjonale og pedagogiske prosjekt møtte kritikk blant annet fra maleren Christian Krohg, lederen for den eldre Kristiania-bohemen. Også Edvard Munch representerte en motsetning med sine ekspressive malerier med psykologiske motiver.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fulsås, Narve (1999). Historie og nasjon : Ernst Sars og striden om norsk kultur. Universitetsforlaget. s. 231. «Rundt hundreårsskiftet oppstod dessutan Lysaker-kretsen som ein avleggjar av sarsekrinsen.»
- ^ Stenseth, Bodil (2000). En norsk elite : Nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940. Aschehoug. s. 19. «Lysakerkretsen var en avlegger av sarsekretsen.»
- ^ Kristoffersen, Eirik (2017). Kampen om folkeminnesamlingen. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-0202-4 Sjekk
|isbn=-verdien: checksum (hjelp). - ^ Kristoffersen, Eirik (2019). "Med språk skal landet bygges" i Mer hus enn aker?. Oslo: Novus forlag. ISBN 978-82-8390-022-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Lysakerkretsen» i Store norske leksikon
- «Munch og Lysakerkretsen», programomtale fra NRK