Lee Strasberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lee Strasberg
Født Israel Strassberg
17. november 1901
Budzanów, Østerrike-Ungarn
Død 17. februar 1982 (80 år)
New York City, New York, USA
Ektefelle
Barn
Yrke Teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller, skuespillerinstruktør
Aktive år 1925–1982
IMDb IMDb

Lee Strasberg (født Israel Strassberg 17. november 1901, død 17. februar 1982) var en amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør. Han ble født i Østerrike-Ungarn, men immigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting. Strasberg døde 80 år gammel av hjerteinfarkt.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Israel Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn (nå Budaniv i Ukraina).[1] Da han var sju år gammel immigrerte han med familien til USA, der de bosatte seg på Lower East SideManhattan. En av Strasbergs brødre døde under spanskesyken i 1918.[2] Strasberg sluttet på high school av økonomiske årsaker.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Strasberg ble skuespiller i Chrystie Street Settlements dramagruppe og begynte å bruke navnet I. Lee Strasberg, senere bare Lee Strasberg.[4] Han studerte skuespill under Richard Boleslawski, som hadde studert under den russiske skuespillerinstruktøren Konstantin Stanislavskij.[1] Strasberg hadde sin profesjonelle debut som skuespiller i Processional, produsert av Theater Guild, i 1925.

I 1931 grunnla Strasberg, Harold Clurman og Cheryl Crawford Group Theatre, som var inspirert av Stanislavskijs Moskva kunstnerteater.[5] Teaterkollektivet inkluderte blant andre Elia Kazan, Stella Adler, Franchot Tone, Robert Lewis, John Garfield, Morris Carnovsky, Phoebe Brand, Lee J. Cobb og Ruth Nelson.[6] I 1934 oppstod det intern splid da Adler, etter å ha studert med Stanislavskij i Paris, kunne opplyse at han hadde forkastet sitt tidligere fokus på skuespillerens indre følelsesliv, til fordel for en mer handlingsbasert teknikk.[5] Adler mente at Strasberg feiltolket Stanislavskij, og spliden fortsatte til Strasberg trakk seg ut av Group Theatre i 1937.[6]

I 1947 opprettet Kazan, Lewis og Crawford Actors Studio, som Strasberg ble tilknyttet ett år senere.[1] Fra 1951 og frem til sin død var han kunstnerisk leder for organisasjonen.[7] Skuespillere som Al Pacino, Geraldine Page, Ben Gazzara, Patricia Neal, James Dean, Celeste Holm, Eli Wallach, Jane Fonda, Marilyn Monroe, Robert De Niro og Sally Field fikk opplæring av Strasberg.[4] I 1966 startet han Actors Studio West i Los Angeles og i 1969 startet han Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles. Strasberg regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting.[1]

Strasberg spilte også selv i noen filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth i Gudfaren 2 (1974). Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fra organisert kriminalitet, som hadde slått seg ned i Miami og blitt overhodet for kriminelle aktivitetet på Cuba. I løpet av filmen pådrar han seg Michael Corleones vrede, spilt av Strasberg tidligere student Pacino. Strasberg ble Oscar-nominert for rolletolkningen sin, men Robert DeNiro, som også hadde vært en av hans studenter, vant. Strasberg spilte også blant annet i filmene Alarm på Nord-Ekspressen (1976) og La oss robbe banken (1979).

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Strasberg var gift med skuespillerinnen Nora Krecaun fra 1926 til hennes død av kreft tre år senere.[2] I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Miller. Paret fikk barna Susan og John sammen.[4] I 1966 døde Paula av hjerteinfarkt.[8] Strasbergs tredje kone var skuespillerinnen Anna Mizrahi. Paret fikk barna David og Adam sammen.[2]

Strasberg ble amerikansk statsborger i 1936.[9] Da Marilyn Monroe, en elev hos Strasberg, døde i 1962, arvet han alle hennes personlige eiendeler, samt størstedelen av dødsboet.[10] Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen.[11] Strasberg døde 17. februar 1982 i New York av hjerteinfarkt.[4] Han er gravlagt på Westchester Hills Cemetery.

Verk[rediger | rediger kilde]

Arbeid på Broadway[rediger | rediger kilde]

Notat: Alle oppsetningene er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert.

  • Four Walls (1927) – Skuespiller
  • The Vegetable (1929) – Regissør
  • Red Rust (1929) – Skuespiller
  • Green Grow the Lilacs (1931) – Skuespiller
  • The House of Connelly (1931) – Medregissør
  • 1931 (1931) – Regissør
  • Success Story (1932) – Regissør
  • Men in White (1933) – Regissør
  • Gentlewoman (1934) – Regissør
  • Gold Eagle Guy (1934) – Regissør
  • Paradise Lost (1935) – Produsert av Group Theatre
  • Case of Clyde Griffiths (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Johnny Johnson (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Many Mansions (1937) – Regissør
  • Golden Boy (1937) – Produsert av Group Theatre
  • Roosty (1938) – Regissør
  • Casey Jones (1938) – Produsert av Group Theatre
  • All the Living (1938) – Regissør
  • Dance Night (1938) – Regissør
  • Rocket to the Moon (1938) – Produsert av Group Theatre
  • The Gentle People (1939) – Produsert av Group Theatre
  • Awake and Sing! (1939), Nyoppsetning – Produsert av Group Theatre
  • Summer Night (1939) – Regissør
  • Night Music (1940) – Produsert av Group Theatre
  • The Fifth Column (1940) – Regissør
  • Clash by Night (1941) – Regissør
  • A Kiss for Cinderella (1942), Nyoppsetning – Regissør
  • R.U.R. (Rossum's Universal Robots) (1942), Nyoppsetning – Regissør
  • Apology (1943) – Regissør og produsent
  • South Pacific (1943, ingen relasjon Broadway-musikalen South Pacific) – Regissør
  • Skipper Next to God (1948) – Regissør
  • The Big Knife (1949) – Regissør
  • The Closing Door (1949) – Regissør
  • The Country Girl (1950) – Medprodusent
  • Peer Gynt (1951), Nyoppsetning – Regissør
  • Strange Interlude (1963), Nyoppsetning – Produsert av Actors Studio (Mednominert til Tony Award for beste produsent av teaterstykke)
  • Marathon '33 (1963) – Produksjonsveileder
  • Tre søstre (1964), Nyoppsetning – Regissør, produsert av Actors Studio

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Film og fjernsyn
År Tittel Rolle Notater
1937 Alt for kjærligheten Pat Ukreditert
1953 China Venture Patterson
1974 Gudfaren 2 Hyman Roth 3. plass New York Film Critics Circle Award, nominert til Oscar og Golden Globe
1976 Alarm på Nord-Ekspressen Herman Kaplan
1977 The Godfather Saga Hyman Roth Miniserie
1978 The Last Tenant Frank TV-film
1979 Loven er lik for alle Bestefar Sam
Med ryggen mot veggen David Rosen
La oss robbe banken Willie Vant Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle på Filmfestivalen i Venezia
1981 Operasjon nynazist Morton Weisman TV-film

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Strasberg, Lee (1987). A Dream of Passion: The Development of the Method. Little, Brown. 

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Film/Teaterstykke Resultat
1963 Tony Award Beste produsent Strange Interlude Nominert
1974 New York Film Critics Circle Award Beste mannlige birolle Gudfaren 2 3. plass
1975 Oscar Beste mannlige birolle Gudfaren 2 Nominert
Golden Globe Mest lovende nykommer – Mann Gudfaren 2 Nominert
1977 Stjerne på Hollywood Walk of Fame 6757 Hollywood Blvd. Vant
1980 Filmfestivalen i Venezia Pasinettiprisen for beste mannlige hovedrolle La oss robbe banken Vant

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Gussow, Mel (18. februar 1982). «Lee Strasberg of Actors Studio Dead». The New York Times. 
  2. ^ a b c Vespa, Mary (13. desember 1976). «He Befriended Monroe, He Scolds Pacino, He Makes Burstyn Cry: It's Lee Strasberg of the Method». People. 
  3. ^ Carnicke, Sharon Marie (2008). Stanislavsky in Focus: An Acting Master for the Twenty-First Century. Routledge. s. 45. ISBN 978-1135974497. 
  4. ^ a b c d «Lee Strasberg dies; called guiding force in stage and films». The Telegraph. 18. februar 1982. 
  5. ^ a b Banham, Martin (1995). The Cambridge Guide to Theatre. Cambridge University Press. s. 456. ISBN 978-0521434379. 
  6. ^ a b Bloom, Ken (2007). The Routledge Guide to Broadway. Taylor & Francis. s. 94. ISBN 978-0415973809. 
  7. ^ McNulty, Charles (22. november 2009). «Domestic drama: Lee Strasberg's family continues the legacy of instruction, despite some friction». Los Angeles Times. 
  8. ^ «Drama Coach Strasberg Dies». The Miami News. 1. mai 1966. 
  9. ^ «Lee Strasberg dies - Feb 17, 1982». History. 
  10. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 293. ISBN 978-0879517182. 
  11. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia. The Overlook Press. s. 288. ISBN 978-0879517182. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]