Leo Baeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leo Baeck
Født23. mai 1873[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leszno[5]
Død2. nov. 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
London[6]
BeskjeftigelseFilosof, lærer, rabbiner (Opole, 1895–1907), universitetslærer (1913–1942), skribent, rabbiner (Düsseldorf, 1907–1912), rabbiner (Berlin, 1912–), military rabbi, teolog Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktorgrad (1895–)
professor
doktorgrad[5]
Utdannet vedJewish Theological Seminary of Breslau (18911894)
Universitetet i Wrocław (18921894)
Hochschule für die Wissenschaft des Judentums
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1894–)
Doktorgrads-
veileder
Wilhelm Dilthey
FarSamuel Baeck
BarnRuth Berlak
NasjonalitetTyskland
Storbritannia (1953–)[7]
GravlagtBarnet
Medlem av
7 oppføringer
B'nai B'rith
Reichsvertretung der Deutschen Juden (1933–)
Allgemeiner Rabbiner-Verband in Deutschland
Zentralwohlfahrtsstelle der Juden in Deutschland
Centralverein deutscher Staatsbürger jüdischen Glaubens
Keren HaYesod
World Union for Progressive Judaism
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1953)
Buber-Rosenzweig-medaljen (1991)

Leo Baeck (født 23. mai 1873 i Lissa (Posen), død 2. november 1956 i London) var en tysk rabbiner og kjent representant for den liberale (progressive) jødedom.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Leo Baeck var sønn av rabbineren Samuel Baeck (1834–1912) og hans hustru Eva født Placzek (1840–1926), og hadde fire søstre. Han gikk på Johann-Amos-Comenius-gymnasiet i fødebyen.

Etter studier ved det konservative rabbinerseminaret i Breslau skiftet han i 1894 til den liberale Hochschule für die Wissenschaft des Judentums i Berlin, hvor han et år senere tok doktorgraden under veiledning av Wilhelm Dilthey med et arbeide om Spinoza.

Rabbiner[rediger | rediger kilde]

I 1897 fikk han en rabbinerstilling i Oppeln. Her skrev han sitt hovedverk, Das Wesen des Judentums, som utkom 1905. Her gikk han kritisk imøte med Adolf von Harnacks synspunkter. Mellom 1907 og 1912 virket han som rabbiner i Düsseldorf. Fra 1912 underviste han ved universitetet i Berlin, hvor han var studentrabbiner.

Under første verdenskrig deltok han som tysk offiser og feltrabbiner. Under Weimarrepublikken ble han en av de mest kjente representanter for den liberale jødedom, og fikk en rekke fremtredende posisjoner i jødiske organisasjoner, bl.a. i den tyske avdelingen av B'nai B'rith. Fra 1925 var han formann for velferdsorganisasjonen Zentralwohlfahrtsstelle der Juden in Deutschland.

Under det nasjonalsosialistiske styret ble Baeck i 1933 president for Reichsvertretung der Deutschen Juden, en paraplyorganisasjon for de jødiske organisasjonene. Organisasjonens oppgaver omfattet forskjellige former for understøttelse av og utdannelse for jøder, og hjelp til utvandring. Myndighetene forsøkte fra 1939 å frata de andre jødiske organisasjonene deres selvstendighet gjennom innbindingen i Reichsvertretung der Deutschen Juden, og gjennom sikkerhetspolitiet direkte å kontrollere organisasjonens aktivitet. Også under et slikt press avviste Baeck tilbud om emigrasjon, og pleiet kontakter med de konservative antinazister rundt Carl Friedrich Goerdeler.

I 1943 ble Baeck og de fleste andre representanter for Reichsvertretung der Deutschen Juden innsatt i konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Der ble han medlem av eldsterådet, og fungerte som rabbiner under de vanskelige forholdene. Allerede i august 1943 fant Baeck ut at Auschwitz - dit det tidvis gikk «overflytninger» fra Theresienstadt - var en tilintetgjørelsesleir. Han bestemte seg imisdlertid for å ikke si noe om dette til sine medfanger. Han overlevde krigen, men sterkt mishandlet, og uten sine fire søstre som alle var gått til grunne i ghettoen, og flyttet den 5. juni 1945 til London.

Etter krigen ble han president for Verdensunionen for progressiv jødedom i London. I tillegg fikk han i 1948 et professorat i Cincinnati.

Han døde i 1956 og er begravet på Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee.

Bruk av Leo Baecks navn[rediger | rediger kilde]

En rekke institusjoner er oppkalt etter Leo Baeck, deriblant skoler, synagoger og menighetssentre. Noen av de viktigste er:

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Das Wesen des Judentums (1905, 6. oppl. 1960)
  • Die jüdische religiöse Erziehung
  • Dieses Volk – jüdische Existenz
  • Romantische Religion (1922)
  • Die Pharisäer (1927)
  • Das Evangelium als Urkunde der jüdischen Glaubensgeschichte (1938)
  • Der Sinn der Geschichte (1946)
  • Maimonides, der Mann, sein Werk und seine Wirkung (1954)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Baeck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005336, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID te-baeck-leo, besøkt 15. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0013645, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]