Lee Strasberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lee Strasberg
Født Israel Strassberg
17. november 1901
Budzanów, Østerrike-Ungarn
Død 17. februar 1982 (80 år)
New York City, New York, USA
hjerteinfarkt
Ektefelle
Barn
Yrke Teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller, skuespillerinstruktør
Statsborger i USA
Aktive år 1925–1982
IMDb IMDb

Lee Strasberg (født Israel Strassberg 17. november 1901, død 17. februar 1982) var en amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør. Han ble født i Østerrike-Ungarn, men immigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting. Strasberg døde 80 år gammel av hjerteinfarkt.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Israel Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn (nå Budaniv i Ukraina).[1] Da han var sju år gammel immigrerte han med familien til USA, der de bosatte seg på Lower East SideManhattan. En av Strasbergs brødre døde under spanskesyken i 1918.[2] Strasberg sluttet på high school av økonomiske årsaker.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Strasberg ble skuespiller i Chrystie Street Settlements dramagruppe og begynte å bruke navnet I. Lee Strasberg, senere bare Lee Strasberg.[4] Han studerte skuespill under Richard Boleslawski, som hadde studert under den russiske skuespillerinstruktøren Konstantin Stanislavskij.[1] Strasberg hadde sin profesjonelle debut som skuespiller i Processional, produsert av Theater Guild, i 1925.

I 1931 grunnla Strasberg, Harold Clurman og Cheryl Crawford Group Theatre, som var inspirert av Stanislavskijs Moskva kunstnerteater.[5] Teaterkollektivet inkluderte blant andre Elia Kazan, Stella Adler, Franchot Tone, Robert Lewis, John Garfield, Morris Carnovsky, Phoebe Brand, Lee J. Cobb og Ruth Nelson.[6] I 1934 oppstod det intern splid da Adler, etter å ha studert med Stanislavskij i Paris, kunne opplyse at han hadde forkastet sitt tidligere fokus på skuespillerens indre følelsesliv, til fordel for en mer handlingsbasert teknikk.[5] Adler mente at Strasberg feiltolket Stanislavskij, og spliden fortsatte til Strasberg trakk seg ut av Group Theatre i 1937.[6]

I 1947 opprettet Kazan, Lewis og Crawford Actors Studio, som Strasberg ble tilknyttet ett år senere.[1] Fra 1951 og frem til sin død var han kunstnerisk leder for organisasjonen.[7] Skuespillere som Al Pacino, Geraldine Page, Ben Gazzara, Patricia Neal, James Dean, Celeste Holm, Eli Wallach, Jane Fonda, Marilyn Monroe, Robert De Niro og Sally Field fikk opplæring av Strasberg.[4] I 1966 startet han Actors Studio West i Los Angeles og i 1969 startet han Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles. Strasberg regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting.[1]

Strasberg spilte også selv i noen filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth i Gudfaren 2 (1974). Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fra organisert kriminalitet, som hadde slått seg ned i Miami og blitt overhodet for kriminelle aktivitetet på Cuba. I løpet av filmen pådrar han seg Michael Corleones vrede, spilt av Strasberg tidligere student Pacino. Strasberg ble Oscar-nominert for rolletolkningen sin, men Robert DeNiro, som også hadde vært en av hans studenter, vant. Strasberg spilte også blant annet i filmene Alarm på Nord-Ekspressen (1976) og La oss robbe banken (1979).

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Strasberg var gift med skuespillerinnen Nora Krecaun fra 1926 til hennes død av kreft tre år senere.[2] I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Miller. Paret fikk barna Susan og John sammen.[4] I 1966 døde Paula av hjerteinfarkt.[8] Strasbergs tredje kone var skuespillerinnen Anna Mizrahi. Paret fikk barna David og Adam sammen.[2]

Strasberg ble amerikansk statsborger i 1936.[9] Da Marilyn Monroe, en elev hos Strasberg, døde i 1962, arvet han alle hennes personlige eiendeler, samt størstedelen av dødsboet.[10] Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen.[11] Strasberg døde 17. februar 1982 i New York av hjerteinfarkt.[4] Han er gravlagt på Westchester Hills Cemetery.

Verk[rediger | rediger kilde]

Arbeid på Broadway[rediger | rediger kilde]

Notat: Alle oppsetningene er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert.

  • Four Walls (1927) – Skuespiller
  • The Vegetable (1929) – Regissør
  • Red Rust (1929) – Skuespiller
  • Green Grow the Lilacs (1931) – Skuespiller
  • The House of Connelly (1931) – Medregissør
  • 1931 (1931) – Regissør
  • Success Story (1932) – Regissør
  • Men in White (1933) – Regissør
  • Gentlewoman (1934) – Regissør
  • Gold Eagle Guy (1934) – Regissør
  • Paradise Lost (1935) – Produsert av Group Theatre
  • Case of Clyde Griffiths (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Johnny Johnson (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Many Mansions (1937) – Regissør
  • Golden Boy (1937) – Produsert av Group Theatre
  • Roosty (1938) – Regissør
  • Casey Jones (1938) – Produsert av Group Theatre
  • All the Living (1938) – Regissør
  • Dance Night (1938) – Regissør
  • Rocket to the Moon (1938) – Produsert av Group Theatre
  • The Gentle People (1939) – Produsert av Group Theatre
  • Awake and Sing! (1939), Nyoppsetning – Produsert av Group Theatre
  • Summer Night (1939) – Regissør
  • Night Music (1940) – Produsert av Group Theatre
  • The Fifth Column (1940) – Regissør
  • Clash by Night (1941) – Regissør
  • A Kiss for Cinderella (1942), Nyoppsetning – Regissør
  • R.U.R. (Rossum's Universal Robots) (1942), Nyoppsetning – Regissør
  • Apology (1943) – Regissør og produsent
  • South Pacific (1943, ingen relasjon Broadway-musikalen South Pacific) – Regissør
  • Skipper Next to God (1948) – Regissør
  • The Big Knife (1949) – Regissør
  • The Closing Door (1949) – Regissør
  • The Country Girl (1950) – Medprodusent
  • Peer Gynt (1951), Nyoppsetning – Regissør
  • Strange Interlude (1963), Nyoppsetning – Produsert av Actors Studio (Mednominert til Tony Award for beste produsent av teaterstykke)
  • Marathon '33 (1963) – Produksjonsveileder
  • Tre søstre (1964), Nyoppsetning – Regissør, produsert av Actors Studio

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Film og fjernsyn
År Tittel Rolle Notater
1937 Alt for kjærligheten Pat Ukreditert
1953 China Venture Patterson
1974 Gudfaren 2 Hyman Roth 3. plass New York Film Critics Circle Award, nominert til Oscar og Golden Globe
1976 Alarm på Nord-Ekspressen Herman Kaplan
1977 The Godfather Saga Hyman Roth Miniserie
1978 The Last Tenant Frank TV-film
1979 Loven er lik for alle Bestefar Sam
Med ryggen mot veggen David Rosen
La oss robbe banken Willie Vant Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle på Filmfestivalen i Venezia
1981 Operasjon nynazist Morton Weisman TV-film

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Strasberg, Lee (1987). A Dream of Passion: The Development of the Method. Little, Brown. 

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Film/Teaterstykke Resultat
1963 Tony Award Beste produsent Strange Interlude Nominert
1974 New York Film Critics Circle Award Beste mannlige birolle Gudfaren 2 3. plass
1975 Oscar Beste mannlige birolle Gudfaren 2 Nominert
Golden Globe Mest lovende nykommer – Mann Gudfaren 2 Nominert
1977 Stjerne på Hollywood Walk of Fame 6757 Hollywood Blvd. Vant
1980 Filmfestivalen i Venezia Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle La oss robbe banken Vant

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Gussow, Mel (18. februar 1982). «Lee Strasberg of Actors Studio Dead». The New York Times. 
  2. ^ a b c Vespa, Mary (13. desember 1976). «He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method». People. 
  3. ^ Carnicke, Sharon Marie (2008). Stanislavsky in Focus: An Acting Master for the Twenty-First Century. Routledge. s. 45. ISBN 978-1135974497. 
  4. ^ a b c d «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films». The Telegraph. 18. februar 1982. 
  5. ^ a b Banham, Martin (1995). The Cambridge Guide to Theatre. Cambridge University Press. s. 456. ISBN 978-0521434379. 
  6. ^ a b Bloom, Ken (2007). The Routledge Guide to Broadway. Taylor & Francis. s. 94. ISBN 978-0415973809. 
  7. ^ McNulty, Charles (22. november 2009). «Domestic drama: Lee Strasberg's family continues the legacy of instruction, despite some friction». Los Angeles Times. 
  8. ^ «Drama Coach Strasberg Dies». The Miami News. 1. mai 1966. 
  9. ^ «Lee Strasberg dies - Feb 17, 1982». History. 
  10. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 293. ISBN 978-0879517182. 
  11. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 288. ISBN 978-0879517182. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]