Leif Edward Edwardsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Leif Edward Edwardsen (født 20. desember 1922 i Mandal, død 13. august 2002) var en norsk diplomat og ambassadør. [1] Edwardsen studerte i årene etter krigen i USA og ble ble Master of Arts i statsvitenskap ved Columbia University i New York City i 1948. Året etter ble han ansatt i Utenriksdepartementet og ble stasjonert ved det norske generalkonsulat i Antwerpen og senere ved de norske ambassadene i henholdsvis i Brussel og Cairo. Han var norsk ambassadør til Europarådet 1970-1973 og ambassadør til Portugal 1976-1983, til Elfenbenskysten 1983-1987 og til Ungarn 1987-1989. Etter at han gikk av med pensjon bodde han i Sandefjord og skrev blant annet artikler for Sandefjords Blad, som han hadde gjort for Morgenbladet rett etter krigen.

Posteringer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leif Edwardsen i Store Norske Leksikon.
  2. ^ Magnus Eldøy, Opprør, infiltrasjon og intervensjon, mag.art. avhandling ved Universitetet i Bergen, 2010
  3. ^ Generalmajor Ole Bull (1907–1991) diskuterer Edwardsen som i 1958 stiltes til hans disposisjon i boken På post i Midt-Østen, 1973.