Ludwig Erdwin Seyler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludwig Erdwin Seyler

Ludwig Erdwin Seyler (født 15. mai 1758, død 26. oktober 1836), ofte kjent som L.E. Seyler, var en bankier fra bystaten Hamburg som var medeier og sjef for forretningsbanken Berenberg Bank. Han var en av de første tyske bankierene som etablerte handelsforbindelser med USA og Øst-Asia.[1] Han var også medlem (fra 1813) og president (1817–18) for Commerz-Deputation (idag Hamburgs handelskammer), et av de tre politiske hovedorganene i bystaten, og medlem av parlamentet, Erbgesessene Bürgerschaft. Under den franske okkupasjonen under Napoleonskrigen ble han først tatt som gissel av franskmennene sammen med en håndfull andre prominente borgere, og i perioden Hamburg var en del av Frankrike (1811–1814) var han medlem av bystyret (Conseil municipal), som da hadde erstattet både parlamentet og senatet i Hamburg.

Han begynte som 17-åring som lærling i handels- og bankhuset Berenberg i 1775. Han ble etterhvert gift med Anna Henriette Gossler (1771–1836), datter av bankhusets eier Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. Svigerfaren tok ham opp som medeier i Berenberg Bank i 1788 og da svigerfaren døde i 1790, ble han bankhusets sjef. Svigerfaren hadde selv blitt eier av bankhuset på samme måte. Svigermoren Elisabeth født Berenberg, datter av Johann Berenberg, inntrådte samtidig som partner i banken, frem til hun trakk seg ut i 1800.

Han var sønn av den kjente sveitsiskfødte teaterlederen og tidligere bankieren Abel Seyler fra Basel og Sophie Elisabeth Andreae (1730–1764), datter av hoffapoteker i Hannover Leopold Andreae, eier av Andreae & Co. Hans oldefar var den kalvinistiske teologen Friedrich Seyler, gift med Elisabeth Socin. Ludwig og hans to søsken vokste etter morens død i 1764 opp hos onkelen, den kjente naturforskeren J.G.R. Andreae i Hannover. Faren ble gift andre gang med skuespilleren Friederike Sophie Seyler, som skrev syngespillet Oberon (eller Hüon und Amande) som librettoen til Tryllefløyen var inspirert av. Hans søster Sophie Seyler var gift med dikteren Johann Anton Leisewitz, forfatteren av Julius von Tarent.

I ekteskapet med Anna Henriette Gossler var han far til en rekke døtre og en sønn, og dessuten svoger til senator i Hamburg og medeier i Berenberg Bank Johann Heinrich Gossler II (1775–1842) og onkel til Hamburgs førsteborgermester (statsoverhode) Hermann Gossler (1802–1877). L.E. Seylers yngste datter Henriette Seyler var gift med den norske industrimannen Benjamin Wegner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johann Heinrich Goßler II, Neue Deutsche Biographie

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Percy Ernst Schramm, Kaufleute zu Haus und über See, 1949
  • Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948), bind I, omtalt en rekke steder mellom s. 248 og s. 420 (register i bind II), Göttingen, 1963