Hopp til innhold

Latterugle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Latterugle
Foto: Museum of New Zealand, 2015
Nomenklatur
†Ninox albifacies
(Gray, 1844)
Synonymi
Sceloglaux albifacies
Athene albifacies Gray, 1844
Populærnavn
latterugle
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
FamilieUglefamilien
SlektNinox
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 2.3
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigAvhengig av lokale tiltak

EX — Utryddet
BirdLife International (2024)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, tørre steinete områder; skog
Utbredelse: endemisk til New Zealand

Latterugle (†Ninox albifacies) er en nå utdødd monotypisk rovfugl i slekten Ninox og inngår i uglefamilien (Strigidae). Arten var endemisk til New Zealand og døde trolig ut omkring år 1950 eller kanskje noe senere.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Arten ble opprinnelig beskrevet som Athene albifacies av den britiske zoologen George Robert Gray i 1844.[2] Den var i en tid plassert i den monotypiske slekten Sceloglaux, og antatt å være nært beslektet med Uroglaux og Ninox.[3] Wood et al. (2017) synonymiserte Sceloglaux med Ninox og anbefalte at latterugla heretter skulle omtales som Ninox albifacies,[4] noe stadig flere nå anerkjenner som en korrekt klassifisering av den nå utdødde arten.[3][1]

Geografisk variasjon er usikker, og størrelsesforskjeller kan ha vært klinale. Bestanden på Nordøya ble imidlertid noen ganger anerkjent som underarten rufifacies, men latterugla regnes i dag for å ha vært monotypisk.[3]

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Latterugla ble cirka 38–47 cm lang og veide omkring 600 g.[3]

Dette var en mellomstor, terrestrisk ugle med bredt hode, korte vinger, lang hale og lange ben. Pannen, sidene av hodet og halsen var gråhvit med svarte fjærskaft; ansiktsmasken var hvit til lys rødbrun, tydelig men med uklart definerte kanter; oversiden var rødbrun, stripet mørkebrun, med hvitaktige til okerfargede fjærkanter; skulderfjær og vingedekkere var mørkebrune, stripet og flekket i gulhvitt; halen var mørkebrun, med gulhvite bånd; undersiden var dyp okerfarget, bredt stripet mørkebrun; nebbet var grålig hornfarget; øynene var svært mørkerød-brune eller hasselnøttbrune; tarsene var fjæret og lys okerfarget; tærne var lysebrune og dekket av mørke hår. Ungfugler er ikke beskrevet.[3]

Arten forekom tidligere hovedsakelig i den sørlige halvdelen av Nordøya i områder med lavere nedbør, på Sørøya øst for Søralpene, men også langt inn i fjellene, samt på Stewart Island.[3] Habitatet besto av steinete daler og klipper i åpent landskap og temperert skog; også krattskog og skogkanter.[3]

Latteruglas hovedrop var et høyt, gjentatt coo-ee eller kee-wee, mens latterropet (som er opphavet til det norske populærnavnet) var et langtrukket cack-cack-cack.[3]

Dietten besto av meitemark (Lumbricidae), insekter og små virveldyr som fugler, flaggermus, gnagere, frosker og øgler. Det antas at den jaktet hovedsakelig på bakken, men også fra lave busker og de nedre delene av trær. Den var annsynligvis natt- og skumringsaktiv.[3]

Hekkebiologien er lite kjent. Egglegging skjedde sent i august–oktober. Reiret ble lagt til en tørr sprekk mellom steiner eller under store steinblokker, og hulrommet kunne være foret med tørt gress, starr, og røtter med mer. Vanligvis la hunnen to egg, som ble ruget av henne. Ungen klekket med grov, gulhvit dun.[3]

Latterugla var ikke uvanlig inntil første halvdel av det 19. århundre. Den ble først observert i 1840-årene, men sjelden fra 1880-årene og framover, etter at europeerne bosatte seg på øyene.[3] Observasjoner ble rapportert fram til 1950 og eggfragmenter ble funnet på Sørøya (Canterbury) i 1960.[3] Leilighetsvise rapporter fra Stewart Island (1970-tallet) og Sørøya (1980-tallet) har ikke blitt bekreftet i ettertid.[3] Trolig ble den utryddet som følge av habitatetforringelser og introduserte rovdyr (mårdyr og huskatter), sammen med menneskelig aktivitet og kanskje beiting og brenning av mark.[3]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[5] Norske navn på artene følger Artsdatabanken.[6][7][8] Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b BirdLife International. 2024. Ninox albifacies. The IUCN Red List of Threatened Species 2024: e.T22689496A246178545. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2024-2.RLTS.T22689496A246178545.en. Accessed on 07 May 2025.
  2. ^ Richardson, John, Gray, John Edward, Ross, James Clark, Erebus (Ship)., & Terror (Ship). (1844). The zoology of the voyage of the H.M.S. Erebus & Terror, under the command of Captain Sir James Clark Ross, during the years 1839 to 1843.  By authority of the Lords Commissioners of the Admiralty. E. W. Janson. https://doi.org/10.5962/bhl.title.7364
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n Olsen, P.D. (2022). Laughing Owl (Ninox albifacies), version 1.1. In Birds of the World (P. Pyle and N. D. Sly, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.lauowl1.01.1
  4. ^ Jamie R. Wood, Kieren J. Mitchell, R. Paul Scofield, Vanesa L. De Pietri, Nicolas J. Rawlence, Alan Cooper, Phylogenetic relationships and terrestrial adaptations of the extinct laughing owl, Sceloglaux albifacies (Aves: Strigidae), Zoological Journal of the Linnean Society, Volume 179, Issue 4, 1 April 2017, Pages 907–918, https://doi.org/10.1111/zoj.12483
  5. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  8. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Latterugle&oldid=25124431»