Lettbeint spill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et lettbeint spill, også kalt avslappet spill, hverdagsspill eller casual-spill (fra engelsk), er et videospill som er rettet mot mindre ihuga spillentusiaster (engelsk: «casual gamers», i motsetning til «hardcore gamers»). Lettbeinte spill kan tilhøre enhver sjanger eller fremme forskjellige spillopplevelser, men involverer generelt enklere regler, kortere spillrunder og mindre lærebehov,[1] uten at det er forventet at spillerne er kjent med et standardsett med mekanismer, kontroller eller troper.

På tvers av videospillenes historie, er lettbeinte spill blitt utviklet og utgitt på lik linje som ikke-lettbeinte spill (engelsk: «hardcore»). En samordnet innsats for å tjene på lettbeinte spill vokste fram i løpet av 1990- og 2000-årene, der flere utviklere og utgivere begynte å kalle seg selv «casual game companies», med spill utgitt spesielt for PC-er, nettlesere og smarttelefoner.

Overblikk[rediger | rediger kilde]

De fleste lettbeinte spillene har:

  • Enkle spillmekanismer som er lette å forstå og lære.
  • Enkelt brukergrensesnitt operert med få trykk eller klikk.
  • Korte spillrunder, slik at et spill kan spilles i løpet av pauser i arbeidsdagen,[2] på offentlig transport eller ventende i en kø.
  • Ofte gjenkjennelige visuelle elementer, som gjenspeilinger av spillkort og bondesjakk.[2]

Lettbeinte spill koster ofte mindre enn «hardcore»-spill, som en del av strategien å samle så mange spillere som mulig.[2] Enhver inntektsgenereringstaktikk kan benyttes, blant andre salg i butikk, «gratis å spille» og reklame i spillet.

Begrepet «hypercasual game» (engelsk, i denne forstand omtrentlig «hyperlettbeint spill») eller «instant game» («umiddelbart spill») kom fram i 2017 for å beskrive spill som er særdeles lette å lære og som ikke behøver at spilleren laster ned spillet, ettersom det spilles i en eksisterende applikasjon som en nettleser eller direktemeldingsapplikasjon som vanligvis tjener penger på å vise reklamer til spilleren.[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Journalisten Chris Kohler skrev i 2010 at Namcos arkadespill Pac-Man (1980) kan være det første lettbeinte videospillet, ettersom at det har en «søt rollebesetning og en designfølsomhet som tiltrakk en bredere målgruppe enn shoot ’em up-spillet Space Invaders».[4]

I 1989 utga Nintendo Game Boy sammen med en gratis utgave av Tetris. Det ble raskt lært og populært, og er nevnt som en av grunnene til at Nintendos håndholdte spillkonsoll ble en suksess.[5]

Microsofts Solitaire (1990), som kom gratis med Microsoft Windows, er bredt kjent som det første lettbeinte spiller som fikk gjennomslag på en datamaskin, med flere enn 400 millioner spillere ved 2007.[6] Senere utgaver av Windows inkluderte lettbeinte spill som Minesweeper, FreeCell og Spider Solitaire. Selskapet utga fire Microsoft Entertainment Pack-utgivelser for lettbeinte spill på kontordatamaskiner fra 1990 til 1992.

Lettbeinte videospill begynte å spre seg i større grad i løpet av 1990-årene sammen med framveksten av verdensveven, med kort- og brettspill tilgjengelig på betalte tjenester som AOL og Prodigy, og fra nettportaler som Yahoo! Games og Microsofts Gaming Zone. I midten av 2000-årene ble flere nettsteder spesialisert i å være spill-verter eller -utgivere, som Gamesville og RealNetworks. Noen utgivere og utviklere har kalt seg selv som et «casual game»-selskap spesifikt, som Big Fish Games, PopCap Games og MumboJumbo.[7] Med introduksjonen av Shockwave og Flash ble det mer populært med nettleserbaserte spill, som oppfordret designere til å skape enkle spill som kunne spilles på mange forskjellige nettsteder og som kunne fullføres i én kort spillestund. En av mest framtredende lettbeinte spillene, Bejeweled, startet som et Flash-spill en kunne laste ned for en sum eller kjøpt i en spillbutikk.

I 2008 og 2009 ble lettbeinte spill for sosiale medier nådde raskt allmenn popularitet etter utgivelsene av Mafia Wars, tilgjengelig på Facebook, og Happy Farm, tilgjengelig på Tencent QQ i Kina.[8] Happy Farm inspirerte flere lignende spill, inkludert det mest populære spillet for sosiale medier, FarmVille (2009), som på sitt meste hadde 83,75 millioner månedlige aktive spillere i mars 2010.[8][9] Disse spillene var innovative innen viralmarkedsføring, da spillerne mottok premier for å sende invitasjoner til venner og ved å poste spilloppdateringer på deres Facebook-vegg.

Lettbeinte spill ble også populære ved smarttelefoners debut, da mobiler med berøringsskjermer som iPhone i 2007 hadde store fargeskjermer, tilgjengelighet for mobilens eier døgnet rundt og intuitive trykk-og-dra-brukergrensesnitt.

De fleste videospillkonsoller har også lettbeinte utgivelser, selv om primærmålgruppa gjerne har vært mer ihuga spillere. Da Nintendos Wii ble utgitt med bevegelsessensorer i kontrollerne (Wii Remote), appellerte den til en mindre ihuga målgruppe som kanskje var bekymret ovenfor andre konsollers kontrollere med en mer tradisjonell utforming («gamepad»). Wii Sports (2006), en samling av fem enkle sportsspill der spillerne bruker spillkontrolleren til å vaie med en tennisrekkert eller et balltre, ble solgt sammen med Wii-konsollen i de fleste områder og solgte over 82 millioner eksemplarer per 2019.[10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Boyes, Emma (18. februar 2008). «GDC '08: Are casual games the future?». GameSpot. Arkivert fra originalen 11. juli 2011. Besøkt 3. mai 2008. 
  2. ^ a b c Welcome To Gaming Lite. Computer Gaming World. September 1992. s. 74. Arkivert fra originalen 2. juli 2014. Besøkt 3. juli 2014. 
  3. ^ «Hyper-casual: Mobile gaming's newest genre». AppLovin Blog (engelsk). 3. august 2018. Arkivert fra originalen 19. juni 2017. Besøkt 29. mai 2019. 
  4. ^ Kohler, Chris (21. mai 2010). Q&A: Pac-Man Creator Reflects on 30 Years of Dot-Eating. Wired (engelsk). Arkivert fra originalen 16. april 2013. Besøkt 10. september 2011. «By creating a cute cast of characters and a design sensibility that appealed to wider audiences than the shoot-em-up Space Invaders, Iwatani broadened the appeal and marketability of games, creating what some call the first 'casual game.'» 
  5. ^ «Tetris' Maker Has His "A" Game». 23. november 2005. Arkivert fra originalen 25. juni 2012. Besøkt 11. august 2008. 
  6. ^ «Casual Gaming Worth $2.25 Billion, and Growing Fast». 29. oktober 2007. Arkivert fra originalen 11. mai 2012. Besøkt 11. august 2008. 
  7. ^ «CGA :: Casual Games Association». 17. februar 2009. Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 30. mai 2019. 
  8. ^ a b Kohler, Chris (24. desember 2009). «14. Happy Farm (2008)». The 15 Most Influential Games of the Decade. Wired. s. 2. Arkivert fra originalen 2. oktober 2011. Besøkt 10. september 2011. 
  9. ^ «Zynga's CityVille becomes the biggest-ever app on Facebook». VentureBeat (engelsk). 3. januar 2011. Arkivert fra originalen 5. juli 2018. Besøkt 29. mai 2019. 
  10. ^ «IR Information : Financial Data – Top Selling Title Sales Units – Wii Software». Nintendo Co., Ltd. (engelsk). Arkivert fra originalen 31. oktober 2019. Besøkt 29. mai 2019.