Trope (litteratur)

Trope (fra gresk tropos) i litterær betydning et felles mønster, et tema, eller et motiv i litteraturen. Tropologi er bruken av troper i tale (retorikk) eller i skrift (litteratur).

Ett eksempel på litterær trope er «misforstått monster»; Frankenstein er historien som benytter denne tropen og som deretter dannet grunnlaget for tallrike tilsvarende litterære fortellinger i litteratur, tegneserier, og film. Litterære troper kan henvise til figuren (eksempelvis «den edle villmann»), handlingsforløpet (eksempelvis den intelligente rømningen fra et fengsel) eller rammen («det hjemsøkte slottet»).

I bibelfortolkning er tropologi fortolkningen av skriftens overførte betydning, bokstavelige betydning eller Guds hensikt med betydningen av Bibelens ord, og kan enten være den overførte eller den direkte betydningen, hvor førstnevnte henviser til ordenes inspirerte betydning knyttet til personer, gjenstander eller handlinger i Det gamle testamentet.

Nettstedet TVtropes har ei lang og utførlig liste over faste troper i alle medier, med en selvsagt hovedvekt på amerikansk og engelsk media (og/eller internasjonal litteratur). Lokale troper kan ikke lett oversettes, og norsk media og litteratur har en håndfull slike:

• Den fulle trønderen
• Den masete bergenseren
• Den pietistiske sørlendingen
• Den bråkete nordlendingen (finnes i en rekke varianter).
• Den tagale østlendingen/den treige østlendingen
• Den snobbete vestkantmannen / Vestkantjenta / Overklassefrua.
• Arbeideren i forskjellige varianter
• Folkeopplysningsmannen
• Den akterutseilte folkeopplysningsmannen/den gammeldagse skolelæreren - mye brukt i nyere litteratur og fjernsyn/film (romanen og den senere filmatiseringen av Lars Saabye Christensens Beatles, Borgen skole).

Alt dette er troperinger som springer ut av norsk historie og miljø, trolig lite kjent andre steder.

Se også

• Trope (retorikk)

Eksterne lenker

• TV Tropes er et nettsted som lister opp en rekke litterære troper, ikke kun de på TV.