Lene Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lene Berg
Født26. apr. 1965Rediger på Wikidata (59 år)
Oslo (Norge)[1]
BeskjeftigelseFilmregissør, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedDramatiska institutet[2]
Rudolf Steinerskolen i Oslo
FarArnljot Berg
MorMie Berg Simonsen
SøskenMarius Sheamus Berg
Merete Berg Toreg
NasjonalitetNorge[3]

Lene Berg (født 26. april 1965 i Oslo) er norsk filmskaper og kunstner.

Hennes kunstneriske praksis består av film, installasjon, collage og tekstbasert arbeid. Hun har produsert en rekke prosjekter i det offentlige rom og regissert tre uavhengig produserte spillefilmer.[4]

Berg er datter av sosiolog Mie Berg Simonsen og filmskaper Arnljot Berg. Under oppveksten studerte Berg ved Oslo by steinerskole og Forsøksgymnaset i Oslo. Hun uteksaminerte i 1992 med et diplom i film fra Dramatiska Institutet i Stockholm.[4] Debut-spillefilmen hennes En Kvinnas Huvud (1997) ble produsert av Hinden/Länna-Ateljéerna AB.[5]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Media og stil[rediger | rediger kilde]

Selv om Berg er utdannet som filmskaper integrerer hun ikke bare film, men også tekst, collage og installasjon i sine arbeider.[6] Mot slutten av 1990-tallet begynte hun å vise arbeider ved arenaer for samtidskunst.[7] Bergs arbeid karakteriseres ofte av et hybrid format, som blander sjangere og bruker ulike typer media, narrative strukturer og kunstneriske teknikker, for å undersøke historiske og politiske tema. Et felles tema i mange av prosjektene hennes er hvordan en bestemt sannhet er betinget og hvordan virkeligheten kan oppfattes annerledes gjennom inkluderingen av nye historier eller et annet perspektiv.[8]

Utvalgte prosjekter[rediger | rediger kilde]

Encounter: Gentlemen & Arseholes[rediger | rediger kilde]

I prosjektet «Encounter: Gentlemen & Arseholes» reproduserte Berg den første utgaven av det litterære magasinet Encounter (magazine) fra 1953 med egne notater og bilder stukket inn imellom sidene i magasinet. Disse tilleggene ble samlet fra bøker, aviser, private album og samtaler, og flere av disse var ikke offentliggjorte da det originale magasinet ble publisert. Tilleggsmaterialet kaster også nytt lys på CIAs handlinger i den kulturelle kalde krigen, sett gjennom den originale publikasjonen. Historien om individuelle skjebner som var engasjer i magasiner blir forklart nærmere i verket «Mannen i bakgrunnen».[9][10]

Prosjektet ble første gang vist ved visningsrommet No. 9 in Exiles femte iterasjon, drevet av kunstneren Vilde von Krogh.[11]

Mannen i bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

I filmen «Mannen i bakgrunnen» undersøker Berg skjebnen og rollen Michael Josselson, direktør for Congress for Cultural Freedom spilte, under den kalde krigen. Videomaterialet består av Josselsons private super-8-opptak fra en ferie i 1958 og intervjuer med hans enke Diana, nærmer 50 år senere. I 1966 avslørte New York Times at Congress for Cultural Freedom hadde var hemmelig støttet av CIA, og dermed ble familien Josselson også avslørt som løgnere for alle de kjente og hadde kjent i nærmere to tiår. Avsløringen endret på dramatisk og smertefullt vis, livet til familien Josselson. I tillegg stiller filmen spørsmål omkring de andre deltagerne i magasinet Encounter, deres medskyld og forenklingen av å bruke familien Josseson som syndebukker.[12]

Stalin by Picasso[rediger | rediger kilde]

Manipulert bilde. Stalin by Picasso, Lene Berg. Youngstorget, Oslo, 2008

Prosjektet «Stalin by Picasso» består av en bok[13] og en film, i tillegg til et fasade-banner som avbilder portrettet «Stalin by Picasso», som Berg skulle henge på fasaden av Folketeateret på Youngstorget i Oslo. Prosjektet mottok bred medieomtale ta det viste seg at Arbeiderpartiet, representert av Martin Kolberg, satte en stopper for prosjektet.[14] Banneret var også del av Bergs utstilling på Cooper Union for the Advancement of Science and Art i 2008, men ble igjen møtt med sterke reaksjoner og ble tatt ned uten Bergs tillatelse etter bare to dager.[15][16]

Det opprinnelige portrettet, som prosjektet omtaler, ble også møtt med sterk kritikk. Tegningen ble bestilt av Louis Aragon, redaktøren av det franske kommunistpartiets ukentlige magasin, Les Lettres Françaises. Etter at han mottok massiv kritikk fra partimedlemmer og kollegaer distanserte Aragon seg fra portrett og dets eventuelle mening og intensjon.

Prosjektet til Berg diskuterer forholdet mellom kunst, politikk og ytringsfrihet, og viser hvordan kunst kan utfordre politiske narrativ og strukturer.[9]

Kopfkino[rediger | rediger kilde]

Filmen Kopfkino består av en rekke historier fortalt av åtte kvinner, hvorav sju er BDSM sex-arbeidere, og én er jobber som skuespiller. Kvinnene sitter rundt et bord, kledd opp som ulike kvinnelige klisjeer av seksuelle fantasier. Alle sitter vendt mot kamera, som sakte beveger seg fra person til person. Kvinnene dele sine historier og opplevelser og diskuterer jobber de gjør eller har gjort. Intime detaljer og beskrivelser av tabuer bringer frem spørsmål om forbudte seksuelle fantasier og grensene mellom seksuell nytelse og overskridelse. I siste instans stiller filmen spørsmålet om hva som er virkelig i et univers som styres av fiktive roller og spill, som i BDSM.[9]

Kopfkino vant i 2013 Beste dokumentar ved den 8. Pornofilm Festivalen i Berlin og Kunstkritikernes pris i Norge. Den ble også nominert til Beste dokumentar ved Amandaprisen, Norge og Beste nordiske dokumentar ved CPH:DOX, Danmark.

Ung Løs Gris[rediger | rediger kilde]

Filmen Ung Løs Gris viser tre personer under forhør, én etter én, etter at de har agert sammen en kveld på et hotellrom. De tre karakterene gestalter tre kjønnede stereotyper, som blir reflektert i tittelen; Ung gutt, løs dame og gammel gris. Det er uklart hvilke karakterer som har begått de ulike handlingene, og etterhvert også hvorfor de blir forhørt. Identiteten til den som stiller spørsmålene blir aldri avslørt eller forklart. Filmen stiller spørsmål omkring tema som autoritet, overvåkning og sannhet. Filmen er basert på ideen om såkalt objektive eller nøytrale opptak, og filmen gransker bruken av slike bilder i media og i rettssystemet, som bevis på skyld, uskyld, løgn og sannhet.[17] I 2013 var Berg del av den offisielle norske representasjonen ved den 55. internasjonale kunstutstillingen, la Biennale di Venezia ved siden av Edvard Munch.[18]

Gompen og andre beretninger om overvåkning i Norge 1948–1989[rediger | rediger kilde]

I 2014 arrangerte Lene Berg en høring om den ulovlige overvåkningen av dissidenter i Norge under den kalde krigen. Vitner og skuespillere beskrev sine personlige opplevelser fra den politiske overvåkningen de enten hadde blitt utsatt for eller utført. Høringen ble utspilt som en live TV-sending, slik Berg hadde ønsket at NRK skulle ha gjort det, men til slutt sa nei til.

Den påfølgende filmen, basert på høringen, «Gompen og andre beretninger om overvåkning i Norge 1948–1989» bruker både dokumentariske og fiktive elementer til å fremme en del av den norske kald-krigshistorien sett gjennom øynene til de involverte på begge sider.[19]

Både «Gompen…» og «Ung Løs Gris» ble produsert av Studio Fjordholm, filmproduksjonsselskapet til produsent Helga Fjordholm.[20]


False belief

Lene Berg rekonstruerer sin kafkaske reise gjennom det amerikanske rettssystemet, ettersom partneren hennes blir arrestert, dømt og fengslet uten grunn i New York.[21] Filmen ble tildelt premie ved Berlinale, Internationale Filmfestspiele Berlin 2019.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Tittel År Lengde Produksjon/notater
Dagen står opp 2022 7 min
Casting Arnljot 2022 10 min
Hendene 2022 6 min
False belief 2019 103 min produced by FABB001 AS
Gompen og andre beretninger om overvåkning i Norge 1948–1989 2014 84 min produsert av Studio Fjordholm A/S, Oslo
Dirty Young Loose 2013 32 min produsert av Studio Fjordholm A/S, Oslo
Kopfkino 2012 75 min Berlin
Shaving the Baroness 2010 7'30 min Berlin
The Drowned One 2008 17 min New York
Stalin by Picasso or Portrait of Woman with Moustache 2008 30 min Oslo/New York 2008
The Weimar Conspiracy 2007 13 min Oslo
Sketches for Nietzsches Laughter 2007 2 min Oslo
The Man in the Background 2006 20 min Stockholm/Oslo
Arschkeks 2005 2 min in collaboration with Nicoleta Esinencu, Stuttgart
The Second 2001 5 min Stockholm
33 min 1999 33 min produsert av Hinden /Länna-ateljéerna AB, Stockholm
A Woman's Head (En Kvinnas Huvud) 1997 110 min produsert av Hinden/Länna- ateljéerna AB, Stockholm
Scent of Happiness (Doft av Lycka) 1991 26 min produsert av Andersö & Berg for Dramatiska Institutet, Stockholm
7 (Sju/seven) 1991 26 min Dramatiska Institutet, Stockholm 1991

Separatutstillinger i utvalg[rediger | rediger kilde]

2022 Festspillutstillingen, Bergen Kunsthall

2012-13 Lene Berg, Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden

2013 BEWARE OF THE HOLY WHORE: Edvard Munch, Lene Berg and the Dilemma of Emancipation, Venezia-biennalen

2008 Stalin by Picasso, Cooper Union (stengt etter to dager), New York

2008 Lene Berg.The Drowned One, The Camera Obscura and other Likenesses, Fotogalleriet i Oslo

Kollektivutstillinger i utvalg[rediger | rediger kilde]

2017 Parapolitics, Haus der Kulturen der Welt, Berlin

2014 Krigens skygger, Kunstnernes Hus, Oslo

2013 Lorck Schives Kunstpris (vant sammen med Marianne Heier), Trondheim

2010 Manifesta, Murcia, Spania

2008 Sydney Biennalen

2008 Taipei Biennalen

2001 UKS Biennalen, Oslo

2000 Momentum, Moss

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Fra far, Kolon forlag, Oslo 2023
  • Gompen og andre beretninger om overvåking i Norge 1948–1989, 40 pages, illustrated, ed: Bo Krister Wahlström and Line Ulekleiv with texts by Nils Petter Gleditsch, Tormod Bakke and Wencke Mühleisen KORO/URO 2014
  • Dirty Young Loose (Ung Løs Gris), booklet, 16 pages, illustrated, Studio Fjordholm 2013
  • Lene Berg, exhibition catalogue, 100 pages, illustrated, ed: Caroline Ugelstad with texts by Sabeth Buchmann, Dieter Roelstraete and Katarina Gregos, Sternberg Press & Henie Onstad Kunstsenter 2012
  • Kopfkino, booklet, 34 pages, illustrated, Henie Onstad Kunstsenter 2012
  • Stalin by Picasso or Portrait of Woman with Moustache, 180 pages, illustrated, Oslo 2008 Encounter – Gentlemen & Arseholes, 160 pages with inlays, Berlin/Oslo 2006
  • Darwin in Warsaw, 96 pages, illustrated, Warsaw 2005
  • Picturing Hegel, Leporello, Stuttgart 2005

Pristildelinger[rediger | rediger kilde]

  • Premie Berlinale 2019
  • Nominated for a Teddy Award and the Amnesty Award 2019
  • Vinner av Lorck Schives kunstpris 2013. Delt førsteplass med Marianne Heier.
  • Tildelt Elefantprisen, Momentum 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nordicwomeninfilm.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ oppført som Norwegian, DACS ID (tidligere) ddb8aacc-b479-e211-87ed-000c29e811b2, besøkt 4. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Ugelstad, Caroline (2012). Lene Berg. Berlin: Sternberg Press. ISBN 978-3-943365-51-1. 
  5. ^ «En kvinnas huvud (1997)». Svensk Filmdatabas. Svensk Filmdatabas. Besøkt 19. oktober 2017. 
  6. ^ «About the Artist: Lene Berg». Artsy.net. Besøkt 5. oktober 2017. 
  7. ^ Rønsen, Benedikte. «Lene Berg på Henie Onstad Kunstsenter». YouTube. Henie Onstad Kunstsenter. Besøkt 5. oktober 2017. 
  8. ^ «Lene Berg». Witte de With. Witte de With. Besøkt 19. oktober 2017. 
  9. ^ a b c Hansen, Tina. «Lene Berg». Store norske leksikon. Store norske leksikon. Besøkt 19. oktober 2017. 
  10. ^ «Gentlemen & Aresholes». The Green Box. The Green Box. Besøkt 19. oktober 2017. 
  11. ^ «No. 9 Visningsrom for samtidskunst». Vilde von Krogh. Vilde von Krogh. Besøkt 25. januar 2018. 
  12. ^ «Konst utanför ramen». 
  13. ^ Berg, Lene (9. november 2017). «Stalin by Picasso: Or Portrait of Woman with Moustache». the author – via Google Books. 
  14. ^ Erichsen, Chris. «Dette er ikke Stalin». Kunstkritikk. 
  15. ^ «Triple Canopy – The Stalin by Picasso Case by Sam Frank with Lene Berg». 
  16. ^ Chan, Sewell. «Stalin Banner's Removal Draws More Questions». 
  17. ^ «Ung løs gris». Cinemateket. Cinemateket. Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 30. november 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 25. januar 2018. 
  18. ^ «Norway at the 55th International Art Exhibition, la Biennale di Venezia». OCA. Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 6. oktober 2017. 
  19. ^ «Gompen og andre beretninger om overvåkning i Norge 1948–1989». Public Art Norway. KORO. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. oktober 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 25. januar 2018. 
  20. ^ «Helga Fjordholm». IMDb. IMDb. Besøkt 6. oktober 2017. 
  21. ^ «False belief». Jelly Press - Agentur für Public Relations. 2019. Besøkt 19. mai 2022. «A Norwegian artist "reconstructs her kafkaesque journey through the US justice system, as her partner is arrested, convicted, and imprisoned without cause in New York".» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lene_Berg&oldid=23629169»